Redigerer Ekteskap (avsnitt)

== Ekteskapsinngåelse i Norge == 
Tradisjonelt har ekteskap i Norge bare vært lovlig inngått mellom en mann og en kvinne. Fra 2001 har ekteskapslovgivningen i ti land, blant dem Norge,<ref>Lovdata: [http://www.lovdata.no/all/hl-19910704-047.html Ekteskapsloven (Tilføyd ved lov 27. juni 2008 nr. 53 (i kraft 1 jan 2009 iflg. res. 27. juni 2008 nr. 745), tidligere § 1 endret paragraftall til § 1a.)]</ref> innført lover som tillater [[likekjønnet ekteskap|par av samme kjønn]] å inngå ekteskap. Ekteskapet er en juridisk bindende avtale, og i tillegg har selve seremonien ofte en religiøs ramme. Bokmålsordboka definerer ekteskap som samliv mellom mann og kvinne eller to av samme kjønn, bygd på en rettslig bindende overenskomst, og der eventuelle barn blir anerkjent som begge parters avkom.<ref>Ordboka: [http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=ekteskap&begge=+&ordbok=begge «Ekteskap»]</ref> I henhold til lov om inngåelse og oppløsning av ekteskap kan ekteskapet inngås gjennom [[ektevigsel]] eller [[borgerlig vigsel]] i nærvær av to [[vitne]]r; oftest i form av én [[forlover]] for hver part. Ved [[vigsel]]en skal brudefolkene samtidig være nærværende, og [[Norges lover|norsk lov]] kjenner ingen unntak fra denne betingelsen.<ref>Ekteskapsloven §11</ref> De skal hver for seg på spørsmål fra [[vigsler]]en gi til kjenne at de samtykker til ekteskapet. Vigsleren skal deretter forklare at de er ektemaker.

Vigsler kan være en [[prest]] i [[Den norske kirke]], eller en prest eller forstander i et registrert [[trossamfunn]], eventuelt seremonileder i et [[livssynssamfunn]], som har vigselsrett; [[notarius publicus]]; norsk utenrikstjenestemann; eller særskilt vigsler oppnevnt av [[departement]]et under spesielle omstendigheter.

Det er vanlig at personer i ekteskap bor sammen, men dette er ikke noe krav fra lovens side. I folkeregisteret må ektefeller normalt være registrert på én og samme adresse. Ønsker man å inngå et juridisk ekteskap i Norge må eventuelle tidligere inngåtte ekteskap være opphørt ved skilsmisse, død eller annullering.

Til 1973 måtte ekteskap annonseres offentlig (lyses) i Norsk Lysingsblad, blant annet for å unngå bigami.

=== Vilkår i ekteskapsloven ===
Den som er under 18 år får ikke inngå ekteskap uten tillatelse fra [[statsforvalter]]en i det [[fylke]] der personen bor. Ekteskap får ikke inngås mellom dem som er i slekt med hverandre i rett opp- og nedstigende ledd eller hel- eller halvsøsken (se [[incest]]), eller mellom søskenbarn (fra 1. januar 2025).<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/nyOPgQ/disse-lovendringene-fra-1-januar-2025-kan-paavirke-din-oekonomi|tittel=Nytt år betyr nye lover og regler. Her er 11 endringer som kan gjelde deg.|besøksdato=2024-12-25|dato=2024-12-25|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Den som er gift eller partner i et [[registrert partnerskap]] får ikke inngå ekteskap, men eksisterende registrerte partnerskap kan etter 1. januar 2009 omgjøres til ekteskap med partenes samtykke.

[[11. juni]] [[2008]] vedtok [[Odelstinget]] å endre den norske ekteskapsloven slik at også personer av samme kjønn kan gifte seg. Norge er det sjette landet i verden som vedtar en såkalt kjønnsnøytral ekteskapslov.<ref>{{Kilde www| utgiver=Nettavisen| forfatter=Berit Almendingen| utgivelsesdato=11.06.2008| tittel= Klart for lesbe-bryllup| url= http://www.nettavisen.no/innenriks/politikk/article1977811.ece | besøksdato= 11.06.2008| kommentar=}}</ref> Endringene Lov om ekteskap<ref>{{Kilde www
| forfatter=Stortinget
| utgivelsesdato= 4. juli 1991 
| tittel= LOV 1991-07-04 nr 47: Lov om ekteskap.
| url= http://www.lovdata.no/all/hl-19910704-047.html
| besøksdato=27. august 2009
| kommentar= 
}}</ref> trådte i kraft 1. januar 2009 (se [[ekteskapsloven]]).

=== Trossamfunn ===
Enkelte [[trossamfunn]] aksepterer i utgangspunktet ikke gjengifte når tidligere ektefelle lever (for eksempel [[Den katolske kirke]]), eller lar det være opp til den enkelte vigsler om han/hun vil vie i slike tilfeller (for eksempel [[Den norske kirke]] og [[Den anglikanske kirke]]). Adgangen til å nekte å vie i slikt tilfelle er nedfelt i ekteskapslovens §13<ref>Lovdata: [http://www.lovdata.no/all/tl-19910704-047-004.html#13 § 13. En vigslers adgang til å nekte å foreta vigsler]</ref>

Det kan også finnes andre regler innen de enkelte trossamfunn, blant annet for minstealder og grad av slektskap. I enkelte tilfeller vil en vigsler velge å ikke vie selv om det ikke er lovmessig adgang til det. Det er også mulig å vie personer uten å innberette ekteskapet til myndighetene. Dette gjøres i enkelte tilfeller der det er ønskelig å oppfylle religiøse krav, men hvor norsk lov ikke aksepterer ekteskapet som gyldig. Krav som stilles av trossamfunn kommer ikke foran norsk lov i tvister. Brudd på kravene kan av enkelte religiøse samfunn brukes som grunnlag for å disiplinere eller ekskludere medlemmer.