Redigerer Eirik II Magnusson (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Barndom ===
Eirik var eldste sønn av [[Magnus Lagabøte]]. Et fall fra hesteryggen påførte ham muligens en hjerneskade.

===Regentstyret===
Siden han bare var et barn da han ble utropt til konge, ble riket ledet av et formynderstyre, som besto av rikets baroner og hans mor [[Ingeborg Eriksdatter|Ingeborg]]. Formynderstyret kom i en hard strid med den mektige erkebiskop [[Jon Raude]] for å få minsket kirkens stadig voksende makt over nasjonens verdslige områder (kirkens særrettigheter). Den langvarige og bitre striden sluttet med at kirken måtte avstå en del av den makt som den var blitt sikret ved [[Sættargjerden i Tunsberg|overenskomsten i Tønsberg i 1277]]. Eirik hadde selv ingen part i konflikten, men fikk likevel knyttet til seg det nedsettende tilnavnet «prestehater». Da han senere selv overtok regjeringen, viste han stor mildhet mot kirken.

[[Fil:Eirik-Magnusson-segl.JPG|thumb|Framsiden og baksiden av Eirik Magnussons segl fra 1298. Tegning i Rigsarkivet i København, 860, Håndskriftssamlingen I, Terkel Klevenfeldt (1710–1777), Dokumenter vedr adelige familier, pakke 48. {{Byline|Arne Kvitrud, 2009}}]]

=== Kong Eiriks eget styre ===
Som myndig ble Eirik selv en del av den norske utenrikspolitikken hvor det norske monarkiet forsøkte å knytte dynastiske bånd, først og fremst til [[Skottland]] hvor Norge lenge hadde hatt interesser. Han ble først gift med [[Margaret av Skottland (Norge)|Margaret av Skottland]], datter av kong [[Alexander III av Skottland]]. De fikk datteren [[Margrete av Skottland|Margrete]], som ble dronning av Skottland i [[1286]], bare tre år gammel. Etter datterens død fire år senere var Eirik en av de tretten som hevdet [[Konkurrentene til den skotske trone|arverett til den skotske tronen]]. Hans kone døde i barselseng i [[1283]], og han giftet seg senere med [[Isobel Bruce]], søster av [[Robert I av Skottland|Robert Bruce]], den senere store skotske kongen.

Eirik førte en uheldig krig mot [[Danmark]] og [[hansaforbundet]] i det nordlige [[Tyskland]] som endte med at han måtte gi store innrømmelser til de tyske hansaene.

=== Riksvåpenet ===
Kongeætten hadde brukt en oppreist løve som slektsvåpen. I 1280 eller noe seinere utstyrte Eirik Magnusson [[løve]]n med [[øks]]a. Mens øksa var et nasjonalt symbol gikk løven tilbake til Eiriks stridbare forgjenger, [[Magnus Berrføtt]]. Fellessymbolet av øks og løve kalles i dag for [[Norges riksvåpen|Riksvåpenet]] og brukes som det overordnede visuelle symbol for den norske stat.

=== Familie ===
Ettersom Eirik døde sønneløs, ble han etterfulgt av sin bror, hertug [[Håkon V Magnusson|Håkon]].

Etter Eiriks død påsto ei [[Margareta Eiriksdatter|Margareta]] å være datter av kong Eirik Magnusson. Det passet Håkon Magnusson dårlig, og hun ble dømt til døden. Etter sin død ble hun dyrket som en [[helgen]].<ref>[[Sverre Bagge]]: Den kongelige kapellgeistlighet 1150-1319, Universitetsforlaget, 1976, side 124.</ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*