Redigerer Emil Cioran (avsnitt)

== Filosofi ==
Ciorans filosofi markeres av en sterk [[pessimisme]] og en filosofisk interesse i [[selvmord]] og radikal [[skeptisisme]]. Cioran stiller spørsmål med all mening og hans verk utgjør en sterk skepsis til objektiv sannhet. Verkene hans er poetiske beskrivelser av smerten av livet, lidelsen og umuligheten.

Cioran var skeptisk til tradisjonell filosofi tidlig i livet og avviste abstrakt spekulasjon for personlige subjektive refleksjoner og lyrikk. 
«Jeg har oppfunnet ingenting, jeg er bare sekretæren for min egne følelser», sa han en gang seinere i livet.{{Trenger referanse}} 

Cioran var opptatt av [[død]] og [[lidelse]] og var sterk tiltrukket ideen om selvmord; han så selvmord som et konsept som hjalp mennesket å fortsette å leve, å fortsette å holde ut fordi han/hun vet at han/hun når som helst kan avslutte livet. Dette utforsker han mer fullstendig i ''La tentation d'exister''.
Også sterkt er temaet om menneskelig fremmedgjøring, og i 1932 oppsummerte Cioran [[Jean-Paul Sartre|Sartres]] og [[Albert Camus|Camus']] [[Nihilisme|nihilistiske filosofi]] med setningen: «Er det mulig eksistensen er et eksil og tomheten vårt hjem?»<ref>Cioran, Emil, Tears and Saints, University of Chicago Press, 1995</ref>

Selv om Cioran var interessert i ''[[Jerngarden]]'', aviste han raskt fascismen og hans senere politiske ideologi var påvirket av [[Oswald Spengler]] som brukte [[Gnostisisme|gnostiske refleksjoner]] for å undersøke samfunnets retning. 

Ang. Gud uttrykte Cioran at kun [[Johann Sebastian Bach|Bach]] opphøyde Gud og skrev: «Hvis det er noen som har Bach alt å takke for, så er det uten tvil Gud.»<ref>{{Kilde avis|tittel=Gedanken für den Tag {{!}} MI {{!}} 06 04 2011 {{!}}  6:57|avis=oe1.orf.at|url=https://oe1.orf.at/programm/20110406/210856|besøksdato=2018-06-04|etternavn=oe1.orf.at|språk=de-AT}}</ref>

I en artikkel publisert i 1957 i ''[[La Nouvelle Revue française|La Nouvelle Revue Française]]'' angret han på det han kalte sine «fanatiske» og «latterlige» idéer fra ungdommen, så som at alt vondt i samfunnet stammer fra de eldre, og at alle de som er over 40 år gamle bør derfor likvideres.<ref>{{Kilde www|url=https://adriannastase.ro/2013/02/22/scrisoare-pentru-un-prieten-indepartat/|tittel="Scrisoare pentru un prieten îndepărtat"|besøksdato=2020-06-09|dato=2013-02-22|fornavn=Adrian|etternavn=Năstase|språk=ro-RO|verk=ADRIAN NĂSTASE}}</ref> 

[[William H. Gass]] oppsummerte Ciorans tanker som «en filosofisk romanse omkring de moderne temaene som fremmedgjøring, kjedsomhet (ennui), håpløshet/umulighet, forfall, historiens tyranni, forandringens vulgære natur, bevissthet som smerte, logikk som sykdom.»{{tr}}  

Cioran representerte en gruppe tenkere som var mistenksomme til konseptet om historie (som hadde oppstått som en paradigme rundt [[den franske revolusjonen]]), og selv om hans verk har sterke historiske trekk, og vitner om utstrakt historisk kunnskap, foretrakk han naturen framfor historie. 

Cioran levde i Paris et enkelt og tilbaketrukket liv uten fjernsynsapparat.<ref name=":1" /><ref name=":2" /> Han ble tildelt litteraturprisene ''Prix Roger Nimier'' (1977) og ''Grand prix de littérature Paul-Morand'' (1988), men takket nei til dem.<ref name=":3" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.rivegaucheaparis.org/pages/les-prix-amis/le-prix-roger-nimier.html|tittel=Le Prix Roger Nimier - Site Rive Gauche à Paris - Arts, Sciences et Lettres - XIX, XX et XXIèmes siècles|besøksdato=2018-12-29|dato=2014-11-29|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2014-11-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141129093944/http://www.rivegaucheaparis.org/pages/les-prix-amis/le-prix-roger-nimier.html|url-status=yes}}</ref><ref name=":1" /> 

Da Cioran døde i juni 1995 hadde han levd flere år med [[Alzheimer]], og hadde sluttet å skrive et tiår tidligere. Selv om han foraktet begravelser, ble han gitt en tradisjonell bisettelse i den rumensk-ortodokse kirken «Eglise des Saints-Archangel.»