Redigerer Emil Nolde (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Han ble født som  Hans Emil Hansen i 1867 i Nolde, en liten landsby nær [[Tønder]], den gang i Tyskland men etter 1920 i Danmark. Senere tok han navnet på sitt fødested som efternavn. Hans far Niels Hansen var [[Friesland|friser]] og snakket [[nordfrisisk]]; han kom fra en frisisk landsby ved Nibøl. Hans mor Charlotte, ''neé'' Hansen, snakket [[dansk (språk)|dansk]]. 

Nolde ble utdannet som treskjærer i [[Flensburg]], 1884–1888, og studerte senere i [[Karlsruhe]] (1889) og sammen med [[Adolf Hölzel]] i [[Dachau]] i Bayern (1889).

===Kunstner===
Årene 1892–1898 var han lærer ved kunsthåndverkskolen i [[Sankt Gallen]] i [[Sveits]], hvorpå han gikk over fra kunsthåndverk til maleri.<ref name="SU">{{bokref |redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1937 |titel=Svensk uppslagsbok. Bd 19 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=1241}}</ref>

Ytterligere studier førte ham til i München, Paris og København. Hans danske kone var født Ada Vilstrup, og var skuespillerinneelev da de møttes i København 1900/01. Hun døde i 1946. Ekteparet bodde til å begynne med på øya [[Als]] om sommeren og i [[Berlin]] om vinteren, hvor de møtte andre tyske kunstnere. I disse år malte Nolde især religiøse motiver. 

Emil Nolde gikk omkring 1905 over fra [[Impresjonisme (maleri)|impresjonisme]] til [[ekspresjonisme]]. Nolde var i årene 1906–07 medlem av kunstnergruppen ''[[Die Brücke]]'' (''Broen'').<ref name="SU" /> 

I årene 1913 og 1914 deltok Nolde og Ada sammen med to leger og en sykepleierske i en tysk etnografisk ekspedisjon til [[Ny Guinea]].<ref name="NE">''Nationalencyklopedin'' multimedia plus, 2000 (uppslagsord Emil Nolde)</ref> Reisen gikk over Sibir, Kina og Japan, og ekspedisjonen oppholdt seg et halvt år på Ny Guinea. 

Fra 1916 til 1926 bodde ekteparet Nolde i Ubjerg ved Tønder. Med grenseforskyvningen i 1920 ble Nolde dansk statsborger. Det forble han resten av livet. I 1926 flyttet de til [[Seebüll|Søbøl]] (på tysk ''Seebüll'') i [[Nordfrisland]] i [[Sydslesvig]], sør for den tidligere danske grense. 
[[Fil:Ausstellung entartete kunst 1937.jpg|mini|left|[[Joseph Goebbels]] påå utstillingen «Entartete Kunst», 1938, Berlin. Til venstre to malerier av Emil Nolde: ''Christus und die Sünderin'' og ''Die klugen und die törichten Jungfrauen,'' til høyre en skulptur av [[Gerhard Marcks]]: ''Heiliger Georg'']]
[[Fil:Nolde Museum.seebüll.wmt.jpg|thumb|Noldemuseet i Seebüll ]]
Under den tyske [[nasjonalsosialisme]]n i august 1934 signerte han «Kulturarbeidernes opprop» til støtte for bevegelsen. I 1934 ble han medlem av et av de forskjellige nasjonalsosialistiske partier i Nord-Slesvig, ''Nationalsozialistissche Arbeitsgruppn Nord-Schleswig'' (NSAN). De konkurrerende nasjonalsosialistiske partiene ble slått sammen til NSDAP-Nordschleswig (NSDAP-N) i 1935.{{tr}}

