Redigerer Edvard K. Barth (avsnitt)

== Liv ==
Edvard K Barth var sønn av ingeniøren Thomas Fredrik Weiby Barth (1870-1953) og Hanna Magdalena Kaurin (1872-1954), og bror av geologen [[Thomas Barth]] og onkel til sosialantropologen [[Fredrik Barth]].

Da Barth var i sjuårsalderen flyttet familien til [[Kristiansand]] der han vokste opp. Han avla [[examen artium]] i hjembyen og ble i 1941 [[cand.real.]] i zoologi ved [[Universitetet i Oslo]] på en hovedfagsoppgave om forplantning og ruging hos en del fuglearter. I 1968 tok han [[dr. philos.|doktorgraden]] på en avhandling om geografiske draktvariasjoner hos måker. 
 
Under [[Andre verdenskrig|den tyske okkupasjonen]] var han medlem av etterretningsorganisasjonen [[XU]] med ansvar for [[Møre og Romsdal]]. I august 1941 reiste han til Romsdal og tok kontakt med [[Olav Oksvik]] som formidlet kontakt med pålitelige personer. Barths venn [[Sven Sømme]] var rektor ved fiskeriskolen på [[Gossa]] (senere flyttet til [[Otrøya]]) og Sømme ble leder for XU i fylket. Sømme fikk opplæring i praktisk etterretningsarbeid og fotograf Birkeland i Molde skulle nedfotografere rapporter og kartskisser. Kafeeier Totland på Åndalsnes skulle rapportere om tysk aktivitet der.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Krigsår og fredsfeiring | utgivelsessted = Aukra | forlag = [Aukra sogenemd] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061403015 | side = }} </ref>

I 1944 ble han beordret til Stockholm for å virke ved det stedlige norske militærkontoret Mi II. Her  traff han [[Sonja Barth|Sonja Louise Skoklefald]] som var flyktet til Sverige på grunn av illegalt arbeid. De giftet seg etter krigen og bodde i åtte år i den selvbygde hytta «Rondabu» på Nessetsetra ved [[Atna]]sjøen i [[Sollia]]. En rekke av hans skriftlige arbeider, blant annet bidragene til ''[[Norges dyreliv (bokverk)|Norges Dyreliv]]''  og de kulturhistoriske aspektene knyttet til fangstanleggene i Rondane, ble til her oppe.

Med et barn i skolealder og et nytt på vei ble frilancetilværelsen på fjellet etterhvert vanskelig, så i 1954 flyttet familien til Oslo der Barth ble forskningsstipendiat ved [[Norges almenvitenskapelige forskningsråd]]. I 1956 ble han konservator ved [[Zoologisk museum (Oslo)]] på Tøyen, senere førstekonservator med særlig ansvar for fuglesamlingene. Han gikk av med pensjon i 1981, men fortsatte likevel å arbeide ved museet.