Redigerer Eric Hobsbawm (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidlig liv og utdannelse ===
Hobsbawm ble født i [[Alexandria]] som sønn av Leopold Percy Hobsbaum (født Obstbaum), en kjøpmann fra Londons [[East End (London)|East End]] av [[Polen|polsk]]-[[Jøder|jødisk]] avstamning,<ref name="New York Times 1 October 2012">Grimes, William (1. oktober 2012): [http://www.nytimes.com/2012/10/02/arts/eric-hobsbawm-british-historian-dies-at-95.html?pagewanted=all&_r=0 «Eric J. Hobsbawm, Marxist Historian, Dies at 95»]. ''The New York Times''.</ref> og Nelly Hobsbaum (født Grün), som var fra en [[Østerrike|østerriksk]]-[[Jøder|jødisk]] middelklassefamilie. Han tilbrakte sin tidligste barndom i Wien og Berlin etter at familien utvandret fra Egypt. En administrativ feil ved fødselen endret hans etternavn fra ''Hobsbaum'' til ''Hobsbawm''.<ref name="Guardian 14 September 2002" /> Selv om familien bodde i tyskspråklige land, snakket hans foreldre engelsk til ham og hans yngre søster Nancy.

IHobsbawm var tolv år da hans far døde, og tolvåringen begynte å bidra til familiens underhold som ''[[au pair]]'' og veileder i engelsk språk.{{tr}} Da moren døde i 1931, ble han selv og søsteren Nancy adoptert av sin mors søster og sin onkel på farssiden, Sidney, som hadde giftet seg og hadde en sønn ved navn Peter.{{tr}}

Hobsbawm studerte ved [[gymnas]]et ''Prinz Heinrich Gymnasium'' i Berlin (i dag kalt for Friedrich List-skolen) da [[Hitler]] kom til makten i 1933. Samme året flyttet familien til London, hvor Hobsbawm begynte på St Marylebones videregående skole (nå nedlagt).<ref name="Guardian 14 September 2002">Jaggi, Maya (14. september 2002): [http://www.guardian.co.uk/books/2002/sep/14/biography.history «A Question of Faith»]. ''The Guardian''.</ref>

Hobsbawm begynte å studere ved ''[[King's College (Cambridge)|King's College]]'' ved ''[[University of Cambridge]]'' i 1936,<ref>''Economist magazine'', 6. oktober 2012, s. 108</ref> hvor han ble valgt inn i «Cambridge-apostlene», en studentforening, og han mottok sin [[doktorgrad]] (ph.d.) i historie for sin avhandling om [[Fabian Society]], en britisk intellektuell sosial reformbevegelse som fremmer [[sosialist]]iske idéer innenfor rammene av [[parlamentarisme]] og [[demokrati]], framfor [[revolusjon]]. Under andre verdenskrig tjenestegjorde han i [[British Army|den britiske hæren]], først i ingeniørtroppen (''Royal Engineers'') og deretter i instruksjonstroppen (''Royal Army Educational Corps'').

=== Ekteskap og barn ===
Hobsbawms første ekteskap var med Muriel Seaman i 1943, men de ble skilt i 1951.<ref name="New York Times 1 October 2012" /> Hans andre ekteskap var med Marlene Schwarz som han fikk to barn med, Julia Hobsbawm og Andy Hobsbawm. Hobsbawm hadde også en sønn utenfor ekteskap, Joshua Bennathan.<ref name="New York Times 1 October 2012" /><ref>[http://www.thejc.com/arts/arts-interviews/26016/interview-joss-bennathan Interview: Joss Bennathan] {{Wayback|url=http://www.thejc.com/arts/arts-interviews/26016/interview-joss-bennathan |date=20160310185635 }}, ''The Jewish Chronicle Online'', John Nathan, 14. januar 2010,</ref>

=== Akademisk liv ===
I 1947 ble Hobsbawm foreleser i historie ved Birkbeck. Han ble [[dosent]] i 1959 og professor i 1970 og fram til 1982. Han var professor emeritus i historie fra 1982. Mellom 1949 og 1955 var han ''fellow'' ved [[King's College (Cambridge)|King's College]] ved [[University of Cambridge]].<ref name="Guardian 14 September 2002" />

Hobsbawm snakket om den svakere utgaven av amerikansk [[mccarthyisme]] som tok sitt grep på Storbritannia, og påvirket marxistiske akademikere: «du fikk ikke en forfremmelse på ti år, men ingen kastet deg ut.»<ref name="Ascherson 1994">Ascherson, Neil (2. oktober 1994): [http://www.independent.co.uk/opinion/profile-the-age-of-hobsbawm-the-peoples-historian-is-turning-his-long-gaze-to-a-short-century-says-neal-ascherson-1440380.html «Profile: The age of Hobsbawm»]. ''The Independent on Sunday''.</ref> Hobsbawm ble også nektet et lektorat ved Cambridge av politiske fiender, og gitt at han også ble blokkert for en tid fra et professorat ved Birkbeck av samme årsaker, snakket han om sin gode skjebne som ga ham en posisjon ved Birkbeck i 1948 ''før'' [[den kalde krigen]] virkelig tok av.<ref name="Ascherson 1994" />

Hobsbawm bidro å etablere det akademiske tidsskriftet ''Past & Present'' i [[1952]].<ref name="Ascherson 1994" />
Han var gjesteprofessor ved [[Stanford University|Stanford]] på 1960-tallet. I 1970 ble utnevnte som professor og i 1978 ble han fellow ved [[British Academy]]. Han ble valgt som utenlandsk æresmedlem av [[American Academy of Arts and Sciences]] i 1971, og ble fellow av [[Royal Society of Literature]] i 2006.<ref>[http://www.amacad.org/publications/BookofMembers/ChapterH.pdf «Book of Members, 1780–2011: Chapter H»] (PDF). ''American Academy of Arts and Sciences''. s. 277.</ref>

Han trakk seg tilbake i 1982, ble værende som gjesteprofessor ved [[The New School for Social Research]], et universitet i Manhattan, mellom 1984–1997. Han var flerspråklig og snakket [[tysk]], [[engelsk]], [[fransk]], [[spansk]] og [[italiensk]] flytende, og leste i tillegg [[portugisisk]] og [[katalansk]].<ref name="Guardian 14 September 2002" />