Redigerer Elsker (avsnitt)

==Forskjell vis-à-vis konkubinat==
Til forskjell fra et [[konkubinat]] som i enkelte, historiske kulturer (blant annet i [[romerretten|Romerriket]] og [[keiser]]tidens [[Kina]]) gir en konkubine visse, juridiske rettigheter og en viss sosial status, er et elsker/elskerinne-forhold uten slike fortrinn. 

I [[Bibelen]] beskrives den viktigste forskjellen på [[hustru]]er og konkubiner med at sistnevnte hadde [[medgift]]. Barn av konkubiner hadde de samme rettighetene til blant annet arv som etterkommere født i [[ekteskap]]. En rekke bibelske kvinner som ikke fikk eller kunne få barn sørget for at deres menn fikk barn med deres respektive tjenerkvinner eller slavinner som konkubiner, noe som er tilfelle med [[Sara]] og [[Hagar]], [[Lea (bibelsk person)|Lea]] og [[Silpa]] og [[Rakel (bibelsk person)|Rakel]] og [[Bilha]]. 

I Norge kan konkubiner, historisk sett, langt på vei sammenliknes med [[frille]]r, men dette var først og fremst en samlivsform som begrenset sin utbredelse blant kongelige, [[adel]], storbønder og -menn gjennom hele middelalderen til langt ut på 1800-tallet – om ikke lenger?

Konkubinat, som i moderne, norsk rett er likestilt med [[samboerskap]], var straffbart i Norge frem til [[1972]] ([[Almindelig borgerlig Straffelov]] § 379). Bestemmelsen ble forsøkt opphevet på 1950-tallet, og var «sovende» i de siste tiårene av sin eksistens.

Denne tidligere, forbudte og straffbare samlivsformen velges nå (2008), vel 25 år etter at forbudet ble opphevet av 22% av alle par med og uten barn i Norge.<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2008/juni/184421 Artikkel om samlivsformer i Norge med data fra SSB] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2008/juni/184421 |date=20110518042614 |df=iso }}</ref>