Redigerer Elsa Brändström (avsnitt)

== Liv og virke ==

Elsa Brändström var født i [[St. Petersburg]] i [[Keiserdømmet Russland]]. Hun var datter av Edvard Brändström (1850&ndash;1921), som var militærattaché ved den svenske ambassaden, og kona Anna Wilhelmina Eschelsson (1855&ndash;1913). I 1891, da Elsa var tre år gammel, flyttet familien tilbake til Sverige.

Elsa bodde i [[Linköping]] i barndommen, og fra 1906 til 1908 var hun student ved Anna Sandströms högre lärarinneseminarium i [[Stockholm]]. Faren var blitt svensk ambassadør i Russland i 1906, og i 1908 fulgte Elsa familien tilbake til St. Petersburg. Her levde hun et liv i rikdom sammen med hovedstadens øvrige overklasseungdommer, men hun så også med uro på overgrepene fra [[Okhrana|tsarens hemmelige politi]] og sympatiserte med den voksende misnøyen i befolkningen.<ref name="historia" />

Hun var fortsatt i St. Petersburg ved utbruddet av [[første verdenskrig]], og meldte seg frivillig til tjeneste som sykepleier i [[den keiserlige russiske hær]].<ref name="Sandströms" />

=== Første verdenskrig ===

I 1915 dro Elsa Brändström til [[Sibir]] sammen med vennen [[Ethel von Heidenstam]] (1881&ndash;1970), som også var sykepleier. Her arbeidet de for [[Svensk Røde Kors]], og gav medisinsk behandling til tyske og østerrikske krigsfanger. Disse gruppene hadde høy dødelighet, og opp til 80% av krigsfanger i Sibir døde av kulde, sult og sykdom. Etter å ha observert de grusomme forholdene på nært hold bestemte Elsa Brändström seg for å vie livet sitt krigsfangene.<ref name="nordstjernan" /><ref name="skagerlind" />

Da hun først ankom krigsfangeleirene i Sibir var forholdene elendige, og fangene sov på jernsenger uten madrasser, tepper eller puter. Det var elendige sanitærforhold, og [[tyfoidfeber]]en herjet. Det var ingen medisiner, og dårlig tilgang på vann. Allerede etter få uker hadde hun fått ryddet opp i de dårlige forholdene, og etter to måneder var tyfoidfeberepidemien under kontroll.<ref name="historia" /> På grunn av denne hjelpen gav de tyske og østerrikske krigsfangene henne tilnavnet {{språk|de|''Engel von Sibirien''}}, «Sibirs engel». Som en krigsfange beskrev det i ettertid: «hun gav oss ikke bare sko uten hull og uniformer uten lus &ndash; hun gav oss tilbake menneskeverdet vårt.»<ref name="historia" />

Tilbake i St. Petersburg begynte hun arbeidet med å etablere en svensk hjelpeorganisasjon. Dette arbeidet ble mye vanskeligere etter at [[Den russiske revolusjonen|Oktoberrevolusjonen]] brøt ut i 1917. I 1918 mistet hun arbeidstillatelsen i Russland, men hun gav ikke opp arbeidet av den grunn. I 1919 og 1920 reiste hun flere ganger til Sibir, som den første tiden under [[den russiske borgerkrigen]] ble kontrollert av [[den hvite armé]]. Her fortsatte hun arbeidet blant krigsfangene, i en fangeleir utenfor [[Krasnojarsk]]. Da [[den røde armé]] var i ferd med å overta kontrollen over området hadde hun muligheten til å evakuere sammen med de hvite styrkene, men hun valgte å forbli ved krigsfangenes side.<ref name="Isaksson-67-71" />

Våren 1920 var ting begynt å se lysere ut for krigsfangene, og hjemtransporten var begynt å komme i gang. Etter å ha fått et telegram om sykdom hos faren bestemte Brändström seg for å ta turen hjem til Sverige.<ref name="Isaksson-76-77" /> På vei hjemover ble hun arrestert i [[Omsk]], og her ble hun dømt til døden for spionasje.<ref name="Kessler" />. Dommen ble imidlertid senere trukket tilbake, og etter seks uker i fangenskap fikk hun myndighetenes tillatelse til å reise til Sverige. Hun dro hjem med skipet «Lisboa» via [[Stettin]], der tyske myndigheter og [[Tysk Røde Kors]] holdt en offisiell mottagelse for henne. Bildene fra mottagelsen ble publisert i  ''Die Woche'' med underskriften «Die Heilige von Sibirien» &ndash; helgenen fra Sibir.<ref name="Isaksson-77" />

Tilbake i Sverige samlet hun inn penger til tidligere krigsfanger og familiene deres. Senere emigrerte hun til Tyskland.<ref name="Encyclopedia " />

=== Mellomkrigsårene ===
[[Image:Elsa Brandström (timbre RFA).jpg|thumb|250px|Elsa Brändström på et tysk frimerke.]]

