Redigerer Egil Monn-Iversen (avsnitt)

==Biografi==
=== Oppvekst og ungdomstid ===
Egil Monn-Iversen vokste opp i et musikalsk hjem. Far, Rudolf Johannes Iversen, spilte [[cello]] og [[fløyte]], og var leder i Norges Sangerlag. Mor, Elvira Constanse Monn, spilte [[piano]]. Bror, [[Arne Monn-Iversen]], spilte fiolin, og ble profesjonell fiolinist i [[Oslo-Filharmonien]]. Selv spilte Egil Monn-Iversen piano, og studerte hos [[Hugo Kramm]], [[Robert Levin]] og [[Rolf Holger]]<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Egil_Monn-Iversen|tittel=Egil Monn-Iversen – Norsk biografisk leksikon|besøksdato=2016-07-14}}</ref>. Store deler av familien var engasjert i avholdsbevegelsen [[International Organisation of Good Templars|IOGT]], og var spesielt involvert i den musikalske delen av organisasjonen.

På [[Hegdehaugen videregående skole|Hegdehaugen gymnas]] traff Monn-Iversen på 1940-tallet sin livslange kunstneriske partner, og senere ektefelle, [[Sølvi Wang]]. Monn-Iversen giftet seg med henne i 1951, og de forble gift i 60 år, frem til hennes død i 2011. De fikk to barn; filmprodusent Stein Monn-Iversen i 1952<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/name/nm0598317/|tittel=Stein Monn-Iversen|besøksdato=2017-07-12|verk=IMDb}}</ref> og tv-produsent [[Bitte Monn-Iversen]] i 1954<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/name/nm0598314/|tittel=Bitte Monn-Iversen|besøksdato=2017-07-12|verk=IMDb}}</ref>.

19 år gammel ble Monn-Iversen kapellmester ved [[Den Norske Swingklubb]] med Sølvi Wang som vokalist. Først med seks musikere i 1947, for så å øke til 15 musikere i 1949<ref>{{Kilde www|url=http://www.hf.uio.no/imv/forskning/prosjekter/norgesmusikk/musikkhistarkiv/originaltekster/jazz_bindfem.html|tittel=Jazzen etter 1950 – Preludium med nye impulser|besøksdato=2017-07-12|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.hf.uio.no|forlag=Institutt for musikkvitenskap|sitat=}}</ref>. [[Jazz]]musikk ble Monn-Iversens hovedsjanger gjennom en rekke storband.<ref>{{Kilde avis|tittel=Egil Monn-Iversen – Norsk biografisk leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://nbl.snl.no/Egil_Monn-Iversen|besøksdato=2017-07-12|språk=no}}</ref>

[[Yngvar Wang]], Sølvi Wangs far, var en av Monn-Iversens musikalske idoler, og han hjalp sin svigersønn med å få undervisning i arrangement og orkestering hos sin venn og kollega [[Sverre Arvid Bergh|Sverre Bergh]].<ref>{{Kilde avis|tittel=– Du Sparre, han er itte så verst n' Mozart hell! - Musikkens humorist – Sverre Bergh|avis=NRK|url=https://www.nrk.no/ho/xl/_-du-sparre_-han-er-itte-sa-verst-n_-mozart-hell_-1.12745731|besøksdato=2017-07-12|etternavn=NRK|fornavn=|dato=21.02.2016|side=|språk=no|sitat=}}</ref> Denne læretiden ble viktig for Monn-Iversen, siden orkestering og arrangering skulle bli det kunsteriske faget som Monn-Iversen anså som sin hovedbeskjeftigelse gjennom karrieren.<ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/serie/musikalsk-mellomspill-tv/fkum17000192/01-05-1992|tittel=Musikalsk mellomspill med Egil Monn-Iversen|besøksdato=|forfattere=|dato=01.05.1992|forlag=NRK|sitat=}}</ref>[[Fil:The Monnkeys - Fo30141607010005 (cropped).jpg|alt=|miniatyr|Komponisten, arrangøren og produsenten Egil Monn-Iversen (øverst) med [[Oddvar Sanne]], [[Nora Brockstedt]], [[Per Asplin]], [[Sølvi Wang]] og [[Arne Bendiksen]] i [[The Monn Keys]] 1954. {{byline|Strand, ''[[Billedbladet NÅ]]'' / [[Riksarkivet]]}}]]
=== The Monn Keys ===
Ved Hegdehaugen gymnas hadde Sølvi Wang dannet en egen sanggruppe, ''De fem sure.'' Denne gruppen dannet grunnlaget for kvintetten Monn-Iversen og Wang etablerte i fellesskap i 1948, og som fikk navnet [[The Monn Keys]].<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.platekarusellen.no/2016/12/02/bli-kjent-med-the-monn-keys/|tittel=Bli kjent med - The Monn Keys!|besøksdato=2017-05-31|dato=2016-12-02|verk=Platekarusellen|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171212084409/http://www.platekarusellen.no/2016/12/02/bli-kjent-med-the-monn-keys/|arkivdato=2017-12-12|url-status=død}}</ref>

