Redigerer Einar Berger (avsnitt)

== Kunstnerliv ==
Einar Berger hadde opp igjennom årene malt enkelte bilder, men i 1921 begynte han å utvikle sitt maleri med henblikk på å ta kunsten på større alvor. Han leverte arbeider til bedømmelse hos professor [[Christian Krohg|Chr. Krohg]] og fikk gode tilbakemeldinger, spesielt på et maleri av [[Kongstindan]] ved [[Svolvær]], malt i 1921. Han fikk også fri adgang til [[Oslo Kunstforening|Oslo kunstforenings]] lokaler. (Familien etter E.B. har brev bevart hvor han forteller om dette.)

Berger gikk i lære hos kunstmaler [[Ola Abrahamsson|Ola Abrahamsen]], som også var nordfra, men sluttet etter kort tid og begynte på egenhånd å arbeide seg fram til et personlig uttrykk. Familien kom sørover og de bodde en tid på [[Tåsen]] i [[Oslo]].

Einar Bergers første utstillinger var i [[Tønsberg]] i 1929-30 og i 1934 deltok han på [[Høstutstillingen]]. Vendepunktet for Berger som kunstner kom gjennom utstillinger hos [[Blomqvist Kunsthandel|Blomquist]] i 1933 og 1935. Publikum var begeistret og [[Kronprins Olav]] og [[Haakon VII|Kong Håkon]] VII kjøpte malerier. Utstillingen i 1935 førte til at Berger ble invitert til å stille ut i [[Tyskland]] og i 1936 ble hans malerier vist i [[Württemberg|Württenberg]], [[Heilbronn]], [[Stuttgart]], [[München]] og [[Berlin]]. [https://www.staatsgalerie.de/en Deutsche Staatsgalerie i Stuttgart] gikk til innkjøp av maleriet «Orkan» fra 1936.  

I kjølvannet av disse utstillingene dro Berger til [[Paris]], der han fikk i stand en utstilling i  [http://www.galeriedeparis.com/Welcome/ La Galerie de Paris] og oppnådde å bli innkjøpt av selveste Louvre (Le Musée du Jeu de Paume, i dag [[Musée National d’Art Moderne]]). Maleriet het «Opp fra havet» og var malt i 1935.

I årene som fulgte drev Berger en omfattende utstillingsvirksomhet. I 1938 dro han til [[USA]] hvor han stilte ut i [https://georgeadamsgallery.com/exhibitions/h-c-westermann Westermann Gallery] i [[New York]]. Deretter i [[Chicago]], senere i [[Holland]] ([[Haag]] og [[Rotterdam]]) og [[Genova]] i [[Italia]].

I 1939 ble det utstillinger i kunstforeningene i [[Bergen Kunstforening|Bergen]], [[Haugesund]]. [[Kristiansand]], [[Stavanger]], [[Trondhjems Kunstforening|Trondheim]]<sup>[1]</sup>, og [[Ålesund]]. I [[Oslo]] stilte han ut hos Hammarlunds Kunsthandel i 1940 og på [[Kunstnernes Hus]] i 1941. Suksessen blant publikum var ubetinget, men de fleste kritikere og kunstnerkollegaer stilte seg avvisende.

I 1939 stilte han ut i [[Stockholm]] og i [[Uppsala]] og ble i den forbindelse kjent med en ung kunststudent, [[:sv:Bernd_Lodewiges|Bernd Lodewiges]], som ville skrive om hans kunstnerskap som sin doktoravhandling i kunsthistorie. Det ble en bok og den kom ut i Norge i 1939 i Henrik Rytters oversettelse og inneholdt også gjengivelse av en rekke malerier, utvalgt av Berger selv. Berger og Lodewiges ble gode venner hele livet og gjennom brev og personlig kontakt utvekslet de tanker om kunst og litteratur og andre viktige spørsmål. (Brevene er bevart.)

Einar Berger var medlem av [[NS]] under krigen og ble for dette senere idømt en bot på kr. 2000. Berger har selv kommentert sitt medlemskap i ''[[Vecko-Journalen|Vecko-journalen]]'' nr.11, 1950. Her skriver han b.la.: «At jeg har vært medlem av NS er ganske riktig. Men motivet er helt annerledes enn publisert. Min første store anerkjennelse hadde jeg i Tyskland i 1935-37. Tyskerne møtte meg med megen velvilje og sympati. Når jeg saa den orden og disciplin der hersket tiltalte det mig i höi grad. Da jeg ikke kunde spraaket hade jeg ingen aning om den politiske rörelse. (....) Etter en tids forlopp når jeg hadde deltatt i 4 medlemsmöter kom jeg i et uoverstimmende forhold til de ledende i kunsten. (....) Da trakk jeg mig tilbake og hadde ingen kontakt med NS senere. Har heller aldrig had nogenslags tillidsverv der».

I 1947 fikk Berger en annen nær kontakt i [[Sverige]] og bodde og arbeidet der i perioder. Av viktige utstillinger kan nevnes: Utställningshallen, [[Stureplan]] i Stockholm i 1951 og [[:sv:Smålands_museum|Smålands museum]] i [[Växjö]] i 1958.

På 50-tallet maler Berger en rekke bibelske og symbolske motiver. De fleste av disse har pr. 2023 aldri har vært stilt ut.

Einar Berger sto helt utenfor det etablerte kunstnerlivet i [[Oslo]] da han satset alt på kunsten i på slutten av 1920-tallet. Han var en selvlært nordlending, tidligere fisker og han malte på en måte som var stikk i strid med de aksepterte stilretninger som rådet innen malerkunsten på den tiden.

Hele livet hadde han hatt et kall om å bli maler og når han først bestemte seg for å male på heltid i 1926, gikk han helt inn for dette og arbeidet døgnet rundt med en voldsom kraft og innlevelse. Til tross for mye motarbeidelse fra det etablerte kunstnermiljøet her hjemme, var han hele tiden tro mot sitt kall og sitt uttrykk. Det eneste han ville var å skildre det han hadde opplevd - på havet og i hverdagslivet.

Berger hadde en helt særegen malestil og kan ikke forveksles med noen andre kunstnere. Kunsthistoriker [[Øivind Storm Bjerke]] omtalte kunstneren slik i forbindelse med en stor utstilling i Asker Samfunnshus i 1986:

''«Er vi i stand til å betrakte Berger uhildet, trer en genuin malerbegavelse fram, med et voldsomt uttrykksbehov og ikke så liten formuleringsevne. Det er et langt sprang mellom Revolds saklige, Per Kroghs burleske og humoristiske og Ekelands sosialt engasjerte skildringer av Lofoten på 1920-30-tallet og Einar Bergers nærmest religiøst panteistiske naturskildringer:»''