Redigerer Engelsk langbue (avsnitt)

== Langbuens effektivitet ==
Rekkevidden på de engelske langbuene er ukjent. Ifølge [[mytologi]]en rundt langbuene kunne de drepe på en avstand på flere hundre meters hold, muligens opptil 350 meter. Det ble sagt at en langbueskytter kunne drepe en [[hest]] på inntil 300 meter. Disse påstandene kan ikke etterprøves med moderne replikaer. Den største effektive avstanden under kamp, med tanke på drepende gjennomtrengbarhet, beregnes til rundt 180 meter. Lengderekorden med en moderne replika er cirka 330 meter og ble gjennomført med et kopi av en bue fra skipet [[«Mary Rose»]], som hadde en dragvekt på 150 lb. Buene hadde stor rekkevidde og var svært nøyaktige våpen i sin tid, men de hadde ikke begge disse egenskapene samtidig. Moderne mesterskyttere hevder at det med hvilken som helst bue ikke er garantert å treffe mål som ligger lenger enn 80 meter unna. Årsaken til langbuens suksess var ikke treffsikkerheten, men mengden piler som ble skutt ut mot fienden. En bueskytter kunne derfor ikke regne med å treffe en utpekt soldat på 180 meters hold, men skytteren kunne regne med å treffe «noen» i en hel hær. Det var forventet av en walisisk eller engelsk langbueskytter skulle kunne fyre av mellom ti og tyve piler per minutt.

I den første halvdelen av [[1300-tallet]] var langbuen et svært effektivt verktøy for å gjennombore fiendens ringbrynjer. Når [[rustning]]en senere besto av jernplater ble imidlertid gjennomtrengbarheten redusert til en rett skuddlinje på rundt 30 meter.

Langbuens suksess var ikke bare knyttet til [[slaget ved Crecy]], [[slaget ved Poitiers (1356)|slaget ved Poitiers]] og [[slaget ved Agincourt]] under [[hundreårskrigen]] - men også til flere andre slag i [[Italia]], [[Portugal]], [[Spania]], [[Flandern]], [[Nederland]] og [[Burgund]] fram mot slutten av [[1400-tallet]]. Taktikken ved å bruke et massebombardement ved at en hærfører samlet bueskyttere i formasjoner for å gjøre stor skade på defensive motstanderne i tette formasjoner, noe som ble gjort allerede under [[slaget ved Hastings]] i 1066. Langbuens suksess var ingen revolusjon, men en praktisk evolusjon av de buene som menneskene hadde brukt i lang tid. I en videre evolusjon ble buene selv avløst av kuler og krutt. 

Nøkkelen bak suksessen lå i en profesjonalisering med streng treningsdoktrine og privilegier for å opprettede stående hærstyrker slik at man fikk bueskyttere som kunne håndtere buer som få andre. Å treffe et mål som sto 225 meter unna var den endelige testen for en bueskytters dyktighet.