Truppen ble hentet til [[Chat Noir]] i 1952 av teatersjef [[Jens Book-Jenssen]]. Book-Jenssen hadde kjent Sølvi Wang siden hun var barn, og følgelig kjente han også godt til The Monn Keys. De neste årene var truppen å finne som fast innslag ved de fleste av revyene ved teatret. Monn-Iversen fulgte med som kapellmester, og tok over som teatersjef ved Chat Noir i 1959. Wang ble en stjerne på scenen, og Monn-Iversen i kulissene. Gruppen, og Monn-Iversen, ble ved teatret frem til 1963. [[Fil:Egil Monn Iversen og Sølvi, privat - L0064 984Fo30141702010164.jpg|miniatyr|Egil Monn-Iversen i orkestergraven, og [[Sølvi Wang]] på scenen. 10. oktober 1955 i forbindelse med revyen «Kjør Storgata» på [[Chat noir]].  {{byline|Strand, ''[[Billedbladet NÅ]]'' / [[Riksarkivet]]}}]]The Monn Keys dro på turné over store deler av [[Nord-Europa]] (inkludert [[Skandinavia]], [[Benelux]], [[Vest-Tyskland]], [[Sveits]] og [[Østerrike]]). Spesielt oppnådde gruppen suksess i Norge og Sverige. Egil Monn-Iversen hadde med seg eget storband, kalt Egil Monn-Iversens orkester, på de fleste turneene. Eksempelvis var gruppen fast innslag med konserter i svenske [[Folkepark|folkparker]] og [[Liseberg]] hver sommer. Gruppen hadde bygd opp stor popularitet gjennom å være en del av [[Nordvision|Nordvisjonsprogrammene]] [[Slagerparaden]] og [[Prospektkortet]].

I samarbeid med The Monn Keys' medlemmer stiftet Monn-Iversen firmaet [[Egil Monn-Iversen A/S]]. Selskapet ga ut plater på en rekke etiketter, og sto i [[1957]] for 23 % av omsetningen i platebransjen. Selskapet drev i tillegg som musikkforlag, konsertbyrå, [[jukeboks]]operatør og revy- og filmprodusent.<ref name=":1" /><ref name=":0" /> Da selskapet ble nedlagt tok Arne Bendiksen over hoveddriften. Enkelte avdelinger fikk drive videre alene, deriblant impresarioaktiviteten som Gunnar Eide fikk ta ut for å starte byrået [[Gunnar Eide Concerts]], i dag en del av [[Live Nation]].

The Monn Keys ble Norges første internasjonale popeksport da de ga ut albumet «[[Dreamsville]]» i USA i 1960.<ref>[http://musikkfranorge.blogspot.no/2013/02/dreamsville-monn-keys-pa-amerikaferd.html Dreamsville - The Monn Keys på Amerikatur], Musikk fra Norge, 26. februar 2013</ref>

=== Plateproduksjon ===
Monn-Iversen har bidratt som produsent, komponist og arrangør på mange hundre plateinnspillinger på de fleste store norske platemerker. Spesielt ble det mange utgivelser på de etikettene som var eid av eget selskap; [[Triola]], [[Karusell (plateselskap)|Karusell]], [[NorDisc|Nor-Disc]] og Forum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rockipedia.no/plateselskap/karusell-1654/|tittel=Karusell « Rockipedia|besøksdato=2018-05-21|etternavn=Rockheim|språk=nb-NO|verk=Rockipedia|arkiv-dato=2018-05-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180522111728/https://www.rockipedia.no/plateselskap/karusell-1654/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.rockipedia.no/plateselskap/triola-1406/|tittel=Triola « Rockipedia|besøksdato=2018-05-21|etternavn=Rockheim|språk=nb-NO|verk=Rockipedia|arkiv-dato=2018-05-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180522112050/https://www.rockipedia.no/plateselskap/triola-1406/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.rockipedia.no/plateselskap/nor-disc-1273/|tittel=Nor-Disc « Rockipedia|besøksdato=2018-05-21|etternavn=Rockheim|språk=nb-NO|verk=Rockipedia|arkiv-dato=2018-05-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180522111455/https://www.rockipedia.no/plateselskap/nor-disc-1273/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.rockipedia.no/plateselskap/forum-3556/|tittel=Forum « Rockipedia|besøksdato=2018-05-21|etternavn=Rockheim|språk=nb-NO|verk=Rockipedia|arkiv-dato=2018-05-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180522111335/https://www.rockipedia.no/plateselskap/forum-3556/|url-status=yes}}</ref>