Hun gav ut boken ''Bland krigsfångar i Ryssland och Sibirien, 1914-1920'' i 1922 (senere også oversatt og utgitt på andre språk). Deretter drev Brändström en rehabiliteringsinstitusjon for hjemkommende tyske krigsfanger i Marienborn-Schmeckwitz i [[Sachsen]]. Hun kjøpte også eiendommen ''Schreibermühle'' som hun brukte til samme formål. Denne eiendommen kom med et større landområde der de kunne dyrke poteter og grønnsaker, noe som kom godt med i en periode der det var hyperinfasjon og [[Reichsmark|den tyske riksmarken]] tapte seg stort dag for dag.<ref name="Among prisoners" /> 
[[Fil:BrändströmNeusorge.jpg|thumb|Den svenske ambassadøren Staffan Hemrå taler under innvielsen av Elsa Brändström-minnesmerket på ''Schloss Neusorge'', der hun drev et barnehjem i 1920-årene.]]

I Sibir hadde Brändström også lovet mange døende tyske soldater at hun skulle se etter barna deres, og dette løftet var hun fast bestemt på å holde. På 1700-tallsslottet ''Neusorge'' i Sachsen startet Brändström et barnehjem for barn som hadde mistet fedrene sine i fangeleirene i Sibir. Barnehjemmet var drevet etter prinsippet om at det skulle erstatte vanlige hjem, og det var delt opp i åtte «familier» med egne rom. Når barna vokste opp hjalp Brändström dem med utdanning, praksisplasser og arbeid. Også etter at barna hadde flyttet ut var de velkomne tilbake i ferier, slik at de skulle føle at det var et ordentlig hjem for dem.<ref name="historia" />

I 1923 dro Brändström på en seks måneders foredragsturné i [[USA]], der hun samlet inn penger til fordel for barn av døde og traumatiserte tyske og østerrikske krigsfanger. Hun besøkte 65 steder og samlet inn totalt {{formatnum:100000}} dollar. Hun holdt blant annet et foredrag ved [[Gustavus Adolphus College]] i [[Minnesota]], der hun i Svensk Røde Kors-drakt snakket om «sine spennende opplevelser i Russland og Sibir under og etter krigen».<ref name="Gustavus Adolphus" />

I 1929 giftet hun seg med sin store kjærlighet, den tyske pedagogikkprofessoren Heinrich Gottlob Robert Ulich. Hun flyttet så med ektemannen til [[Dresden]]. I 1931 solgte hun ''Schreibermühle'' og overførte ''Neusorge'' til myndighetene. Hun grunnla så ''Elsa-Brändström-Werbegemeinschaft der Frauen'', en stiftelse som finansierte studier for tidligere barnehjemsbarn fra ''Neusorge''.

3. januar 1932 fødte hun datteren Brita. Året etter fikk ektemannen en stilling ved [[Harvard University]], og familien flyttet derfor til USA. Dette skjedde etter at ektemannen ikke var villig til å gå inn i [[NSDAP|nazipartiet]] og dermed hadde mistet jobben, og etter at Brändström på uhøflig vis hadde takket nei til et møte med [[Adolf Hitler]], som beundret arbeidet hennes for tyske krigsfanger.<ref name="historia" /> I USA tok Brändström på seg å hjelpe nyankomne tyske og østerrikske flyktninger fra nazi-regimet. I 1939 åpnet hun restauranten «Window-Shop» i [[Cambridge (Massachusetts)|Cambridge]], et arbeidsmarkedstiltak for flyktninger.<ref name="The-Unknown-Elsa" />

=== Andre verdenskrig ===

Mot slutten av andre verdenskrig samlet Brändström inn penger for sultrammede og hjemløse tyske kvinner og barn igjennom organisasjonene [[CARE|CARE International]] og [[CRALOG]] (''Council of Relief Agencies Licensed to Operate in Germany''). Betydelige beløp ble samlet inn i USA, og spesielt fra [[tysk-amerikanere]], som utgjorde mer enn 25 % av den amerikanske befolkningen. Hun dro også på foredragsturné i Europa på vegne av organisasjonen [[Save the Children]].