Redigerer Elisabetta Sirani (avsnitt)

== Liv ==
Faren, {{Ikkerød|Giovanni Andrea Sirani}}, en medarbeider av [[Guido Reni]], var kunsthandler, maler og innehaver av eget atelier der Elisabetta Sirani og de to yngre søstrene hennes fikk sin opplæring. Foruten en grundig opplæring som maler, fikk hun undervisning i [[Humaniora|humanistiske fag]] og var en talentfull musiker. I farens bibliotek sto filosofiske, historiske og kunstteoretiske skrifter til hennes disposisjon; eksempelvis [[Cesare Ripa]]s ''Iconologia'', som var av stor betydning for barokkmaleriet.

Elisabetta Sirani arbeidet som profesjonell kunstner fra sitt 17. leveår. I begynnelsen kom kundene hennes fra Bolognas velhavende borgerskap og [[Universitetet i Bologna|byens blomstrende universitet]]. Senere fikk hun [[mesén]]er som storhertugen av Toscana, {{Ikkerød|Cosimo III av Toscana|Cosimo III de' Medici}} og andre medlemmer av [[Medici]]-familien, som {{Ikkerød|Leopoldo de' Medici|Leopoldo}} og Margherita de' Medici. Siranis bilder ble også solgt til den bayerske kurfyrsten og til medlemmer av adelsfamiliene [[Gonzaga]] i [[Mantova]] og  [[Farnese]] i [[Parma]].

Da faren fikk [[artritt]] og mistet levebrødet som maler, overtok hun elevene hans og forsørgeransvaret for familien. Fra sitt 18. leveår bokførte hun de av sine bilder som ble solgt via farens firma, 182 i alt. Av regnskapene kan en se at hun finansierte størstedelen av kostnadene for verkstedet, familien og husholdningen ved hjelp av dette salget. Hun fikk ingen andel av honorarene for disse bildene, til gjengjeld malte og solgte hun bilder i all hemmelighet. Pengene brukte hun til å hjelpe moren, og på seg selv, for eksempel til å betale for musikkundervisningen.

Elisabettas Siranis atelier var åpenbart en attraksjon som reisende gjerne fikk med seg, eksempelvis oppsøkte storhertugene av Toscana, fyrstinnen av [[Braunschweig]], den abdiserte dronning [[Christina av Sverige]] og sønnene til visekongen av [[Böhmen]] henne.<ref>Fortunati s. 34.</ref>

Elisabetta Sirani døde bare 27 år gammel, sannsynligvis av [[bukhinnebetennelse]] etter [[magesår]]. Det gikk hardnakkede rykter om at hun hadde begått selvmord og til alt overmål ble tjenestejenta hennes stilt for retten siktet for forgifting, men hun ble renvasket, framfor alt takket være Elisabettas far.<ref>Fortunati s. 16.</ref> Sirani ble gravlagt i ''Cappella Guidotti'' i kirka San Domenico under stor deltakelse av byens befolkning. En felles [[epitaf]] for [[Guido Reni]] og Elisabetta Sirani er satt opp i San Domenico.

Sirani malte mange små- og middelstore andaktsbilder med religiøse motiver, men også altertavler i stort format. Hun malte dessuten enkelte rolleportretter med sine oppdragsgivere som motiv og flere selvportretter, blant annet som nonne og som allegori over malerkunsten, samt andre bilder med allegoriske og historisk/mytologiske motiver.

Verkene hennes er, som vanlig i den barokke stilen, preget av en dramatisk lyssetting og store fakter. De [[Historiemaleri| historiske bildene]] hennes avslører en forkjærlighet for «sterke kvinner» fra den antikke mytologien og bibelhistorien:
<gallery>
Fil:Sirani Cleopatra.JPG|[[Kleopatra]]
Fil:Elisabetta Sirani - Portia wounding her thigh.jpg|[[Porcia Catones]] selvskader seg i låret, 1664
Fil:Sirani, Elisabetta - Timoclea uccide il capitano di Alessandro Magno - 1659.jpg|Timoclea fra [[Theben (Hellas)|Theben]] kaster den [[Trakia|trakiske]] voldtektsmannen i brønnen, 1659
Fil:Sirani giuditta.JPG|[[Judits bok|Judith]] med [[Holofernes]]' hode, 1658
Fil:Sirani virtues.JPG|''La Giustizia, la Carità e la Prudenza'' (1664, «de tre dyder»)
</gallery>

Elisabetta Sirani arbeidet svært hurtig og det oppstod rykter om at hun hadde hemmelige medarbeidere. For å tilbakevise ryktene var atelieret hennes alltid åpent slik at tilskuere hadde anledning til å se bildene bli til. Oppdragsgiverne kunne ofte hente ferdige bilder samme dag som de var bestilt. I løpet av sitt korte liv – karrieren varte bare 13-år – fullførte hun 14 kopperstikk og rundt 200 oljemalerier, deriblant flere altertavler i stort format, dessuten en mengde tegninger, akvareller, skisser og forberedende [[croquis]]er.<ref name="eroina">[http://www.universitadelledonne.it/sirani.htm ''Elisabetta Sirani, «pittrice eroina» 1638–1665'']</ref>

Hun grunnla et kunstakademi bare for kvinner og var den første kvinne som ble akseptert som medlem i det prestisjefylte ''[[Accademia di San Luca]]'' i Roma.

Sirani var en populær kunstner i sin samtid, og den første biografien om henne forelå allerede ti år etter at hun døde.