Redigerer Eremitageslottet (avsnitt)

== Historie ==
Da Christian V var kronprins hadde han besøkt [[Ludvig XIV av Frankrike]] og deltatt i hans parforsejakter. Dette var en jaktform hvor jegere til hest og med hunder forfulgte en [[kronhjort]] til den var utmattet og ikke lenger i stand til å løpe. Deretter holdt hundene hjorten fast og den fornemste jaktdeltageren drepte byttet med et sverd eller spyd.<ref name=verdensarv/>
[[Fil:Prospect af Eremitagen af Michael Keyl mp002781.jpg|mini|venstre|
Prospekt av Eremitagen av den tyske kobberstikkeren Michael Keyl fra 1745–1749. Utgjør tavle 60 i [[Laurids de Thurah]]s ''[[Den Danske Vitruvius]]'' fra 1749. Fra [[Det Kongelige Bibliotek]].]]
[[Fil:Sjælland 09 Eremitagen SV 1866.jpg|mini|venstre|Eremitageslottet 1865-67 av [[Ferdinand Richardt]].]]
[[Fil:Klampenborg Hermitage, Copenhagen, Denmark.jpg|mini|venstre|Eremitageslottet mellom 1890 og 1900. [[Fotokrom]] fra [[Library of Congress]]]]
I januar 1670 døde Christian Vs far, [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] og Christian tok over den dansk-norske tronen. Samme år tok han initiativ til å utvide og gjerde inn Dyrehaven slik at han kunne drive jakt i området. Dette medførte at befolkningen ble tvangsflyttet og landsbyen Stokkerup lagt ned. 
[[Fil:Eremitageslottet02.jpg|mini|Takdekorasjonen i spisesalen.{{foto|Toxophilus}}]]
[[Fil:Eremitageslottet01.jpg|mini|Trapperommet på Erimitageslottet. Flisene med jaktmotiv er malt for hånd og fremstilt i Danmark.{{foto|Toxophilus}}]]

=== Den første Eremitagen ===
I 1694 fikk Christian V reist et lysthus på tomten til en av de nedlagte gårdene i Stokkerup. Det var et bindingsverkhus på 90 kvadratmeter over en kjeller.
<ref name=Eremitageslottet21>''Eremitageslottet'' side 21</ref> Her var det spisesal og kongen hadde sitt eget kabinett og i kjelleren var det blant annet stue og kjøkken. Christian V omtaler stedet som «Heremitagen udi Dyrehaffuen» i et dagboknotat fra 1696.<ref name=Eremitageslottet22>''Eremitageslottet'' side 22</ref>
Bak dette prosjektet sto arkitekt [[Hans van Steenwinckel den yngste]].
Imidlertid opptrer [[Ole Rømer]]s navn også flere ganger i regnskapene. Det var Rømer som konstruerte det første eremitagebordet som var en integrert del av bygningen.<ref name=Eremitageslottet22/>

Også [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]], Christian Vs sønn, brukte Eremitageslottet med jevne mellomrom. Han gjorde eremitagebordet kjent i Europa; både [[August II av Polen]] og [[Peter I av Russland]] var på besøk og deltok i jakt i Dyrehaven og begge fikk senere anlagt lysthus med eremitagebord.
<ref name=Eremitageslottet28>''Eremitageslottet'' side 28</ref><ref name=Eremitageslottet29>''Eremitageslottet'' side 29</ref>

=== Christian VIs jaktslott ===
Da [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] overtok tronen etter faren Frederik IV i 1730 fikk han bygningen satt i stand av [[Johan Cornelius Krieger]] året etter.<ref name=Eremitageslottet70>''Eremitageslottet'' side 70</ref>
Kongen startet det som skulle ha blitt en omfattende restaurering under ledelse av Laurids de Thurah i 1734. Etter at håndverkerne kom i gang med arbeidet samme år viste det seg snart at den var i svært dårlig stand og det ble besluttet å rive den til fordel for et nytt bygg.

Christian VI kom ikke til å benytte slottet i særlig grad, han opphevet også parforsejakten. Da hans sønn, [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik V]], ble konge som 23-åring gjenopplivet han parforsejakten og den medfølgende festivitas på slottet. Aktivitetene fortsatte under [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]], mens [[Johann Friedrich Struensee|Struensee]] hadde den reelle makten i kongeriket. 

Som kronprins var [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] ofte på jakt i Dyrehaven, som regel sammen med den unge prins Christian Frederik, den senere [[Christian Frederik|Christian VIII]], og slottet var ofte rammen om disse jaktene. Imidlertid satte engelskmennenes invasjon og [[Slaget om København (1807)|beleiring av København]] en stopper for festlighetene. Engelskmennene tok for seg både av Dyrehavens hjorter og skogen, akkurat som slottet ofte huset de ubudne gjestene.

Etter [[Kielfreden|freden i Kiel]] endret Frederik VI bruken av Dyrehaven. Kongen ble mer militaristisk innstilt og Eremitagesletten ble benyttet til store tropperevyer og militærøvelser. Slottet var i bruk igjen, men nå til frokoster for kongen og militærfolk i forbindelse med øvelsene.

Da Christian VIII ble konge i [[1839]] ble jakten tatt opp igjen og Eremitagen ble i den forbindelse igjen brukt til selskapelighet. Som noe nytt i tiden ble slottet sentrum for store forsamlinger og møter.

Etter at [[Frederik VII av Danmark|Frederik VII]] overtok som konge i 1848 
ble stedet ofte brukt til politiske møter og det ble avholdt statsråd der. [[Tronfølgeloven]] av [[31. juli]] [[1853]] ble underskrevet på slottet og den første store grunnlovsfesten ble avholdt den [[5. juni]] [[1854]].