Redigerer Engelsk renessanseteater (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Elizabeth1England.jpg|thumb|Dronning [[Elisabeth I av England|Elizabeth I av England]] ([[1533]]&ndash;[[1603]])]]

Engelsk renessanseteater oppsto ut av flere teatertradisjoner i [[middelalderen]], slik som [[mysteriespill]]ene, framført som en del av religiøse [[festival]]er i England og andre deler av [[Europa]]. Mysteriespillene var komplekse gjenfortellinger av [[legende]]r basert på [[Bibelen|bibelske]] tema, opprinnelig framført i selve kirkerommet, men som senere ble knyttet til de verdslige feiringene som vokste opp rundt religiøse festivaler. Andre kilder til engelsk renessanseteater var blant annet moralspill som vokste ut av mysteriespillene, og [[skoledrama]]et som forsøkte å gjenskape den [[Antikkens Hellas|greske]] [[tragedie]]. Den [[Italia|italienske]] tradisjonen med [[Commedia dell'arte]] og de omstendelige [[maskerade]]ne som ble holdt ved hoffene kan også ha hatt en betydning i formingen av det offentlige teateret.

[[Fil:Theatre in shakespeares time interior view.png|thumb|left|Interiør av et teater på elisabethansk tid, etter en tegning av Johann de Witt, 1596.]]

Skuespillere knyttet til husholdningen til ledende adelsmann hadde sesongbetonte fremføringer av stykker på ulike steder allerede før Elizabeth I. Disse skuespillerne ble rekruttert inn som de profesjonelle skuespillerne som spilte på den elisabethanske scenen. Disse skuespillerne reiste på turné og dette erstattet gradvis fremføringen av mysteriespill og moralspill med lokale skuespillere. De siste teaterselskapene som manglet en formell beskyttelse fra en adelsmann ble fjerne ved en lov i [[1572]] ved at disse ble erklært som løsgjengere. Også ved hoffet erstattet profesjonelle selskaper med adelig støtte de tidligere maskerader som hadde vært vanlig i de første årene av Elizabeth Is styre. Disse hadde blitt framført av hoffmenn og andre amatører. De profesjonelle selskapene vokste i antall og kvalitet i løpet av dronningens styre.

Myndighetene i [[London]] var stort sett fiendtlig innstilt til offentlige framføringer, men dette ble motvirket av dronningens glede over skuespill og støtten fra [[Det kongelige råd (Storbritannia)|det kongelige råd]]. Det vokste fram flere [[teater|teatre]] i Londons utkant, spesielt i [[Southwark]], på sørsiden av elven [[Themsen|Thames]], overfor av [[City of London]], hvor byborgerne lett kunne bli rodd over og således var utenfor bymyndighetenes autoritet. Teaterselskapene benyttet påskuddet at deres offentlige framføringer kun var hyppige øvelser før forestillingen skulle fremføres for dronningen. Selv om opptreden for dronningen ga prestisje, var det kun offentlige framføringer for folk flest som ga de inntektene som profesjonelle skuespillere trengte for å leve.

Sammen med profesjonens økonomi endret også dramaets karakter seg på slutten av perioden. Under Elizabeth I var dramaet et felles og klasseløst kunstnerisk uttrykk: hoffet så på de samme skuespill som vanlige folk. Med utviklingen av private teatre ble dramaet mer orientert mot smaken og verdiene til overklassen. I den siste del av styret til kong Karl I ble svært få nye skuespill skrevet for offentlige teatre, som dog fortsatte ved hjelp av de verkene som hadde blitt skrevet i tidligere tiår.<ref>Gurr, ''Shakespearean Stage'', sidene 12-18.</ref>