Redigerer Edvard VII av Storbritannia (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Edvard VII var sønn av dronning [[Victoria av Storbritannia]]. Hans far, prins [[Albert av Sachsen-Coburg-Gotha|Albert]], tilhørte slekten [[Sachsen-Coburg-Gotha]], og Edvard ble dermed den første britiske monarken av denne slekten på tronen. Han var utnevnt til fyrste av Wales fra en måned etter fødselen, den 8. desember 1841.

=== Fyrste av Wales ===
Dronning Victoria og prins Albert var bestemt på at deres eldste sønn skulle ha en utdannelse som forberedte ham på sin rolle i det [[konstitusjonelt monarki|konstitusjonelle monarki]]. Fra han var sju år gammel ble det satt i gang et strengt utdanningsprogram bestemt av prins Albert og ledet av flere lærere. I motsetning til sin eldre søster [[Victoria av Tyskland|Victoria]], utmerket ikke Edvard seg i sine studier.<ref>Ridley, Jane (2012): ''Bertie: A Life of Edward VII'', London: Chatto & Windus, ISBN 978-0-7011-7614-3, s. 17–19 </ref> Han forsøkte å møte sine foreldres forventninger, men til ingen nytte. Selv om Edvard ikke var en flittig student — hans egentlige talent var å sjarmere, sosialisere og vise takt — beskrev [[Benjamin Disraeli]] ham som velinformert, intelligent og med gode manérer og væremåte.<ref>Bentley-Cranch, Dana (1992): ''Edward VII: Image of an Era 1841–1910'', London: Her Majesty's Stationery Office, ISBN 0-11-290508-0, s. 4</ref> Etter å ha fullført sin ungdomsskoleutdannelse ble hans lærer erstattet av en personlig guvernør, generalmajor Robert Bruce.

Etter en dannelsesreise til Roma i løpet av de første månedene av 1859, tilbrakte han sommeren som student ved [[Universitetet i Edinburgh]], med blant andre kjemikeren [[Lyon Playfair]] som lærer. I oktober samme år ble han immatrikulert som laveregradsstudent ved [[Christ Church (Oxford)|Christ Church]] ved [[Universitetet i Oxford]].<ref>Bentley-Cranch, Dana (1992): ''Edward VII: Image of an Era 1841–1910'', s. 18</ref> Da han nå var frigjort fra de strenge pedagogiske begrensningene under sine foreldre, kunne han for første gang glede seg over sine studier og hadde tilfredsstillende eksamener.<ref name="oxforddnb">Matthew, H.C.G. (September 2004; utgave online mai 2006): [http://www.oxforddnb.com/view/article/32975 «Edward VII (1841–1910)»], ''Oxford Dictionary of National Biography''], Oxford University Press, doi:[https://doi.org/10.1093/ref:odnb/32975 10.1093/ref:odnb/32975] <small>''(betalingsmur eller gratis fra britiske biblioteker)''</small></ref> I 1861 ble han overført til [[Trinity College (Cambridge)|Trinity College]] ved [[Universitetet i Cambridge]]<ref>[http://venn.lib.cam.ac.uk/cgi-bin/search-2016.pl?sur=&suro=w&fir=&firo=c&cit=&cito=c&c=all&z=all&tex=WLS861AE&sye=&eye=&col=all&maxcount=50 «Wales, H.R.H. Albert Edward, Prince of (WLS861AE)»] {{Wayback|url=http://venn.lib.cam.ac.uk/cgi-bin/search-2016.pl?sur=&suro=w&fir=&firo=c&cit=&cito=c&c=all&z=all&tex=WLS861AE&sye=&eye=&col=all&maxcount=50 |date=20210516222043 }}, ''A Cambridge Alumni Database''. University of Cambridge.</ref> hvor han studerte historie under Charles Kingsley, professor i historie.<ref>Bentley-Cranch, Dana (1992): ''Edward VII: Image of an Era 1841–1910'', s. 35</ref><ref>Ridley, Jane (2012): ''Bertie: A Life of Edward VII'', London: Chatto & Windus, ISBN 978-0-7011-7614-3, s. 50.</ref> Kingsleys anstrengelser brakte fram de beste akademiske prestasjonene i Edvards liv og han gledet seg til hans forelesninger.<ref>Hough, Richard (1992): ''Edward and Alexandra: Their Private and Public Lives'', London: Hodder & Stoughton, ISBN 0-340-55825-3, s. 36–37</ref>

Edvard besøkte som den første fyrste av Wales [[Nord-Amerika]] i 1860, og besøket var en stor suksess.

