Redigerer Elektronisk musikk (avsnitt)

== Bakgrunn ==
På begynnelsen av 1900-tallet eksperimenterte man med elektronikk og også med elektroniske musikkinstrumentene ([[elektrofon]]). Det ble laget noen instrumenter for å demonstrere at man kunne lage musikk med hjelp av elektronikk. De fleste laget kun enkelte toner men eksemplarer som [[telharmonium]] laget lyder av orkesterinstrumenter med rimelig presisjon. 
[[Fil:Theramin-Alexandra-Stepanoff-1930.jpg|miniatyr|Alexandra Stepanoff spiller theremin i [[NBC|NBC Radio]], 1930]]
Utviklingen av [[radiorør]] førte til elektroniske instrumenter som [[Synthesizer|synthesizere]] kunne bli mindre, kraftigere og mer praktiske. Dette førte til at instrumenter som [[Theremin]], [[Ondes Martenot]] (Martenot-bølger) og trautonium ble kommersielt produsert på begynnelsen av 1930-tallet.<ref>{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/electronicexperi00holm|tittel=Electronic and experimental music : technology, music, and culture|etternavn=Holmes|fornavn=Thom|etternavn2=Pender|fornavn2=Terence M.|dato=2012|utgiver=New York : Routledge|isbn=978-0-415-89646-7}}</ref>

Utviklingen innen tidlig innspillingsteknologi utviklet seg parallell med utviklingen av elektroniske instrumenter. Den første måten å ta opp og reprodusere lyd ble oppfunnet på slutten av 1800-tallet og [[Grammofon|grammofonen]] var begynt å bli vanlig på 1930-tallet. [[Fonogram|Lydopptaks]] mulighetene og utstyr som [[Mikrofon|mikrofoner]], [[miksebord]] utviklet seg til [[Musikkstudio|musikkstudioer]].

[[Chamberlin]] ble funnet opp av Harry Chamberlin mellom 1949 og 1956, da den første modellen ble introdusert. Den endelige modellen har tangenter, under hver tangent er det et magnetisk [[lydbånd]] som dras i gang når tangenten trykkes ned. Båndene har ca. 8 sekunder lang spilletid, og når man slipper opp igjen tangenten spoles båndet tilbake til start.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=AJbdPZv1DjgC&pg=PA49&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false|tittel=The Cambridge Companion to Electronic Music|etternavn=Collins|fornavn=Nick|etternavn2=Collins|fornavn2=Nicholas|etternavn3=Rincón|fornavn3=Julio d' Escrivan|etternavn4=d'Escrivan|fornavn4=Julio|dato=2007-12-13|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-86861-7|språk=en}}</ref>

=== Foregangsmenn og komponister ===
==== Johanna Beyer ====
[[Johanna Beyer|Beyer]] var den første kvinnelige komponisten som skapte verk for elektroniske instrumenter tilbake på 1930-tallet, og hun regnes som en av pionerene innen elektronisk musikk. Hun komponerte nærmere 20 [[Kammermusikk|kammerverker]], flere pianokonserter, verker for [[Sangkor|kor]] og [[Symfoni|orkester]], men er spesielt kjent for hennes [[Perkusjon|perkusjons]]-komposisjoner.

==== Pierre Schaeffer og konkret musikk ====
{{utdypende|konkret musikk}}
Franske [[Pierre Schaeffer]] lanserte i 1950-årene ''Musique concrète'' med utgangspunkt i opptak av naturlige lyder som bearbeides elektronisk og settes inn i musikalske sammenhenger der lyden får en selvstendig verdi. I mer eller mindre bearbeidet form kan musikken vekke helt andre assosiasjoner enn lyden gjorde i utgangspunktet. 

