Redigerer Equinor (avsnitt)

== Historie ==

===1972&ndash;2001===
Det norske statsoljeselskap as Statoil ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak [[14. juni]] [[1972]]. Den politiske motivasjonen bak vedtaket var ønske om norsk deltagelse i oljeutvinningen fra starten av for å bygge opp kompetanse som kunne danne basisen for en nasjonal [[oljeindustri]]. Fra formålsparagrafen til statsoljeselskapet: Statoil skal selv, eller gjennom andre selskap, «drive undersøkelser etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum og avledede produkter.»<ref>[http://www.arkivverket.no/arkivverket/content/download/12275/119009/version/1/file/Konst__generalforsmaling%5B1%5D.pdf Arkivverket: Protokollen fra den konstituerende generalforsamling 18 september 1972] <small>Besøkt 31. mai 2015</small></ref>

Statoils vedtekter ble vedtatt i Stortinget i mars 1974 etter lengre tids politisk behandling og inkluderte paragrafer som påla styret å drøfte sentrale saker med industriministeren (senere med olje- og energiministeren). Stortinget vedtok at regjeringen årlig skulle legge fram en melding om Statoils «planer og prosjekter med økonomiske oversikter og andre saker av vesentlig prinsipiell eller politisk betydning.»

Fra begynnelsen av, i [[1973]], startet selskapet arbeid for å sikre seg petrokjemisk industri. Etter lobbyvirksomhet og oppkjøp endte arbeidet innen [[1980]] i helt eierskap i [[Rafnes industripark|Rafnes]]-anlegget i [[Grenland]], samt delt eierskap med [[Norsk Hydro]] i [[Mongstad]]-raffineriet. Statoil ønsket tidlig moderniseringer av Mongstad, noe som etter hvert førte til at Norsk Hydro solgte sin andel til Statoil og Statoil stod igjen som eneansvarlig for en oppgradering. Prosjektet ble Statoils svenneprøve i norsk oljeindustriutbygging og endte i [[1987]] i [[Mongstad-saken]], med mer enn 100&nbsp;% overskridelse eller ca. 6 milliarder i ekstraregning til staten. (10 milliarder i statlig bergingsaksjon, ifølge [[Kåre Willoch]]).

I 1987 overtok Statoil alle aksjer i oljedistribusjonsselskapet [[Norol]].

Statoil har stått ansvarlig for flere utbyggingsprosjekter. De mest omfattende [[offshore]] er produksjonsanlegg på [[Gullfaksfeltet]] (1986), [[Sleipnerfeltet]] (1993), [[Åsgardfeltet]] (1999) og [[Snøhvitfeltet]] (2007). De to sistnevnte utbyggingsprosjektene hadde begge kostnadsoverskridelser i størrelsesorden 18&ndash;20 [[milliard]]er kroner.

===2001&ndash;2007===
2001 markerte en endring i norsk oljeindustripolitikk da staten delprivatiserte Statoil med et salg på ca. 18&nbsp;% av aksjekapitalen, samtidig som Statoil fikk ta med seg 15&nbsp;% av statens eierskap av de norske oljeressursene på sokkelen, også kjent som [[SDØE]]. Selskapet var fortsatt norskregistrert og endret ved delprivatiseringen navn til ''Statoil ASA''.

Staten fortsatte som selskapets største eier, med en eierandel på 70,9&nbsp;% etter ytterligere nedsalg.<ref>[http://www.statoil.com/fin/nr303094.nsf/UNID/1F6E93DB6A3C7E1BC1256DD700492350?OpenDocument Top 20 Shareholders]. Statoil (2007-07-30). Besøkt 2007-08-07.</ref>

Selskapets virksomhet innenfor [[Petroleum|olje]] og [[Naturgass|gass]] spente over hele verdikjeden:

*Leting etter, utvikling og utbygging av felt for råvareproduksjon
*Produksjon fra felt
*Transport av råvarer og ferdigprodukter
*Råvarehandel
*Foredling og produksjon av ferdigprodukter
*Markedsføring og salg ferdigprodukter

Med råvarer menes alle formene for petroleumsressurser: olje, gass, [[NGL (petroleum)|NGL]] og [[Naturgasskondensat|kondensat]]. Foredling er mer enn råoljeraffinering, her inngår også f.eks. behandling av gass. Tilsvarende er råvarehandel mer enn kjøp og salg av råolje.

Selskapet hadde virksomhet i 33 ulike land i 5 verdensdeler. Som i Norge lå virksomheten i flere ledd i verdikjeden, i Europa var virksomheten først og fremst knyttet til markedsføring og salg. Pr 1. januar 2005 produserte Statoil olje i beskjedent volum i [[Kina]] og [[Angola]]. I tillegg var selskapet operatør i leteområder flere land og partner i andre områder for leting og undersøkelser. Det er uklart hvor store sikre reserver for produksjon av olje og gass som Statoil hadde kontroll over i utlandet.