Monn-Iversen samarbeidet om plateutgivelser med blant andre [[The Monn Keys]], [[Wenche Myhre]], [[Jens Book-Jenssen]], [[Arve Opsahl]], [[Inger Jacobsen]], [[Kurt Foss]] og [[Reidar Bøe]], [[Elisabeth Granneman]], [[Sølvi Wang]], [[Nora Brockstedt]], [[Ivar Medaas]], [[Rolv Wesenlund]], [[Hanne Krogh]], [[Kirsti Sparboe]], [[Dag Frøland]], [[Sissel Kyrkjebø]], [[Mari Maurstad]], [[Liv Ullmann]] og [[Bare Egil Band]].<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://tv.nrk.no/program/MUHH34000415/egil-monn-iversens-musikalske-mangfold|tittel=NRK TV - Se Egil Monn-Iversens musikalske mangfold|besøksdato=2016-07-14}}</ref>

Hans utgivelse av Sissel Kyrkebøs [[Glade jul (album)|Glade jul]] er det mestselgende albumet gjennom tidene i både Norge og Danmark. Platen solgte 1 million totalt i de to landene, hvorav 600 000 ble solgt i Norge<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/men-langt-igjen-til-kyrkjebo/65671832|tittel=...men langt igjen til Kyrkjebø|besøksdato=2020-08-25|dato=2000-12-15|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>.

Bandet [[Multicyde]] slo i 1999 gjennom med låta «The Claptrap» som var basert på et musikkstykke skrevet av Monn-Iversen. Kuttet var fra episoden «[[Bare vi to?]]» i serien [[Fleksnes fataliteter]]. Sangen nådde en andreplass på VG-lista.

=== Radio og Fjernsyn ===
1953 fikk Egil Monn-Iversen sitt første faste arbeid i [[NRK]]. Da hans kone, Sølvi Wang, trakk seg som musikkansvarlig for jazz og dansemusikk tok han  over hennes tidligere ansvar for oppsetning av radioens morgenkonsert.<ref>{{Kilde bok|url=|tittel=Over til Oslo|forfatter=Hans Fredrik Dahl og Henrik G. Bastiansen|forlag=Cappelen|isbn=8202176441|redaktør=|utgave=|bind=|utgivelsessted=|side=206|artikkel=Ungdom, jazz, fart|id=|utgivelsesår=1999}}</ref> Senere kom nye engasjementer gjennom at The Monn Keys ble faste deltagere i tv-underholdningen på 60-tallet.

Fra 1964 ble Egil Monn-Iversen fast tilknyttet underholdningsavdelingen som musikalsk leder, og fikk gjennom det en sentral posisjon i musikalske valg som angikk fjernsynet. Han skrev og arrangerte musikk til en lang rekke tv-serier, deriblant [[Rød snø (TV-serie)|Rød snø]], [[Helmer & Sigurdson]], [[Fleksnes fataliteter]], [[Vestavind (TV-serie)|Vestavind]] og [[Blindpassasjer (TV-serie)|Blindpassasjer]]. Han arbeidet blant annet som arrangør og dirigent ved nesten samtlige Melodi Grand Prix-finaler frem til midten av 80-tallet, og var selv musikalsk ansvarlig da Norge fikk sin første internasjonale finale i 1986.

