Redigerer Epikur (avsnitt)

== Liv ==
Hans foreldre, Neokles og Chaerestrate, var begge født i [[Athen]], og hans far var en borger som hadde utvandret til en athensk bosetning på øya Samos i [[Egeerhavet]] rundt ti år før Epikur ble født i februar 341 f.Kr.<ref>[[Apollodor fra Athen]] (rapportert av [[Diogenes Laertios]], ''Lives of Eminent Philosophers'', [http://www.attalus.org/old/diogenes10a.html#14 10.14-15]) gir hans fødsel som den fjerde dagen av måneden februar i det tredje året av [[Olympiade]], i [[Athens arkont|arkontskapet]] til Sosigenes</ref> Som gutt studerte han filosofi i fire år under den [[platon]]ske læreren Pamfilos. Da han var 18 år gammel dro han til Athen for å avtjene to års militærtjeneste. Dramatikeren [[Menandros]] tjenestegjorde i den samme aldersklasse av ''[[efebos]]'' som Epikur.

Etter at [[Aleksander den store]] var død forvist hærføreren [[Perdiccas]] de athenske bosetterne på Samos til den [[Jonia|joniske]] byen [[Kolofon (by)|Kolofon]] på kysten av [[Lilleasia]]. Etter å ha fullført sin militærtjeneste slo Epikur seg ned hos sine foreldre. Han studerte under [[Demokrit]]. Vinteren 311/310 f.Kr. underviste Epikur i Mytilene, men frambrakte strid og ble tvunget til å reise derfra. Han grunnla en skole i [[Lampsakos]] før han dro til Athen i 306 f.Kr. Der grunnla han ''Hagen'', en skole som fikk navn etter den hage han eide som lå halvveis mellom [[Stoa Poikile|Stoa]] og [[Platons akademi|Akademiet]].

Selv om mye av hans lære var tungt påvirket av tidligere tenkere, særlig av Demokrit, skilte han seg på avgjørende vis fra denne på tanken om determinisme. Epikur kom ofte til å benekte for sin lærers innflytelse, fordømte andre filosofer som forvirret og hevdet at han var «selvlært».

Epikur giftet seg aldri og hadde ingen kjente barn. Han led av [[nyrestein]],<ref name="bitsori">Bitsori, Maria; Galanakis, Emmanouil (2004): «Epicurus’ death» i: ''World Journal of Urology'' '''22''' (6): 466–469. doi:[http://dx.doi.org/10.1007%2Fs00345-004-0448-2 10.1007/s00345-004-0448-2]. PMID [http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15372192 15372192]</ref> som han til sist bukket under for i 270 f.Kr.<ref>I det andre år av 127. olympiade i arkontskapet til Pytharatos, i henhold til [[Diogenes Laertios]], ''Lives of Eminent Philosophers'', [http://www.attalus.org/old/diogenes10a.html#15 10.15]</ref> i en alder av 72 år, og til tross for langvarig smerte, som han skrev til [[Idomeneos av Lampsakos]]:

:«Jeg har skrevet dette brevet til deg på en lykkelig dag for meg som også er den siste dagen i mitt liv. For jeg har blitt angrepet av en smertefull udugelighet til å urinere, og dessuten også dysenteri, så grusom at ingenting kan bli lagt til de grusomheter jeg har måtte tåle. Men gleden i mitt sinn kommer fra erindringen av alle mine filosofiske fordypelser som balanserer alle disse besværlige plagene. Og jeg ber deg om å ta vare på barna til Metrodoros på et vis som er verd den hengivenhet som ble vist av den unge mannen til meg, og til filosofien.»<ref>[[Diogenes Laertios]], ''Lives of Eminent Philosophers'', [http://www.attalus.org/old/diogenes10a.html#22 10.22] (overs. C.D. Yonge). Oversatt til norsk av Wikipedia for anledningen</ref>