Redigerer Eksofiksjon (avsnitt)

==En fullstedig oppdiktet forståelse av realitetene==
På 1980-tallet lanserte Serge Doubrovsky begrepet autobiografisk (gr. autos = selv + biografi = livsbeskrivelse) fiksjon - eller autofiksjon. Gjennom en rekke bøker hentet han frem kjente personer og tilla dem rent fiktive opplevelser som bygger videre på det faktisk eksisterende. Her er det eksofiksjonen fører et skritt videre og like ut i det absurde.

Mens eksofiksjonen gir ubegrensede muligheter til å fabulere videre gjennom bare løselig å ta utgangspunkt i personer eller virkelige hendelser, nøyer autofiksjonen seg med å gripe til visse kunstneriske friheter. Både eksofiksjon og autofiksjon relaterer seg altså til [[autobiografi|autobiografien]], men står begge i mer eller mindre løselig relasjon til hva som faktisk har skjedd.

Begrepet ''eksofiksjon'' kom først til anvendelse hos filosofen Philippe Vasset i en artikkel i avisen ''[[Libération]]'' i 2013, men allerede 28. april 1993 utga forfatteren René de Obaldia en samling livsminner kalt ''Exobiographie'' (gr. ekso = ytre + biografi = livsbeskrivelse). Tittelen betegner et utvendig perspektiv på personskildringen. For dette verket mottok Obaldia utmerkelsen ''le Prix Novembre''.

Ettersom eksofiksjonen ikke er belemret med biografiens krav til dokumentasjon fenger den folk som ønsker reservasjonsløse svar der det ikke gjøres bruk av kildekritiske heftelser eller gis referanser og notehenvisninger. Sjangeren er blottet for motforestillinger og blir gjerne omtalt som litteraturens svar på sladrebladene.

Litteraturkritikeren Pierre Assouline har i tidsskriftet ''République des Livres'' karakterisert [[biografi|biografien]] som presisjonens kunst og [[roman|romanen]] som sannhetens, mens eksofiksjonen kiler seg inn som en blanding av de to sjangrene.