Redigerer Epos (avsnitt)

== Ulike former for epos ==
Det er vanlig skille mellom muntlige og skriftlige epos. ''[[Iliaden]]'' og ''[[Odysseen]]'', ''[[Beowulf]]'', og ''[[Rolandskvadet]]'' er epos som tilhørte [[Muntlig litteratur|den muntlige litteratur]] før de ble nedskrevet.<ref>[[Albert Bates Lord]] og [[Milman Parry]] har argumentert for at klassisk epos som ''Iliaden'' var grunnleggende en muntlig form.</ref> ''[[Æneiden]]'', ''[[Os Lusíadas]]'', ''[[Det befridde Jerusalem]]'' (''La Gerusalemme liberata'') og ''[[Det tapte paradis]]'' tilhører den andre kategori. En annen, og kanskje mer tvilsom, måte å skille disse to er som ''folkeepos'' med et antatt kollektivt forfatterskap som bevarer minnet om en mytisk eller [[Legende|legendarisk]] fortid, og ''kunsteposet'', som kan tilbakeføres til en bestemt forfatter. Disse to kategoriene epos har en del særegne trekk som skiller dem fra hverandre ved at skriftlig eller kunsteposet henvender seg til en lesers mer nøyaktige oppmerksomhet, men det sier ikke noe om diktets poetiske tyngde og [[estetikk]].

Det første epos er kjent som de primære epos, eksempelvis den [[Angelsaksere|angelsaksiske]] fortellingen ''Beowulf'' som antagelig hadde en eldre, muntlig tradisjon i sørlige [[Norden]] før den fant sin endelige, skriftlige form i [[England]].<ref>«Epic» i: ''The Columbia Encyclopedia'' (6. utg.). New York: Columbia University Press. 2004.</ref> Senere epos hadde enten disse primære epos som forbilde eller forsøkte å etterligne dem, eksempelvis [[John Milton]]s ''Det tapte paradis'', og kan således betraktes som litterære eller sekundære epos.

Epos kan også inndeles i flere undertyper: det heroiske epos eller heltedikt (som ''Iliaden'' og ''Rolandskvadet''), det [[mytologi]]ske epos (som forteller om gudenes liv og bedrifter), det [[idyll]]iske epos (hvor det heroiske element mangler og handlingen er lagt til skjønne enger hvor mennesket lever i fred og harmoni med naturen, se [[Hyrdediktning]]), det [[komisk]]e og [[parodi]]ske epos som enten framstiller ordinære figurer som helter (som [[Ludvig Holberg]]s ''[[Peder Paars]]'') eller framstiller opphøyde figurer eller begivenheter i et hverdagslig lys (som [[Paul Scarron]]s ''Virgile travesti'', en parodi på ''Æneiden'').<ref name="Aarnes"/>

En annen type episk poesi er [[epyllion]] (flertall ''epyllia''), korte epos, et begrep som først ble benyttet på [[1800-tallet]]. Det er en kort fortellende dikt med et [[Romantikken|romantisk]] eller mytologisk tema. Det refererer hovedsakelig til lærde, kortere dikt på heksameter fra [[Hellenisme|den hellenistiske epoken]], og tilsvarende dikt komponert av [[Romerriket|romere]] som [[Ovid]] og [[Catullus]], og senere [[engelsk renessanse]] påvirket av Ovid. I [[Østen]] er de mest kjente verkene med episk poesi ''[[Ramayana]]'' og ''[[Mahabharata]]'' som har den samme tyngde i øst som ''Iliaden'' og ''Odysseen'' har i den [[Vesten|vestlige]] [[Kanon (kultur)|kanon]].