Redigerer Elektrisk resistans (avsnitt)

== Fundamentale formler ==
Per definisjon er motstandsverdien R gitt av:
:<math> R = {U \over I}</math>
:hvor
* ''R'' er komponentens motstandsverdi i [[Ohm]], [<math>\Omega</math>]
* ''U'' er spenningen over komponenten i [[Volt]] [V]
* ''I'' er strømmen gjennom komponenten i [[Ampere]] [A]
Der verdien ''R'' for en komponent er en konstant for alle rimelige verdier av ''U'', og når komponentens temperatur holdes konstant, kalles komponenten lineær eller Ohmsk, og den følger da [[Ohms lov]]. 

Den inverse størrelsen til resistans kalles [[konduktans|ledningsevne]] eller [[konduktans]] og er gitt av
:<math> G = {1 \over R}</math>
G måles i [[Siemens (enhet)|Siemens]] (S), men betegnelsen Mho er også i bruk, særlig i USA.

For mange ledere endrer verdien av ''R'' seg med det påtrykte spenningen ''U''. Resulterende strøm ''I'' er da ikke proporsjonal med ''U''. Slike ledere kalles ulinjære og de følger da ikke Ohms lov. 

I et spenning-strøm-diagram med spenning som X-akse og strøm som Y-akse, representeres en linjær resistans av en rett linje som går gjennom origo. Et gitt spenningspåtrykk representeres som et punkt på denne linjen. En lav R-verdi som en kortslutning ses som en vertikal linje og en svært stor motstandsverdi, som i en [[isolator]], ses som en horisontal linje. Der linjen er krum, er lederen ulinjær og hvis den ikke går gjennom origo kan komponenten levere energi. Enhver motstand må ligge plassert i en av de to kvadrantene som har samme fortegn for strøm og spenning, altså i kvadrantene 1 og 3. I disse kvadrantene forbrukes energi, som blir til varme. I de to andre kvadrantene avgir komponenten energi og er således ikke en motstand, og en teoretisk motstandsverdi ville da være negativ.
[[Fil:FourIVcurves.svg|thumb|500px|Strøm-spenning-karakteristikkene til fire komponenter: To motstander (høy og lav verdi), en diode, og en akkumulator (et ladbart batteri) (over x-aksen: lading, under x-aksen: bruk (utlading), hvor energi avgis).]]