Redigerer Engelmar Unzeitig (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Hubert Unzeitig kom fra et etnisk tysk område av [[Böhmen|Bøhmen]]-[[Mähren]]. Faren Johann ble soldat ved [[første verdenskrig]]s utbrudd og havnet i [[Russland|russisk]] [[Krigsfange|krigsfangenskap]]. Han døde av [[tyfus]] i en fangeleir ved [[Volga]] 16. januar 1916. Moren Maria levde til 1943. Huberts yngste søster Regina-Adelhilde ble ordenssøster i 1927, mos Marianhillsøstrende av det kostbare blod, i [[Wernberg]]/[[Kärnten]].

Ved krigsslutt ble [[Tsjekkoslovakia]] utskilt fra [[Østerrike-Ungarn]] opprettet, og dermed ble familien statsborgere av den nye staten. 

Hubert arbeidet 1924/25 som knekt for tsjekkiske bønder, og sluttet seg som 17-åring til misjonskongregasjonen [[Mariannhiller  Missionare]]. Han gikk på deres gymnas for såkalt senere kall i [[Reimlingen]]/[[Nördlingen]] nær [[Augsburg]] ([[abitur]] i 1934), og fikk ordensnavnet ''Engelmar''. Han var i [[novisiat]] i [[Nederland]].

Opprinnelig var det meningen at han skulle bli misjonær. 

=== Prest ===
Etter studier i filosofi og teologi i [[Würzburg]] ble han presteviet i 1939. Den 15. august 1939 feiret han ''[[Primiz]]'' (sin første messe) på hjemstedet Greifendorf. Hans første prestetjeneste var i [[Riedegg]] i Østerrike (på dette tidspunkt del av Det tyske rike). Deretter ble han sogneprest i [[Glöckelberg]] ved [[Český Krumlov|Krummau]] i [[Böhmerwald]]. 

Mot forfølgelsen av jødene protesterte han såvel under religionsundervisningen som fra prekestolen. I begynnelsen av 1941 ble han angitt for «forræderiske ytringer og forsvar av jødene» (''tückischer Äußerungen und Verteidigung der Juden'') og ble arrestert den 21. april av [[Gestapo]]. Uten noen rettsforhandling ble han etter seks uker i arrest i [[Linz]] den 8. juni 1941 bragt til [[konsentrasjonsleiren Dachau]]. 

Da det i1944 utbrøt en [[tyfus]]-[[epidemi]] der, meldte han seg som frivillig til å pleie de syke. Hundrevis døende, deriblant mange russere, fikk de siste sakramenter av ham. Andre fanger reddet han fra sultedøden, - man hadde sluttet å gi dem mat. Til slutt døde han selv av tyfus.

Engelmar Unzeitigs aske ble smuglet ut av konsentrasjonsleiren og bisatt på en kirkegård i Würzburg. I 1948 ble urnen overført til kapellet til Marianhill-kongregasjonens kirke i byen, Herz-Jesu-Kirche, og det ble innrettet et minnested for ham. 

Landsbyen Glöckelberg i [[Böhmerwald]] gikk under som følge av fordrivelsen av de [[Sudettyskere|sudetentyske]] der etter annen verdenskrig. Bare kirken er blitt stående fra den gang, og ble renovert etter kommunismens fall 1989/90. Den er deretter blitt et gudstjenestested for tyskere og tsjekkere som vil minnes Engelmar Unzeitig.