Redigerer Erik Seiersæl (avsnitt)

== Seier over Styrbjørn ==
Ifølge sagaen hadde Eriks bror Olof en sønn, [[Styrbjørn Sterke]], som trolig var en [[høvding]] i [[Skåne]] og hevdet sin fars rett til tronen. Da Erik vegret seg for å godkjenne dette, trakk Styrbjørn seg sørover og hærtok [[Jomsvikingene]]s borg i [[Wolin]] som den danske jarlen [[Palnatoke]] styrte, etter å ha blitt fordrevet av den danske kongen [[Harald Blåtann]]. Den danske kongen var takknemlig for den unge svenskens dåd, som gjorde at han fikk tilnavnet «Sterke», og Harald Blåtann utstyrte ham med flerfoldige skip og menn.

Med denne hæren seilte Styrbjørn ca. år [[985]] mot [[Uppland]] for å avsette og fjerne Erik. Ved [[Fyrisån]]s munning satte han fyr på skipene for å hindre sine menn i å flykte. Alternativene var seier eller død. Danskene dro heller hjem. Styrbjørn mistet likevel ikke motet, men møtte Eriks hær i [[slaget ved Fyrisvollene]] ([[norrønt]]: ''Fýrisvellir'') utenfor [[Gamle Uppsala]] i [[Uppland]]. Salget raste i tre dager inntil Styrbjørn Sterke stupte, og Erik sto igjen som seierherre. Det var etter dette veldige slaget at Erik fikk tilnavnet «Seiersæl».<ref name=snl/>

Antagelig grunnla Erik byen [[Sigtuna]] som fortsatt eksisterer, og hvor de første svenske mynter ble preget for hans sønn og etterfølger på tronen, [[Olof Skötkonung]].