Redigerer Edward Augustus Freeman (avsnitt)

== Biografi ==
Freeman ble født ved Metchley Abbey i [[Harborne]], i dag en forstad til [[Birmingham]].<ref>Stephens, W. B. (1964): [http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=22961 «Secular architecture»] {{Wayback|url=http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=22961 |date=20140910110602 }}, ''[http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=22961 A History of the County of Warwick: Volume 7] {{Wayback|url=http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=22961 |date=20140910110602 }}'', London: Oxford University Press, ss. 43-57</ref> Hans foreldre, John Freeman og Mary Ann (Carless), døde begge mens han ennå var spedbarn, og han vokste opp hos sin bestemor. Han fikk utdannelse på private skoler og av privatlærere. Freemans verker omfatter mange som behandlet [[tidlig middelalder]] og [[Normannernes invasjon av England|den normanniske erobring av England]], men han var også interessert i [[Sveits]] og komparativ konstitusjonell historie.

Selv som gutt var han interessert i religiøse emner, historie og utenrikspolitikk. Han vant et stipendium til [[Trinity College (Oxford)|Trinity College]] ved [[University of Oxford]], og en annenklasse i gradseksaminasjon, og ble valgt til medlem av sitt college i [[1845]]. Mens han var ved Oxford ble han meget påvirket av [[høykirkebevegelse]]n, et [[katolsk]] trekk i [[den engelske kirke]] på 1800-tallet, og han vurderte seriøst å bli prest, men oppga tanken. Han giftet seg med datteren til sin tidligere lærer, prost R. Gutch, i [[1847]], og gikk deretter inn i et livslangt liv av studier. [[arkitektur|Kirkearkitektur]] var hans største interesse, og han besøkte mange kirker og begynte å gjøre tegninger og skisser av bygninger på stedet og streket dem deretter opp i [[tusj]]. Hans første bok, unntatt hans andel i et bind om engelsk poesi, var ''History of Architecture'' ([[1849]]). Selv om han ikke hadde sett en eneste bygning utenfor England, inneholdt den en god gjennomgang av arkitekturens historie.

Etter å ha bodd flere steder kjøpte Freeman et hus kalt «Somerleaze» i nærheten av Wells i [[Somerset]] i [[1860]]. Hans liv var anstrengende litterært arbeid hvor han skrev mange bøker og utallige artikler, blant annet var han en utrettelig bidragsyter til ''Saturday Review'' fram til [[1878]], da han sluttet å skrive for magasinet av politiske grunner. Hans artikler korrigerte mange feil og løftet nivået på historisk kunnskap blant de utdannede klasser. I noen år var han også en aktiv [[Magistrat|fylkesmagistrat]].

Han var aktiv i det politiske liv som liberaler og tilhenger av [[William Gladstone]], og støttet [[devolusjon]] («Home Rule») av [[1886]], men protesterte mot et senere forslag om å bibeholde irske medlemmer ved Westminster. Å gå inn i parlamentet var en av hans få ambisjoner, og i 1868 stilte han ut hell for Mid-Somerset. Utenlandspolitikk framfor innenriks var hans politiske hovedinteresse. Han hadde dyp mistillit til tyrkere og hadde sympati for mindre undertrykte nasjoner i østlige Europa. Han var framtredende i agitere mot grusomhetene i [[Bulgaria]], hans taler var lidenskapelig og han ble anklaget for å ha uttalt ordene «Knus India!» ved et offentlig møte i [[1876]]. Det var dog en misforståelse av hva han egentlig sa. Han ble gjort til kommandant av [[Frelserens orden]] av den greske konge for sin støtte til Hellas’ frihetskamp, og mottok også en orden fra prinsen av [[Montenegro]].

Som mange europeere på denne tiden så Freeman den sosiale utvikling i henhold til [[rase]], skjønt selv for hans tid var han ekstrem [[Rasisme|rasistisk]] i sine uttalelser. Da han reiste rundt i [[USA]] i årene [[1881]]&ndash;[[1882]] trakk han vidtrekkende konklusjoner angående sosiale innvirkninger av å blande raser. «Dette ville ha vært et stort land,» skrev han til en venn, «om kun hver eneste irlender hadde drept en neger, og blitt hengt for det.» For Freeman minnet «niggere» om «store aper kledd opp for lek». De var «heslige aper som Darwin opplagt hadde etterlatt uferdige.»<ref>Sitater fra Gay, Peter: ''The Bourgeois Experience, Victoria to Freud: the Cultivation of Hatred''. New York: Norton, 1993; s. 81.</ref>

Som hans ytterliggående meninger hadde Freeman en sterk personlighet. Etter sigende var han utålmodig og tidvis ondskapsfull, men også bløthjertet og sjenerøs. Ved å være gjennomgående ærlig var det vanskelig for ham å forstå at en del verbal uoppriktighet var nødvendig i det sosiale liv. De venner han fikk fant ham sympatisk og hengiven, og privat var han etter sigende veltalende og humoristisk. Han betraktet det som sin plikt å avsløre skjødesløse og uvitende forfattere, og hadde en egen glede i å gjøre det. Selv arbeidet han hardt og metodisk, og arbeidet med flere verker samtidig. [[Kunst]] interessert ham ikke, unntatt [[arkitektur]] som han studerte livet ut.