Redigerer Elektronskall (avsnitt)

==Det periodiske systemet==

Når alle underskallene i et skall med hovedkvantetall ''n'' er fylt, sier man at hovedskallet er fylt. Det har da i alt 2''n<sup>2</sup>'' elektroner. De tilsvarende tallene 2, 8, 18 og 32 tilsvarer også lengden til '''periodene''' i [[periodesystemet|det periodiske systemet]]. Dette ble observert for over hundre år siden av den svenske fysiker [[Johannes Rydberg]].

Men det eksisterer likevel ingen direkte sammenheng mellom fylte hovedskall og perioder. Derimot kan man si at når et elektron for første gang må plasseres i et nytt hovedskall, så påbegynnes en ny periode. Dette elektronet plasseres alltid i et s-skall og det tilsvarende atomet er i gruppen for [[alkalimetall]]. Alle innenforliggende underskall er oppfylte og utgjør [[elektronkonfigurasjon]]en for en [[edelgass]] med 8 elektroner tilsammen i de to ytterste underskallene. Slike atomer har vanskelig for å reagere med andre av samme sort eller generelt med alle andre atomer. Men med et elektron til i et nytt hovedskall vil det resulterende  alkalimetallet være tilsvarende reaktivt.

Dette resulterer i at nye hovedskall kan påfylles før alle dets underskall er fylte. For eksempel så inngår det første elektronet i N-skallet med [[kalium]] som har [[atomnummer]] ''Z'' = 19. Og dette skallet blir ikke fullt før ved [[ytterbium]] som har ''Z'' = 70. Og da er det allerede elektroner i noen av underskallene til både O- og P-skallene. Av samme grunn blir O-skallet først fullt med [[nobelium]] med ''Z'' = 102 som ikke en gang er stabilt. [[Elektronkonfigurasjon]]ene for dette grunnstoffet og de med enda høyere [[atomnummer]] er ennå ikke etablert med sikkert.

Periode 4 og 5 inneholder hver sin blokk med 10 [[innskuddsmetall]]. De oppstår ved at underskallet 3d fylles opp før 4p i fjerde periode og 4d før 5p i femte periode. På samme måte oppstår [[sjeldne jordarter|lantanidene]] ved at 4f i N-skallet fylles opp før 5d i O-skallet. Alle grunnstoffene i denne 4f-blokken har 2 elektroner i 6s-skallet som i stor grad definerer deres kjemiske egenskaper da de ligger ytterst. Det er tilsvarende energetiske forhold som forklarer egenskapene i [[aktinoid|aktinidene]] hvor 5f-skallet fylles opp før 6d i P-skallet.