Redigerer En sjøens helt – Skogsmatrosen (avsnitt)

== Bakgrunn ==

Historien i bøkene er fiksjon, men bakteppet er de virkelige historiske krigshendelsene, og miljøet er skildret virkelighetsnært. Persongalleriet er inspirert av gamle brev og intervjuer. «Krigsseilere» er betegnelsen på besetningsmedlemmer om bord i norske [[handelsskip]] under [[første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]]. Innsatsen krigsseilerne gjorde under andre verdenskrig er vurdert som Norges viktigste bidrag til [[De allierte (andre verdenskrig)|de alliertes]] seier over den tyske krigsmakta. Norge var (og er tildels fortsatt) en stormakt til sjøs innen frakt, og hadde en av verdens største [[handelsflåte]]r, med hovedsakelig norske sjømenn. Det tok imidlertid lang tid før denne innsatsen ble anerkjent.<ref>''Norsk krigsleksikon 1940–45'', Cappelen, Oslo 1995, artikkel om «sjøfolkene», signert [[Guri Hjeltnes]].</ref> Uteflåten, det vil si skip som ikke var under tysk kontroll, fraktet drivstoff, krigsmateriell og andre varer for de allierte styrkene – over Atlanterhavet, i Middelhavet, i Indiahavet og i den vestlige delen av Stillehavet. Ca 3700 krigsseilere i uteflåten mistet livet, og 473 skip gikk tapt under andre verdenskrig. I tillegg tapte hjemmeflåten ved krigsrelaterte forlis 199 skip og 1133 personer, herav 441 passasjerer.<ref>Store norske leksikon om «[http://snl.no/krigsseiler krigsseiler]».</ref>

Norske myndigheters behandling av krigsseilerne både under og etter krigen har vært utsatt for omfattende kritikk. Dette skyldes blant annet saken om [[Nortraship]]s hemmelige fond. Nortraship var et offentlig «rederi» som disponerte uteflåten under krigen. Norske sjøfolk fikk utbetalt lavere hyre enn [[tariffavtale]]n tilsa. Differansen ble plassert i et hemmelig fond, som skulle brukes til fordel for sjøfolkene og deres etterlatte etter krigen, men det ble langvarig strid om bruken av disse midlene.

Mange krigsseilere hadde etter krigen psykiske problemer på grunn av de lidelser og det press de hadde vært utsatt for, og begrepet «krigsseiler» hadde lenge en viss negativ klang med assosiasjoner til fyll og bråk.<ref>''Norsk krigsleksikon 1940–45'', Cappelen, Oslo 1995, artikkel om «krigsseiler», signert Guri Hjeltnes.</ref>