==== Karlheinz Stockhausen ====
[[Fil:Stockhausen 1994 WDR.jpg|miniatyr|Karlheinz Stockhausen]]
Akkurat som Pierre Schaeffer regnes som en foregangsperson for [[musique concrète]], så regnes tyske [[Karlheinz Stockhausen]] som en av de ledende figurene innenfor elektronische musik. I motsetning til [[musique concrète]] så var ikke elektronische musik resultatet av en manns arbeid, men heller et resultat av interesse og samarbeid i både de musikalske og de teknologiske miljøene i [[Köln]]. Stockhausen jobbet i [[Pierre Schaeffer]]s studio en kort periode i [[1952]].<ref>Stockhausen Edition no. 3 (Electronic Music 1952 – 1960) (2009). Nording, Ingvar.</ref> Deretter jobbet han i WDR Kölns studio for elektronisk musikk. Dette studioet sto klart i [[1953]], og var en del av radiostasjonen [[Nordwestdeutscher Rundfunk]] (NWDR). Studioet hadde vært planlagt siden [[1950]], og radiostasjonen hadde spilt enkelte komposisjoner i [[1951]], men det tok nesten fire år fra planleggingsstadiet og til studioet sto ferdig.<ref>Electronic And Computer Music (2004). Manning, Peter. New York, New York, Oxford University Press, Inc. s:40</ref> [[Werner Meyer-Eppler]], [[Robert Beyer]] og [[Herbert Eimert]] var de største pådriverne for dette studioet, og fikk snart nevnte Stockhausen og [[Gottfried Michael Koenig]] på lag.

==== Andre komponister ====
Foruten Pierre Schaeffer (1910-1995) i og Karlheinz Stockhausen (1928-2007) var det komponister som amerikanske [[Charles Ives]] (1874-1954), australske [[Percy Grainger]] (1882-1961), franske [[Edgard Varèse]] (1883-1965), greske [[Dimitrios Levidis]] (1886-1951), tyske [[Herbert Eimert]] (1897-1972) og franske [[Olivier Messiaen]] (1908-1992).

Det var også en rekke kvinnelige komponister og ingeniører som var pionerer innen elektronisk musikk. [[Daphne Oram]] (1925-2003) som oppfant lyddesignsystemet [[Oramics]] i 1957 og var med på å grunnlegge [[BBC Radiophonic Workshop]] i 1958. [[Delia Derbyshire]] (1937-2001) arbeidet også for BBC Radiophonic Workshop, hun komponerte blant annet kjenningsmelodi for [[science fiction]]-serien ''[[Doctor Who]]'' (1963-1989, 2005- ). Argentinske [[Beatriz Ferreyra]] (1937-) har gitt ut over 20 album og komponert internasjonale bestillingsverk for konserter og festivaler. Hun har også tidligere komponert for ballett, film, radio og TV. [[Wendy Carlos]] (1939- ) samarbeidet mye med [[Robert Moog]] og er kjent for album som [[Switched-On Bach|''Switched-On Bach'']], som består av [[Johann Sebastian Bach]]-tolkninger. Hen har komponerte musikken til filmer som ''[[Tron (film)|Tron]]'', ''[[Ondskapens hotell|The Shining]]'' og [[A Clockwork Orange|''A Clockwork Orange'']].

I [[Norden]] var blant annet danske [[Else Marie Pade]] (1924-2016) tidlig ute med verker som ''En dag på Dyrehavsbakken'' (1955). I Norge var [[Gunnar Sønstevold]] (1912-1991) og [[Arne Nordheim]] (1931-2010) blant de første. Nordheim fikk sitt gjennombrudd i 1959 med sangsyklusen ''Aftonland'' og fulgte opp med ''Canzona'' året etter.

Den elektroniske musikken som ble komponert på denne tiden var ofte musikk av eksperimentell art.

