Redigerer Enhetssystem (avsnitt)

==Bakgrunn==

For alle praktiske og vitenskapelige gjøremål er måleenheter for [[lengde]] L. [[masse]] M og [[tid]] T. Under [[den franske revolusjon]] i 1791 ble lengdeenheten [[meter]] innført og definert som 1/10<sup>7</sup> av avstanden langs [[meridian]]en fra [[Nordpolen]] til [[Ekvator]]. Dermed kunne også ett [[kilogram]] defineres som massen til  én [[kubikkdesimeter]] [[dm]]<sup>3</sup> med vann. Dette skulle være den nye masseenheten. Likedan ble tidsenheten [[sekund]] fastsatt som 1/86400 av ett [[middelsoldøgn]]. Dermed var enhetene for  L, M og T fastsatt i dette [[Meterkonvensjonen|metriske systemet]].<ref name = Britannica> Encyclopedia Britannica,[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Units,_Dimensions_of ''Units, Dimensions of''], 11th Edition, Cambridge University Press (1911). </ref>

Basert på disse grunnenhetene kan man utlede [[Måleenheter#Sammensatte enheter|sammensatte enheter]]. De kan defineres ut fra praktisk anvendelighet eller slik at [[naturlov|fysiske lover]] tar enklest mulige form.  For eksempel vil [[hastighet]] ha dimensjon LT<sup>&thinsp;-1</sup>, mens [[akselerasjon]] har enheten  LT<sup>&thinsp;-2</sup>,

Den fysiske størrelsen [[kraft]] opptrer både i [[mekanikk]]en og i [[elektromagnetisme]]n. Den kan defineres ut fra [[Newtons lover|Newtons andre lov]] som forbinder [[masse]]n til et legeme og den [[akselerasjon]] som kraften gir legemet. Skrives denne loven som ''F = ma'', vil kraft derfor ha dimensjonen MLT<sup>&thinsp;-2</sup>. Avhengig av enhetene som brukes for M, L og T, vil man få forskjellige kraftenheter. I SI-systemet benyttes [[Newton (enhet)|newton]] N = kg&sdot;m&sdot;s<sup>&thinsp;-2</sup>, mens i CGS-systemet benyttes [[dyn]] = g&sdot;cm&sdot;s<sup>&thinsp;-2</sup> = 10<sup>-5</sup> N. På dette viset får [[energi]] som er kraft multiplisert med vei, dimensjonen ML<sup>&thinsp;2</sup>T<sup>&thinsp;-2</sup>. Den blir [[joule]] J i SI-systemet og [[erg]] = 10<sup>-7</sup> J i CGS-systemet.<ref name = Treese>S.A. Treese, ''History and Measurement of the Base and Derived Units'', Springer, Cham, Switzerland (2018). ISBN 978-3-319-77576-0.</ref>