Redigerer Elfsysla (avsnitt)

== Historie ==
Ved [[Sverre Sigurdsson|kong Sverres]] inndelning av [[Norge]] i [[syssel|sysler]] på slutten av [[1100-tallet]], ble det daværende Ranafylke delt i [[Ranrikesysla]] i nord og ''Elfsysla'' i syd, med grensen ved dagens [[Uddevalla]]. Den eldste byen i Elfsysla var [[Konghelle]], som på 1100-tallet var den tidvis kongelig residensby og Norges faktiske [[hovedstad]]. Omkring denne tiden ble byen angrepet av [[vendere]] fra [[Pommeren]], antakelig den eneste gangen Norge har vært invadert av slavere (inntil [[Den røde armé]]s invasjon av Øst-[[Finnmark]] i [[1944]]).

Kong [[Håkon V Magnusson]] anla i 1308 [[Båhus festning]], som i årene etter ble Norges, kanskje Nordens sterkeste festning. I [[senmiddelalderen]] og i [[Kalmarunionen|unionstiden]] med [[Danmark-Norge|Danmark]] frem til [[1660]] ble sysselordningen gradvis avløst av et system med [[len]], og i 1476 ble Elfsysla for første gang omtalt som Båhuslen, hvilket etterhvert omfattet hele det gamle Ranarike. Båhuslen ble avstått til [[Sverige]] etter [[freden i Roskilde]] i 1658.

===Elfsysla som forlening===

I 1304 ble Elfsysla forlent av Håkon Magnusson til [[Erik Magnusson av Södermanland|hertug Erik Magnusson]] ettersom den svenske hertugen var trolovet med kongens datter [[Ingebjørg Håkonsdatter|Ingebjørg]]. Etter at Håkon skiftet side i brødrestriden mellom hertugene Erik og [[Valdemar Magnusson|Valdemar]] på den ene siden og kong [[Birger Magnusson]] på den andre, beleiret han Eriks oppholdsted [[Konghelle]] og [[Ragnhildsholmen]]. Det var i forbindelse med denne konflikten han etablerte Båhus festning.

Etter [[freden i Helsingborg]] i 1310 måtte hertug Erik frasi seg Elfsysla, men det er ikke kjent om området ble tilbakeført til Norge. Forøvrig giftet Erik og Ingeborg seg i [[Oslo]] i 1312, og året etterpå feiret de bryllupsfest i [[Lödöse]] ved [[Göta älv]], en av støttepunkene i Eriks Vest-Svenske [[hertugdømme]] som omfattet [[Västergötland]], [[Dalsland]] og [[Värmland]].

I 1319 ble Elfsysla forlent til Eriks enke, [[hertuginne]] Ingeborg, som en del av hennes underhold i forbindelse med at sønnen [[Magnus Eriksson]] som treåring ble konge i både Norge och Sverige. Også for henne var Elfsysla del av et større län, ettersom hun også hadde [[Lödöse]] og Axevalla hus, derunder fem herreder i [[Västergötland]] og [[Värmland]] samt Nordre [[Halland]]. I 1327 ble Ingebjørg tvunget til å avtså sine norske len, det samme hadde hun gjort med de svenske året før.

I 1359 fikk dronning [[Blanka av Namur]] Elfsysla (uten [[Orust]]) som morgengave og erstatning for [[Tunsberg len]].

===[[Skipreide]]r===
8 skipreider:<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1933 | tittel = Gamal skatteskipnad i Noreg | utgivelsessted = no | forlag = (Dybwad) | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014091006012 | side = 56}}</ref>
* [[Uddevalla kommune|Lana]] ''(Lane)''
* [[Orust kommune|Orðóst]] ''(Ordost)''
* [[Tjörn|Þjórn]] ''(Tjørn)''
* [[Frekne|Frikna]] ''(Frekne)''
* [[Torpeherad|Þorpa]] (Hjertum og Visteland)
* [[Stenungsund kommune|Grøtsbakke]] (Nordre Indland)
* [[Kungälv kommune|Fokseherad]] (Søndre Indland)
* [[Hisingen|Hísingar]]