Redigerer Eivind Blehr (avsnitt)

== Bakgrunn og virke ==
Blehr var sønn av statsminister [[Otto Albert Blehr|Otto Blehr]] og kvinnesaksforkjemper [[Randi Blehr]]. Han var utdannet [[jurist]] og ansatt i [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] fra 1905 og hadde viktige folkerettslige oppdrag i tiden både før og etter [[første verdenskrig]]. Han kjøpte [[Nesøya]] hovedgård og ''Gyssestad'' i 1916 og bygde en trebro over ''Grønsund'' til [[Nesøya]] i 1920.

Som motstander av [[Venstre]]s [[frihandel]]svennlige politikk og nedbyggingen av det norske [[forsvaret]] i [[mellomkrigstiden]], meldte han seg i 1933 inn i [[Nasjonal Samling]], men forlot det året etter.<ref>https://nbl.snl.no/Eivind_Blehr</ref> Imidlertid meldte han seg inn igjen i 1941. Hans orientering gikk først og fremst i retning av å forsvare norske næringsinteresser. Samtidig var han motstander av [[parlamentarisme]]n som hans far hadde vært med på å innføre, og han aksepterte fullt ut et autoritært styre som en overordnet politisk ramme i [[Norge]].

Som minister gjorde Blehr det klart at han ønsket et selvstendig Norge under [[Quisling]]s ledelse, og han motsatte seg gang på gang krav fra [[Tysklands historie (1933–1945)|okkupasjonsmakten]] av økonomisk art. Det var i stor grad hans fortjeneste at norske [[kirkeklokke]]r ikke ble utlevert til [[tyskere|tyskerne]]. Denne [[nasjonalisme|nasjonalistiske]] holdningen gjorde at han ble en torn i øyet på ''[[Rikskommissær|Reichskommissar]]'' [[Josef Terboven]], og han ble også motarbeidet av krefter i NS-ledelsen. Sommeren 1944 ble han presset ut av regjeringen. 

Han ble likevel idømt 20 års [[tvangsarbeid]]. På et avisbilde så man Blehr og [[Kristen Gundelach]] lete i en søppelkasse etter mat, og Blehr var så underernært at han utviklet [[beri-beri]].<ref>Asgeir Olden: ''Fødd skuldig'' (s. 22), Samlaget 1988, 9788252132823</ref> Etter at han hadde sonet sin [[Det norske landssvikoppgjøret|landssviksdom]], engasjerte han seg, som en av de sentrale eks-medlemmer av NS, i ''[[Forbundet for sosial oppreisning]]''.

Blehr opptrer i [[Steve Sem-Sandberg]]s [[roman]] ''Stormen'', der bokens forteller vender tilbake til sin barndoms øy i [[Oslofjorden]]. Der kommer han over etterlatte papirer fra NS-politikeren «handelsminister Kaufmann» som forsøkte å omdanne lokalsamfunnet til sitt eget [[Utopia]]. Romanens handling er delvis basert på Sem-Sandbergs oppvekst og feriebesøk hos besteforeldrene som bodde på Nesøya, og advarte barna mot å gå til nabogården fordi «den tilhørte en nazist».<ref>https://www.dagsavisen.no/kultur/2016/12/28/skriver-om-sin-norske-oppvekst/</ref>