===StatoilHydro===
Selskapet fusjonerte i desember 2006 med olje- og gassdivisjonen i [[Norsk Hydro]]. Den norske stat eide 62,5 prosent av aksjene i det fusjonerte selskapet som fikk navnet StatoilHydro.<ref>{{Kilde www|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/dok/regpubl/stprp/20062007/stprp-nr-60-2006-2007-/5/3.html?id=461998|utgiver=Olje- og energidepartementet|tittel=Statens eierandel|kommentar=fra St.prp. nr. 60 (2006-2007)}}</ref> Stortinget gav i forbindelse med fusjonen fullmakt til [[Jens Stoltenbergs andre regjering|Stoltenberg II-regjeringen]] om å øke statens eierandel til 67 prosent gjennom kjøp av aksjer for 30 milliarder kroner<ref>{{Kilde www| utgiver= [[Regjeringen.no]]| tittel= StatoilHydro| url= http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/Statlig_engasjement_i_petroleumsvirksomh/Statoil-ASA.html?id=444383| besøksdato= 17. oktober 2007| kommentar= | url-status=død| arkivurl= https://web.archive.org/web/20120225160220/http://www.regjeringen.no/nb/dep/oed/tema/statlig_engasjement_i_petroleumsvirksomh/statoil-asa.html?id=444383| arkivdato= 2012-02-25}}</ref> Opposisjonspartiene stemte imot dette planlagte aksjekjøpet.<ref>{{Kilde www|url=http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2006-2007/inns-200607-243/2/|utgiver=Stortinget|tittel=Innst. S. nr. 243 (2006-2007) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet}}</ref>[[Fil:StatoilHydro.svg|thumb|StatoilHydros logo]]I januar [[2009]] inngikk [[SAS]] og StatoilHydro historiens største avtale om flytransport inngått i Norge. Avtalen er på tre år med mulighet for to års forlengelse. Kontrakten var på 500 millioner kroner per år.

===Navnebytte===
[[Fil:Statoil Web RGB.png|thumb|Logo frem til 16. mai 2018]][[Fil:Logo statoil.png|thumb|Statoil-logo]]
[[23. desember]] [[2006]] stilte daværende styreleder i Norsk Hydro, [[Jan Reinås]], ultimatum om at Statoil-navnet skulle bort.

En rekke sentrale politikere fra [[Arbeiderpartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]] samt [[Senterpartiet]] gjorde det i de påfølgende måneder klart at de ønsket å beholde Statoil-navnet. Ifølge en rekke medier skal statsminister [[Jens Stoltenberg]] ha vært av samme oppfatning.

I mars [[2007]] ble StatoilHydro kjent som det nye [[selskap]]ets midlertidige navn. Med et sådant navn var det flere som forventet at Hydro ville forsvinne, og daværende [[olje- og energiminister]] [[Odd Roger Enoksen]] ga signaler om at såvel StatoilHydro som Statoil var gode permanente navn for selskapets hovedaksjonær (staten). Fusjonsavtalen, som ble vedtatt i mai 2007, fastslo at [[styre]]t skulle finne et nytt permanent navn.

I desember 2007 ble det klart at en ikke ville rekke å få på plass et navn til [[generalforsamling]]en i [[2008]]. Ny frist ble satt til [[generalforsamling]]en våren [[2009]].

I februar 2009 ble det kjent at olje- og energiminister [[Terje Riis-Johansen]] hadde konkludert med at det gamle Statoil-navnet skulle gjeninnføres fra 2010. Dette måtte midlertidig formelt bestemmes på kommende generalforsamling. Det ville likevel bli en formalitet ettersom staten eier nær 70% av aksjene. Det ble på StatoilHydros ordinære generalforsamling den 19. mai 2009 vedtatt at selskapets navn skulle endres til Statoil ASA, og endringen ble gjennomført fra 1. november 2009.

15. mars 2018 ble det kjent at selskapet ønsket å bytte navn til Equinor. Forslaget var kontroversielt, og [[Arbeiderpartiet]] krevet at statens eierrepresentant, olje- og energiministeren, måtte komme til Stortinget og drøfte endringen, og slik sikre enighet med stortingsflertallet.<ref>[https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/6n8OW8/statoil-maa-faa-skifte-navn]</ref><ref>[https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/G1nE4x/Statoil-vil-skifte-navn-til-Equinor---Ap-ber-Soviknes-forklare-seg-i-Stortinget]</ref> [[Erna Solbergs regjering]] støttet imidlertid selskapets forslag og kunngjorde at staten ville stemme for forslaget på Statoils generalforsamling.<ref>[https://www.abcnyheter.no/penger/2018/03/15/195380273/statoils-nye-navn-far-etterspill-pa-stortinget]</ref> Generalforsamlingen vedtok navnebyttet 15. mai 2018.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/l1o0MM|tittel=Equinor-navnet klubbet gjennom: Nå er Statoil historie|besøksdato=2023-06-13|dato=2018-05-15|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Navnebyttet gjelder fra 16. mai 2018.<ref>[https://e24.no/boers-og-finans/statoil/equinor-navnet-klubbet-gjennom-naa-er-statoil-historie/24334286]</ref> Ifølge en undersøkelse gjennomført for [[Språkrådet]] var et stort flertall av nordmenn negative til navneendringen.<ref>[https://www.aftenposten.no/kultur/i/2Gbw4x/Folk-flest-misliker-navnene-Vy_-Equinor-og-Oslo-Met Folk flest misliker navnene Vy, Equinor og Oslo Met], Aftenposten, 2. juli 2019</ref>