I samarbeid med [[Harald Tusberg]] fikk han realisert en stor hyllest til verdens musikaler gjennom serien [[Musikkspill (TV)|Musikkspill]] der numre fra de største musikalene gjennom tidene ble gjenskapt av NRK.  
=== Musikal og teater ===
[[Fil:Det norske teatret - West Side Story 1965.jpg|miniatyr|[[West Side Story]] på [[Det Norske Teatret|Det norske teatret]] i 1965. [[Sølvi Wang]] og [[Rikki Septimus]] i front.{{byline|Delphin, ''[[Alle Kvinner]]'' / [[Oslo bymuseum]]}}]]
I 1964 ble Sølvi Wang hentet til hovedrollen som Gunnvor Smittstugen i originaloppsetningen av musikalen [[Trost i taklampa]] ved [[Det norske teatret]]. Musikken var skrevet av [[Finn Ludt]].  Etter instruksjon fra sin mann, klarte hun å få ham med som arrangør<ref>{{Kilde avis|tittel=Sølvi Wang/Egil Monn-Iversen: Bajas søkte musikalsk pike|avis=Dagbladet|url=|etternavn=Wilhelmsen|fornavn=Ellen|dato=29.12.1979|side=19|sitat=}}</ref>. Dette skulle være starten på et langt samarbeid ved teatret, der Monn-Iversen var musikalske ansvarlig og arrangør for internasjonale musikaler som [[Annie Get Your Gun]], [[The King and I]], [[West Side Story]], [[Spellemann på taket]], [[Les Misérables (musikal)|Les Miserables]], [[Operafantomet]], [[Jesus Christ Superstar]] og [[Cats]].

Ved Det norske teatret skapte Monn-Iversen dessuten flere egne musikaler, i kompaniskap med [[Harald Tusberg]]. Deriblant suksessene [[Bør Børson Jr. (musikal)|Bør Børson jr,]] [[Ungen (1974)|Ungen]] og [[Jeppe på Bjerget|Jeppe]].

Monn-Iversen skrev ny musikk til en rekke tradisjonelle teaterstykker ved scenen. Høydepunkter fra denne originalmusikken ble i 1996 ble utgitt på CD under tittelen [[Scenemusikk produsert for Det norske teatret|''Scenemusikk produsert for Det norske teatret'']].

=== Filmproduksjon ===
Egil Monn-Iversen var med på å etablere filmproduksjonsselskapet [[Contact Film AS]], og var aksjonær i [[Teamfilm AS]].<ref name=":2" /> Han eide 100% av filmproduksjonsselskapet [[EMI Produksjon AS]], som produserte rundt 25 norske spillefilmer, deriblant ''[[Norske byggeklosser]]'', ''[[Den siste Fleksnes]]'', ''[[Bør Børson Jr.]]'' og ''[[Ungen (1974)|Ungen]]''.<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/company/co0047165/|tittel=EMI-Produksjon A/S [no]|besøksdato=2016-08-03|verk=IMDb}}</ref>

Selskapet produserte både drama og komedie, og Monn-Iversen mente at begge deler var å anse som kunst<ref name=":2" />. Spesielt hadde Monn-Iversen et mål å finne en sann norsk filmkunstner - som svar på svenskenes Ingmar Bergmann. Hans utsagn her fra magasinet «Film og kino» i 1966:<blockquote>En fremtid for norsk film ligger i (…) det enkle faktum at vi må finne en ''filmkunstner''. – Dyktige håndverkere er bra nok, men den livgivende injeksjon kan bare komme fra en kunstner, og finner vi først den ene, er jeg overbevist om at andre vil følge etter.

For å finne denne kunstneren må staten og produsentene til å begynne med tape penger, ta feil ni ganger, men ha rett den tiende, og da vil det vise seg at investeringene var lønnsomme tross alt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fremtid for norsk film|publikasjon=Film og kino|url=|dato=1966|forfattere=Bjørnson|via=|bind=|hefte=|sider=192|sitat=}}</ref></blockquote>Spesielt skulle Monn-Iversens samarbeid med [[Pål Bang-Hansen]] og [[Sverre Udnæs]] være sentral i jakten på slike fremragende filmkunstnere.<ref name=":2" />

Monn-Iversen har gjennom sitt selskap [[EMI Produksjon AS]] produsert 3 av de 10 best besøkte filmene mellom 1950 og 2007. [[Operasjon Løvsprett]] (1962) oppnådde publikumstall på ca. 1 630 000, [[Bør Børson jr]] (1974) oppnådde publikumstall på 1 116 049 og [[Den siste Fleksnes]] (1974) oppnådde publikumstall på 957 761.<ref>{{Kilde bok|url=|tittel=Norsk kjendisleksikon|forfatter=|forlag=Aller Forlag AS|isbn=978-82-8156-043-7|redaktør=Einar Røhnebæk|utgave=|bind=|utgivelsessted=|side=41|artikkel=Best besøkte norske filmer fra 1950-2007|id=|utgivelsesår=2007}}</ref>