=== Elektronisk musikk i Japan, USA og Australia ===
[[Tyskland]] har alltid vært et av foregangslandene innen elektronisk musikk og utvikling av elektroniske musikkinstrumenter, men også andre land har vært aktive i utviklingen

I 1935 laget man et [[el-orgel]], [[Yamaha]] Magna Organ, og det ble stiftet en rekke andre selskaper som laget elektroniske musikkinstrumenter som [[Sony]]. [[Japan|Japanske]] komponister som [[Toru Takemitsu]] begynte å utforske mulighetene med elektroniske instrumenter og [[Båndopptaker|båndopptakere]]. Det ble også bygget flere musikkstudio som NHK elektronisk musikkstudio i Tokyo i 1954, som hadde et av verdens ledende elektroniske musikkanlegg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.discogs.com/artist/3703428-NHK-Electronic-Music-Studio|tittel=NHK Electronic Music Studio|besøksdato=2022-11-19|språk=en|verk=Discogs}}</ref>

Også i [[USA]] ble det eksperimentert med elektronisk musikk allerede på slutten av 1930-tallet. Blant de som arbeidet med denne musikken var [[John Cage]]. Music for Magnetic Tape Project ble startet av medlemmer av [[New York School]] (John Cage, [[Earle Brown]], [[Christian Wolff]], [[David Tudor]] og [[Morton Feldman]]), som varte i tre år til 1954. 
[[Fil:CSIRAC-Pano,-Melb.-Museum,-12.8.2008.jpg|miniatyr|CSIRAC]]
I 1952 kjøpte [[Columbia University]] sin første profesjonelle båndopptaker for innspilling av konserter. Herbert Russcol ble fascinert av hva han kunne få til ved å spille inn musikkinstrumenter og deretter legge dem lag på lag, og på den måten benytte opptageren som et instrument. Han viste frem disse mulighetene på konserter og fremførte eksempler på overdubbing og etterklang. Dette førte til at andre ble interessert. Vladimir Ussachevsky og Otto Luening holdt samme år den første "Tape Music concert" i USA, den inneholdt fløyte improvisasjoner som var manipulert til eksotisk komposisjon som tok fløyten langt under dens naturlige område. [[Fil:RCA Mark II Sound Synthesizer.jpg|miniatyr|RCA Mark II Sound Synthesizer]]
[[Partitur|Partituret]] til [[Den forbudte planet]], av [[Louis og Bebe Barron]], ble i 1956 i sin helhet komponert ved hjelp av spesialbygde elektroniske komponenter og båndopptakere (men ingen [[Synthesizer|synthesizere]] i moderne betydning av ordet).

[[RCA Mark II]] Sound Synthesizer som kom i 1957 og var den første programmerbare elektroniske synthesizeren og flaggskipet hos Columbia-Princeton Electronic Music Center. 

[[CSIRAC]] var [[Australia|Australias]] første digitale datamaskin, og den femte datamaskinen i verden som lagret informasjon. Den var i 1950 den første i verden som spilte musikk, den spilte melodier som var populære på den tiden.<ref>{{Kilde avis|tittel=Six Machines That Changed The Music World|url=https://www.wired.com/2002/05/blackbox/|avis=Wired|besøksdato=2022-11-20|issn=1059-1028|språk=en-US|fornavn=Pat|etternavn=Blashill}}</ref>

=== Synthesizer ===
{{utdypende|Synthesizer}}
Synthesizeren er vel det instrumentet som har påvirket sjangeren elektronisk musikk mest.

En synthesizer, i daglig tale synth, er et elektronisk musikkinstrument som via analog eller digital lydsyntese som skaper nesten uendelig mange forskjellige lyder. Synthesizeren brukes ofte til å imitere akustiske instrumenter, men kan også lage helt nye lyder eller [[Lydeffekt|lydeffekter]].

Den lydgenererende delen av en synthesizer består av en eller flere oscillatorer som lager et mer eller mindre komplekst signal og et nettverk av funksjoner som påvirker signalet. Nettverket kan bestå av blant annet filtre, forsterkere og ringmodulatorer som igjen kan styres av konturgeneratorer, langsomme oscillatorer eller av brukeren.

Synthesizer har vanligvis et klaviatur, men kan også styres via andre typer mekaniske enheter som trommeputer, ratt, joysticker og trykkfølsomme overflater.

Forskjellen mellom synthesizer og [[keyboard]], som elektriske [[Orgel|orgler]] og elektriske [[Piano|pianoer]], er at keyboard kun har en rekke ferdiglagde lyder med få justerbare parametere. Mens synthesizere kan stort antall parametere, enten i sann tid eller via lagrede programmer.