Redigerer Epidemiologi (avsnitt)

== Historie == 
De smittsomme sykdommer var og er fortsatt svært viktige for verdens befolkning og dens helse. Alt i [[Det gamle testamentet]] finner vi beskrivelse av smittsomme sykdommer og bekjempelse av disse. I skrifter tilegnet [[Hippokrates]] var man klar over at visse sykdommer kunne forekomme i epidemier, og at dette kunne skyldes lokale forhold.<ref>{{cite book |url=https://books.google.com/books?id=RMDBh6gw1_UC&pg=PA24 |title=Introduction to Epidemiology |author=Ray M. Merrill |year=2010 |publisher=Jones & Bartlett Learning |page=24 |isbn=978-0-7637-6622-1}}</ref> Hippocrates formodet at menneskekroppens sykdommer oftest skyldtes ubalanser mellom de fire [[Humoralpatologi|humører]] (svart sevje, gul sevje, blod, flegma) - forklaringselementer man da og i lang tid tilskrev stor utsagnskraft. Da ville en helbredelse gjerne bestå av å redusere eller tilføre partikler av det antatt manglende eller overflødige for å gjenopprette den rette og sunne balanse i kroppen. Slik fikk terapier som årelating og dietter sine viktigste medisinske motivasjoner.<ref name="Merril, Ray M. 2010">Merril, Ray M., PhD, MPH. (2010): ''An Introduction to Epidemiology'', Fifth Edition. Chapter 2: "Historic Developments in Epidemiology". Jones and Bartlett Publishing</ref> Det var Hippokrates som utmyntet uttrykkene [[endemisk|''endemisk'']] (for sykdommer som vanligvis grasserte på visse steder, men ikke andre) og ''[[epidemi]]sk'' (for sykdommer som vanligvis grasserte til visse tider, men ikke andre).<ref name="hip">{{cite web |title=Changing Concepts: Background to Epidemiology |publisher=Duncan & Associates |url=http://www.duncan-associates.com/changing_concepts.pdf |access-date=3. februar 2008 |archive-date=2011-07-25 |archive-url=https://web.archive.org/web/20110725065539/http://www.duncan-associates.com/changing_concepts.pdf |url-status=yes }}</ref>

På midten av 1500-tallet var en lege fra [[Verona]] ved navn [[Girolamo Fracastoro]] den første som fremkastet en teori om at de veldig små og usynlige partikler som forårsaker sykdom, lever. De ble ansett for å kunne spre seg med luft, formere seg selv og å kunne ødelegges av brann. På denne måten tilbakeviste han [[Galen]]s [[miasma]]teori om sykdom (giftige gasser hos syke mennesker). I 1543 skrev han boken ''[[De contagione et contagiosis morbis]]'', der han var den første i den vestlige verden som fremmet personlig og miljømessig [[hygiene]] for å forhindre sykdom. 

Utviklingen av et tilstrekkelig kraftig mikroskop av [[Antonie van Leeuwenhoek]] i 1675 ga visuelle bevis på levende partikler som var i samsvar med en kimteori om sykdom. 

En italiensk lege, Quinto Tiberio Angelerio, var aktiv i bekjempelsen av pesten i byen [[Alghero]] på [[Sardinia]] i 1582. Han hadde før dette opplevd en pestepidemi på [[Sicilia]] i 1575. Senere publiserte han håndboken ''«Ecypta pestilensis status Algheriae Sardiniae»'', med beskrivelser av de 57 pålegg han hadde ilagt byen.
En annenutgave, ''«Epidemiologia, sive tractatus de peste»'', fulgte i 1598. Blant de atskillige tiltak han hadde innført, og som utløste motstrid også den gang, var former for nedstengelser, [[sosial distanse|fysisk distansering]], vasking av dagligvarer og tekstiler, innskrenkelse av vareinnkjøp til bare én person per husholdning, [[karantene]] og [[helsepass]].<ref>Tatt fra Zaria Gorvett, BBC FUTURE 8. januar 2021; [https://www.bbc.com/future/article/20210107-the-432-year-old-manual-on-social-distancing ''The 432 year old manual on social distancing''], lest 16. september 2021.</ref>

I [[Ming-dynastiet|Kina]] hadde i samme tidsepoke på tampen av [[Ming-dynastiet]], [[Wu Youke]] (1582–1652) utviklet tanken om at noen sykdommer ble forårsaket av overførbare elementer som han kalte ''Li Qi'' (戾气, [[pinyin]]: ''Lì qì'', som i overført betydning kunne gjengis som ''pestilensielle faktorer'') da han observerte forskjellige epidemier som raste rundt ham mellom 1641 og 1644. <ref> {{cite book | last1 = Joseph | first1 = P Byre | title = Encyclopedia of the Black Death | date = 2012 | publisher = ABC-CLIO | isbn = 978- 1598842548 | page = 76 | url = https://books.google.no/books?id=AppsDAKOW3QC&pg=PA76 | access-date = 24. februar 2019}} </ref> Hans bok '' Wen Yi Lun '' (瘟疫论，[[pinyin]]: ''Wēnyì lùn'', ''Traktat om Pestilens/Traktat om epidemiske sykdommer'') kunne betraktes som det viktigste etiologiske arbeid som innen [[tradisjonell kinesisk medisin]] førte frem mot det som man kunne kalle epidemiologi.<ref>{{cite book |last1=Guobin |first1=Xu |last2=Yanhui |first2=Chen |last3=Lianhua |first3=Xu |title=Introduction to Chinese Culture: Cultural History, Arts, Festivals and Rituals |year= 2018 |publisher=Springer |isbn=978-9811081569 |page=70 |url=https://books.google.com/books?id=-KFTDwAAQBAJ&pg=PA70 |access-date=24. februar 2019}}</ref> Hans konsepter var fortsatt relevante og levende ved WHOs mange tilnærminger til SARS-utbruddet i 2004.<ref>{{cite web |title=SARS: Clinical Trials on Treatment Using a Combination of Traditional Chinese Medicine and Western Medicine |url=http://apps.who.int/medicinedocs/en/d/Js6170e/4.html#Js6170e.4 |publisher=World Health Organization |access-date=24. februar 2019 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180608111238/http://apps.who.int/medicinedocs/en/d/Js6170e/4.html |archive-date=8. juni 2018}}</ref>

I europeisk moderne tid var den ungarske lege [[Ignaz Semmelweis]] og den engelske lege [[John Snow]] sentrale i etableringen av den moderne epidemiologi. Den norske legen [[Gerhard Henrik Armauer Hansen]] var også tidlig ute. Patologiske og epidemiologiske studier overbeviste ham om at de herskende teorier om at spedalskhet var forårsaket av arv, eller av [[miasmer]], eller kombinasjoner av disse, ikke var riktige, men at sykdommen var en smittsom sykdom som kunne bekjempes med hygieniske tiltak.

Lepraarkivene i Bergen er nå kommet på [[UNESCO]]s '''Memory of the World Programme'''<ref>[http://portal.unesco.org/ci/en/ev.php-URL_ID=1538&URL_DO=DO_TOPIC&URL_SECTION=201.html Memory of the World: UNESCO-CI]</ref>

Senere ble infeksjonssykdommer en egen selvstendig del av den medisinske vitenskap, nokså frigjort fra den kvantitativt mindre grenen epidemiologi.