Nolde var også antisemittisk, noe som fremgår av de to første bind av hans selvbiografi, ''Das eigene Leben'' (1930) og ''Jahre der Kämpfe'' (1934), som skildrer årene fra  1867 til 1914. I originalutgavene av begge bind opptrer det en rekke nasjonalistiske, rasistiske og antisemittiske ytringer.<ref name="Nolde unzensiert">[http://www.vimu.info/multimedia.jsp?id=for_20_2_mm_nolde&lang=de&u=general&flash=true&s=805546354670DF608551F57D8C9E0A3A&flash=true ''Emil Nolde unzensiert: Auszüge aus der Originalausgabe seiner Autobiografie.''] Online-Publikation der [[Fachhochschule Kiel]], Institute of History and Civilization in DK-5230 Odense, Institut für schleswig-holsteinische Zeit- und Regionalgeschichte (IZRG) in Schleswig sowie Institut for Fagsprog, Kommunikation og Informationsvidenskab in DK-6000 Kolding</ref>{{bedre kilde}}<ref>''Jahre der Kämpfe.'' Rembrandt, Berlin 1934, s. 101 og ''[[Die Zeit]]:'' [http://www.zeit.de/2008/32/Glosse-Literatur ''Glosse.''] 31. juli 2008.</ref> Han polemiserte mot jødiske kunsthandlere som [[Paul Cassirer]] og malere som Max Liebermann. I mai 1933 meldte Nolde sin konkurrent [[Max Pechstein]] som formentlig jøde til en representant for propagandaministeriet. Selv om Pechstein derpå gjorde ham oppmerksom på at påstanden ikke var riktig, nektet Nolde å beriktige sitt utsagn for ministeriet.<ref name="Koldehoff Noldes Bekenntnis">''Die Zeit'' 42/2013, [[Stefan Koldehoff]]: [https://www.zeit.de/2013/42/emil-nolde-nationalsozialismus/komplettansicht '' NS-Vergangenheit des Malers: Noldes Bekenntnis.''], 21. oktober 2013, besøkt 19. juni 2018.</ref> Sommeren 1933 arbeidet Nolde på en «Entjudungsplan» (''avjødifiseringsplan''), med en territorial løsning hvorved jødene skulle sendes annensteds hen. Denne planen ville han også fremlegge for [[Hitler]]. Allerede i 1911 hadde han skrevet til en av sine velgjørere at «malerjøder» var utbredt over det ganske land, ''«ganz wie die Schwammwucherung hier unter dem rotgestrichenen Boden unserer kleinen trauten Stube»'' (''som [[Ekte hussopp|hussoppen]] her under stuegulvet''). Han var også av den oppfatning at jødenes makt ble undervurdert i Tyskland.<ref>[[Armin Fuhrer]]: [https://www.focus.de/wissen/mensch/geschichte/nationalsozialismus/emil-nolde-sollten-die-bilder-des-nazi-malers-aus-den-Museen-fliegen_id_10580771.html ''Ausstellung in Berlin: Von Hitler verachtet, von Merkel verbannt: Die Debatte um den Nazi-Maler Nolde.''] I: ''[[focus.de]],'' 12. april 2019.</ref> 

Til tross for at han var [[NSDAP|parti]]-medlem, fant ikke Noldes kunst innpass i den nazistiske kunstkanon. Verkene hans ble betraktet som [[Entartete Kunst|«entartet»]]. Ialt {{formatnum:1102}} arbeider ble beslaglagt.<ref>[http://emuseum.campus.fu-berlin.de/eMuseumPlus?service=RedirectService&sp=Scollection&sp=SfieldValue&sp=0&sp=1&sp=3&sp=SdetailList&sp=0&sp=Sdetail&sp=0&sp=F Beslagsoversikten]</ref>  Han ble pålagt maleforbud i 1941. Nolde turde da ikke å male oljemalerier, fordi farvene kunne luktes. Istedenfor malte han i smug [[akvarell]]er. De ble i ettertid omtalt som «de umalte bildene» hans, og han brukte dem som forbilder for oljemalerier som han skapte mange av etter krigen.

Nolde ble i 1952 utnevnt til den tyske ordenen [[Pour le Mérite|Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste]].

Noldestiftelsen (''Emil Nolde Stiftung'') driver både [[Emil Noldemuseet]] i [[Seebüll]] og har eget hus i Berlin, med skiftende utstillinger. Våren 2008 ble en stor samling bilder fra Noldes reise til Asia vist i Berlin-lokalene.

Forfatteren [[Siegfried Lenz]]' bok ''[[Tysktime]]'' handler om Nolde og maleforbudet. Dikteren [[Claes Gill]] berører Noldes fordømmelse som «entarteter» kunstner i sitt tysksproglige dikt «An Emil Nolde» fra samlingen ''[[Fragment av et magisk liv]]'' (1939).<ref>{{kilde artikkel
| url=https://www.nb.no/items/900a9743b45128480e20e86953d55c9d?page=37
| forfatter=[[Claes Gill]]
| år=1939
| forlag=[[Cappelen]]
| sted=Oslo
| side=s. 35
| publikasjon=Fragment av et magisk liv
| tittel=An Emil Nolde
}}</ref>