Redigerer Erling Bjørnson (avsnitt)

== Liv og arbeid ==
[[Fil:Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson sammen med barna, ca 1898 (4431861757).jpg|thumb|left|[[Karoline Bjørnson|Karoline]] (1835–1934) og [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910) ca. 1898, med barna (bak fra venstre) [[Dagny Sautreau]] (1876–1974), [[Bjørn Bjørnson]] (1859–1942),  [[Einar Bjørnson]] (1864–1942), Erling Bjørnson (1868–1959) og [[Bergliot Ibsen]] (1869–1953).{{Byline|[[Ludvig Forbech]]/[[Nasjonalbiblioteket]] bildesamling}}]]
Erling Bjørnson var yngste sønn av dikteren [[Bjørnstjerne Bjørnson]] (1832–1910) og [[Karoline Bjørnson]] (1835–1934). Han vokste opp i Gausdal, der faren i 1874 hadde kjøpt gården [[Aulestad]]. Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson fikk seks barn: [[Bjørn Bjørnson]] (1859–1942), [[Einar Bjørnson]] (1864–1942), Erling Bjørnson (1868–1959), [[Bergliot Ibsen|Bergliot Bjørnson]] (1869–1953), Dagny Bjørnson (1871–1872)  og [[Dagny Bjørnson]] (1876–1974). Bjørnson hadde to døtre ved navn Dagny, den første døde ett år gammel, og den neste ble født 1876.

I 1887/88 tok Erling Bjørnson jordbruksutdanning ved [[Jønsberg landbruksskole]] i [[Romedal]], og to år seinere, 4. april 1890, tok han over gårdsdriften på Aulestad. I sin brukstid forbedret han gården kraftig, bygde nye hus og fordoblet det dyrkede [[areal]]et.<ref name="fl_1960_1" /> Faren måtte imidlertid ta gården tilbake i 1901 da sønnen ikke maktet å drive den.

Erling Bjørnson ble i 1890 gift med Anna Thora Vestad (1869–1955) fra [[Ringebu]], født på gården [[Bjølstad]] i [[Heidal]]. Anna Thora var datter av John Mæhlum og Anne Bjølstad, født Holen, og vokste opp på nedre Vestad i Ringebu.<ref>Aaby, Halvor (2016): ''Ringebu. Heim og folk'' band 4, s. 232.</ref> Erling og Anna Thora fikk fire barn, men ble skilt i 1898. Erling ble senere gift med danske Tekla Jensen (1869–1948), som var datter av Bjørnstjerne Bjørnsons gode venn [[Harald Jensen (brennevinsfabrikant)|Harald Jensen]]; Erling og Tekla Bjørnson fikk etter hvert sønnen Harald.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/01101378095/tekla-bjornson-harald|tittel=Tekla Jensen Bjørnson med sønnen Harald, 1910.|besøksdato=2021-01-28|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no|forlag=|sitat=}}</ref>

===Politiker===  
Bjørnson var politisk aktiv i hjembygda, og satt fra 1925 til 1931 som medlem av [[herredsstyre]]t i [[Østre Gausdal]]. Også på 1890-tallet skal han ha vært herredsstyremedlem, dessuten var han en periode formann i [[fattigvesen|fattigstyret]]. Innenfor bondebevegelsen hadde Bjørnson mange tillitsverv; han var landsstyremedlem i [[Bondelaget]] og formann i kretslaget i Søndre Gudbrandsdalen. Han skreiv også mange artikler om landbruksspørsmål i avisene.<ref name="nsd10328" />

Fra 1934 til den tyske okkupasjonen var Bjørnson Bondeparti-representant for [[Oppland]] på Stortinget, etter at han fra 1931 hadde vært suppleant. I perioden 1934–1936 var han medlem av [[Justiskomiteen]], og i perioden 1937–1940 av [[Finans- og tollkomiteen]].<ref name="nsd10328" /> Trass i til dels ulike politiske sympatier var han en god venn av Arbeiderdemokratenes stortingsmann [[Alf Mjøen]] fra [[Gjøvik kommune|Gjøvik]]. I 1931 var begge blant gjestene i rasehygienikeren [[Jon Alfred Mjøen]]s jubileumsfest for [[Vinderen Laboratorium]]. Fem år seinere samarbeidet Bjørnson og Alf Mjøen også politisk, da de foreslo den tyske rasebiologen [[Alfred Ploetz]] som kandidat til [[Nobels fredspris]], sannsynligvis med Jon Alfred Mjøen som aktiv bakmann.<ref>{{Kilde www|url=https://www.apollon.uio.no/artikler/2000/rasehygiene.html|tittel=Rasehygiene ... en fredssak?|besøksdato=2021-01-28|forfattere=Johan L. Tønnesson|dato=2012-02-01|fornavn=|etternavn=|fornavn2=|etternavn2=|språk=no|verk=www.apollon.uio.no|forlag=Apollon|sitat=}}</ref> I mai [[1934]] var Bjørnson saksordfører for steriliseringsloven som Stortinget vedtok mot én stemme ([[Gjert E. Bonde]]s stemme), en lov som åpnet for [[tvangssterilisering]]er.<ref name="digibok_2008021100062" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1934&paid=8&wid=a&psid=DIVL248&pgid=a_0187|tittel=Referat fra stortingsforhandlingene 9. mai 1934 : Lov om sterilisering|besøksdato=2021-01-28|forfattere=|dato=|verk=www.stortinget.no|forlag=Stortinget|sitat=}}</ref>

=== Andre verdenskrig ===
Under krigen ble Bjørnson et svært aktivt medlem av NS.