Utenom produsentrollen er Monn-Iversen den mest brukte norske filmkomponisten gjennom tidene, og han komponerte musikken til over hundre norske spillefilmer og TV-serier.<ref name=":0" />

=== Privatteater ===
[[1985]] stiftet Monn-Iversen selskapet [[Thalia Teater A/S]]. Selskapet satte opp, i hans tid der, en rekke musikaler, revyer og farser, primært på [[Chateau Neuf]] i [[Oslo]].<ref>{{Kilde www|url=http://thalia.no/om_thalia.php|tittel=Thalia Teater|besøksdato=2016-08-03|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160327133555/http://thalia.no/om_thalia.php|arkivdato=2016-03-27|url-status=død|verk=thalia.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://sceneweb.no/nb/organisation/30110/Thalia_Teater_AS|tittel=Sceneweb: Thalia Teater AS|besøksdato=31.05.2017|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Deriblant [[Sound of Music|The Sound of Music]], [[A Chorus Line]], [[Sweeney Todd – Demonbarbereren fra Fleet Street|Sweeny Todd]], [[Oliver! (film)|Oliver]], [[Sweet Charity]], [[Hello, Dolly! (film)|Hello, Dolly!]], ''[[La Cage aux Folles]]'' og [[West Side Story]].

Han etablerte også selskapet [[Proscenium AS]], som blant annet sto for pan-skandinaviske teaterproduksjoner i samarbeid med [[Chinateatern]] i [[Stockholm]] og [[Tivoli (København)|Tivoli]] i [[København]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.ballade.no/sak/disse-vant-arets-musikkteaterpriser/|tittel=Disse vant Årets musikkteaterpriser.|besøksdato=2016-08-03|dato=2016-04-11|språk=nb-NO}}</ref> Monn-Iversen selv var også teatersjef ved Chinateatern, og satt som styremedlem ved [[Berns|Berns salonger]], i Stockholm en periode.<ref name="aftenposten2" /> Da med musikaler som [[Grease (musikal)|Grease]], [[Fame]], [[Cats]], [[Sound of Music|The Sound of Music]] og [[West Side Story]].

=== Andre biografiske elementer ===
Monn-Iversen ble på 90-tallet musikalsk ansvarlig for [[Vinter-OL 1994|OL på Lillehammer]], og åpnings- og avslutningsseremonien. Da med bruk av en rekke ulike komponister, selv komponerte han inntogsmusikken.

Han har komponert en rekke populære enkeltsanger som [[Vise for gærne jinter]] og [[Trassvisa hennes Tora]] begge med tekster av [[Alf Prøysen]].

Foruten Monn-Iversens profesjonelle virke var han gjennom sitt liv opptatt av kunst, og var blant annet en [[mesén]] for kunstnere som [[Jakob Weidemann|Jakob Weideman]] og [[Jens Johannessen]]. Han hadde på høydepunktet i karrieren en større kunstsamling.

Monn-Iversen hadde, gjennom sin datter Bitte, tv-regissør og produsent [[Johnny Bergh]] som svigersønn. Med Sølvi Wang hadde han tre barnebarn hvorav en av dem er tekstforfatter, tv- og sceneprodusent Magnus Monn-Iversen<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/name/nm0598316/|tittel=Magnus Monn-Iversen|besøksdato=2018-05-21|verk=IMDb}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.sceneweb.no/nb/artist/85680/Magnus__Monn-Iversen|tittel=Sceneweb|besøksdato=2018-05-21|språk=no|verk=www.sceneweb.no}}</ref> Sent i livet fikk Monn-Iversen to nye barn, Vår Celin og Johan Fasting, utenfor ekteskap<ref name=":1" />. Sistnevnte er manusforfatter, og har skapt dramaserien [[Heimebane]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.imdb.com/name/nm7184175/|tittel=Johan Fasting|besøksdato=2018-05-21|verk=IMDb}}</ref>. Egil Monn-Iversen er onkel til journalisten Øyvind A. Monn-Iversen, som blant annet har vært tilknyttet [[Dagbladet]] med langrenn og fotball som spesialområde.

Monn-Iversen døde i 2017, og er begravet ved [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre Gravlund]] i Oslo der han deler gravsted med sin kone og sine svigerforeldre. Store deler av hans øvrige familie ligger også på samme gravlund.