Kort tid etter hjemkomsten innledet han en affære med en irsk skuespillerinne, noe som sjokkerte hans foreldre. Prins Albert, som var rammet av sykdom, besøkte Edvard for å ta en alvorsprat med ham. Kort etter døde faren, og Victoria gav Edvard skylden for hans død.{{tr}}

=== Ekteskap ===
Den 10. mars 1862 giftet han seg med prinsesse [[Alexandra av Storbritannia|Alexandra av Danmark]] på [[Windsor slott]]. 

Ekteskapet møtte en del motstand blant Edvards mange tyske slektninger, ettersom [[Danmark]] og de tyske stater i [[Det tyske forbund]] var uenige om hertugdømmene [[Slesvig-Holsten]]s tilhørighet. 

Dronning Victoria hadde poengtert at ekteskapet var av upolitisk karakter, og hadde selv hatt reservasjoner omkring Alexandra på grunn av hennes danske bakgrunn.{{tr}} Samtidig var Victoria heller ikke glad for Alexandras familie, som hun anså for å være umoralsk.{{tr}} Alexandra ble valgt fordi det likevel ble ansett at hun var den best egnede blant et begrenset antall prinsesser. 

Bryllupet ble en kjempeaffære, og store folkemengder samlet seg i gatene for å hylle paret. Der var imidlertid en del misnøye, da dronning Victoria, som fortsatt sørget over prins Alberts død i 1861, valgte å holde bryllupet på Windsor istedenfor i London.

Edvard og Alexandra fikk som bolig [[Marlborough House]] i [[London]] og [[Sandringham House]] i [[Norfolk]]. Sistnevnte lot Edward ombygge og det ble parets rettmessige hjem. Prins Albert hadde kjøpt eiendommen spesifikt til sin eldste sønn.

Edvard var svært begeistret for selskapelighet og det ble avholdt mange fester og sosiale sammenkomster i parets hjem.

Edvard og Alexandra fikk seks barn:
* Prins [[Albert Victor, hertug av Clarence og Avondale|Albert Victor av Storbritannia]] ([[1864]]&ndash;[[1892]])
* Kong [[Georg V av Storbritannia]] ([[1865]]&ndash;[[1936]])
* Prinsesse [[Louise av Storbritannia (1867)|Louise av Storbritannia]] ([[1867]]&ndash;[[1931]])
* Prinsesse [[Prinsesse Victoria av Storbritannia|Victoria av Storbritannia]] ([[1868]]&ndash;[[1935]])
* Prinsesse [[Maud av Norge|Maud av Storbritannia]] ([[1869]]&ndash;[[1938]]), med tiden dronning av [[Norge]]
* Prins John av Storbritannia ([[1871]]&ndash;[[1871]])

=== Konge ===
Edvard var [[Prince of Wales|fyrste av Wales]] (tronarving) i nesten 60 år. Ikke før morens død den 22. januar 1901 ble han selv konge. Selv om Edvard hele livet hadde blitt kalt Albert, tok han navnet Edvard VII som konge ettersom hans mor etter sin ektemanns død hadde bestemt at ingen monark skulle bære navnet Albert som kongenavn. 9. august 1902 ble han kronet i [[Westminster Abbey]].

Edvard ble 3. oktober 1874 utnevnt til storkors med kjede av [[St. Olavs Orden]].

Edvard VIIs regjeringstid ble kort. Litt over ni år etter at han besteg tronen, døde han den 6. mai 1910, 68 år gammel.