Bjørnson-brødrene hadde bodd deler av oppveksten i Tyskland, men de hadde svært ulikt syn på [[Hitler]] og [[nasjonalsosialismen]]. Broren Bjørn var jødisk gift, og holdt appeller mot nazismen, mens den nest yngste, Einar Bjørnson, var passivt medlem i NS.

Erlings datter, Aslaug Bjørnson,<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/01101378121/aslaug-bjornson-barneportrett|tittel=Aslaug Bjørnson, gift Braadland (1893-1984), datter av  Erling Bjørnson.  Fotografering 1897 - 1900|besøksdato=2021-01-28|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no|forlag=|sitat=}}</ref> ble i 1947 idømt seks måneders [[fengsel]] for å ha vært kretsleder for Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon (NSK) i Sør-Gudbrandsdal og deretter redaksjonssekretær i NSK-organet ''Heim og Ætt'' sammen med [[Olga Bjoner]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Aulestads besværlige arv: «Godviljens høvdingsete» og «nazireir»|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02|url=https://www.idunn.no/ht/2018/04/aulestads_besvaerlige_arv_godviljens_hoevdingsete_og_nazi|dato=2018|fornavn=Marianne|etternavn=Egeland|serie=04|språk=no-NO|bind=97|sider=297–315|issn=1504-2944|besøksdato=2021-01-28}}</ref> Aslaug slapp å sone på grunn av dårlige nerver. Av hennes fire barn var datteren Bergljot Bjørnson Braadland<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011012272198/braadland-oldebarn|tittel=Aslaug Bjørnson, gift Braadland (1893-1984), datter av  Erling Bjørnson.  Fotografering 1897 - 1900|besøksdato=2021-01-28|forfattere=|dato=|språk=nb|verk=digitaltmuseum.no|forlag=|sitat=}}</ref> aktiv i NS og [[angiver]] som lot [[statspolitiet]] vite at en av beboerne på pensjonatet som hun og moren bodde på, lyttet til [[BBC]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.klikk.no/historie/nazisten-pa-aulestad-6885575|tittel=Nazisten på Aulestad|besøksdato=2021-01-28|forfattere=|dato=2020|fornavn=Hans Petter|etternavn=Treider|fornavn2=|etternavn2=|fornavn3=|etternavn3=|språk=no|verk=Vi Menn via www.klikk.no|forlag=|sitat=Bjørnstjerne Bjørnsons sønn brukte «Ja vi elsker» i nazi-propaganda, og var overbevist om at faren ville vært en stor beundrer av Hitler. Da 2. verdenskrig var over, ble Erling Bjørnson dømt til ti års fengsel for landssvik. Men sone dommen, slapp han.}}</ref>

Samlet bidro dette til å skape et inntrykk av at hele Bjørnson-familien støttet NS, spesielt fordi Erling var en mye brukt [[agitator]], ikke minst i radio.<ref name="digibok_2010113005006" /> I 1944 skreiv han en artikkel i ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]'', der han postulerte at faren ville ha vært NS-mann om han hadde levd. Erlings propagandavirksomhet ble drevet med Aulestad som base.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/humaniora-museumsviten/bjornstjerne-bjornsons-hjemsted-var-nazi-propagandasentral-under-krigen/1272054|tittel=Bjørnstjerne Bjørnsons hjemsted var nazi-propagandasentral under krigen|besøksdato=2023-10-28|dato=2018-12-24|fornavn=Bård|etternavn=Amundsen|språk=nb-NO|verk=forskning.no}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Aulestads besværlige arv: «Godviljens høvdingsete» og «nazireir»|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-2944-2018-04-02|dato=2018-11-21|fornavn=Marianne|etternavn=Egeland|serie=|språk=no|bind=97|hefte=4|sider=297–315|issn=0018-263X|besøksdato=2023-10-28}}</ref>

=== Etter krigen ===
Erling Bjørnson ble i 1946 dømt til ti års [[fengsel]], men sonet svært lite av straffen, begrunnet med hans sviktende helse.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/a/1272054|tittel=Bjørnstjerne Bjørnsons hjemsted var nazi-propagandasentral under krigen|besøksdato=2021-01-28|dato=2018-12-24|fornavn=Bård|etternavn=Amundsen|språk=no|verk=forskning.no}}</ref><ref name=":0" />

I 1959 døde Erling Bjørnson, og ble gravlagt på [[Follebu kirke]]gård.