Redigerer Epidauros (avsnitt)

== Historie ==
[[File:20100408 epidaure29.JPG|thumb|left|Levninger av helligdommen til Asklepios ved Epidauros]]
Epidauros var uavhengig av Argos og ikke inkludert i Argolis før på romersk tid. Med dets omliggende områder utgjorde Epidauros et lite landområde som ble kalt for Epidauria. Det var beæret med å være det påståtte fødestedet for [[Apollon]]s sønn [[Asklepios]], gud for [[medisin]] og leger. Epidauros var kjent for sin helligdom så lå rundt 8 km fra byen, og dessuten sitt teater som på nytt er i bruk i dag. Kulten til Asklepios ved Epidauros er dokumentert tilbake til 500-tallet f.Kr. da den eldre helligdommen for Apollon Maleatas på toppen av [[Kynortion]] ikke lenger var stor eller velegnet nok.

Den mest velegnete vegen til Askelepieion til Epidauros er en steinsatt veg fra [[Nafplio]]-Ligourio hvor en gren er 5 km lang. Den totale distansen fra Nafplio er 28 km.<ref name="Papahatzis128">Papahatzis, Nicos: ''Mycenae-Epidaurus Tiryns - Nauplion. Heraion of Argos-Argos-Asine-Lerna-Troezen'', Clio Editions. ISBN 960-7465-11-3. s. 128</ref>

I motsetningen til myten, hvor [[Koronis]], etter å ha blitt gjort gravid av Apollon, fødte Asklepios ved Epidauros hvor hun var på besøk sammen med sin far, har kulten til Asklepios dype røtter ved stedet. Alle andre helligdommer for Asklepios i Hellas og i [[Lilleasia]] har antagelig vært avhengig av helligdommen i Epidauros, og som erstattet mange lokale legeguder med Asklepios. Kulten var en av de senere i [[antikkens Hellas]], men vokste stort i hellenistisk og romersk tid.<ref name="Papahatzis128"/>

Før 300-tallet var det ingen monumental tilstedeværelse ved foten av fjellet Kynortion hvor helligdommen til Asklepios er lokalisert i dag. Guden Maleatas hadde allerede i førklassisk tid blitt identifisert Apollon, og helligdommen til Apollon Maleatas fortsatte som egen eksistens i århundrene og var lokalisert på toppen av [[Kynortion]] bak teateret.<ref>Utgravninger har vist at tempelet for guden hadde en liten noas, cella, og har vist levninger som er eldre enn Asklepieion. Spor av et alter for Maleatas er avgjort fra tidlig arkaisk periode.</ref> Folket i Epidauros bygget et andre tempel for Apollon i selve byen ved sjøkanten. I innlandet ved tempelet til Asklepios, som hadde ignorert dyrkelsen av Maleatas, hadde begynt å få en panhellenistisk berømmelse på 300-tallet og framover.<ref name="Papahatzis128"/>

[[File:Epidauros Abaton 2008-09-11.jpg|thumb|Ruinene av Abaton i Epidauros.]]
Det ''[[asclepieion]]'', tempel, ved Epidauros var det mest feirede legesenter i antikken, det sted hvor syke mennesker dro i det håp om å bli helbredet. For å finne denne rette kuren for deres plager, tilbrakte de en natt i ''enkoimeteria'', en stor sovesal. I deres drømmer, hvis de fikk noen, ville guden selv rådgi dem hva de måtte gjøre for å få tilbake deres helse, men den virkelige hjelpen kom fra de spesialiserte legene på stedet. Asklepios, den aller viktigste legeguden i [[antikken]], sørget for at helligdommen ble velstående og hadde framgang, noe som på 300- og 200-tallet bidro til et ambisiøst byggeprogram for å utvide eksisterende bygninger og reise nye monumentale bygninger som en seremonielle Hestiatoreion (festsalen). Berømmelsen og framgangen fortsatte gjennom den [[Hellenisme|hellenistiske]] perioden. Avdekket på helligdommens område var et gjesterom, ''katagogeion'',  med 150 gjesterom, noe som antyder om stedets gode rykte. Det var også en mineralkilde i nærheten som antagelig ble benyttet i legegjerningen. I tillegg til tempelet for Asklepios og teateret, ble det også bygget en del mindre marmorteater for de kvinnelige guddommene [[Artemis]], [[Afrodite]] og [[Themis]]. Som en følge av opprettelsen av gymnastiske leker under festivalen for Asklepios ble det også reist et gymnasium, ''[[palaestra]]'' (bryteskole), et friluftsstadium og flere stoaer og bad som ble utvidet i løpet av romersk tid. I motsetning til andre panhellenistiske helligdommer var Epidauros tilsynelatende uten noen overordentlig plan innenfor et definert område.<ref name="Papahatzis128"/>

I år 87 f.Kr. ble helligdommen herjet og plyndret av den romerske general [[Lucius Cornelius Sulla]], og i 67 f.Kr. ble det plyndret av [[pirat]]er. På 100-tallet e.Kr. fikk helligdommen en ny oppsving under romerne, men i [[395]] ble det herjet av [[gotere]].

Selv etter at [[kristendom]]men ble innført og [[Orakel|oraklene]] ble stengt, var helligdommen ved Epidauros fortsatt kjent så sent som på midten [[400-tallet]], men da som et kristent legesenter.