Redigerer Edmund martyren (avsnitt)

== Konge av østanglerne ==
=== Tiltredelse og styre ===
[[File:Williamson p16 3.svg|thumb|Kongedømmet East Anglia.]]
Eldste omtale av Edmund er i ''[[Den angelsaksiske krønike]]'', sammensatt rundt tjue år etter hans død.<ref> ''Den angelsaksiske krønike'', 870: «Dette året red hæren over Mercia og inn i East Anglia, og der satte de opp deres vinterkvarter ved Thetford. Og om vinteren kjempet kong Edmund med dem, men danene fikk serien, og drepte kongen; deretter dro de over hele landet og ødela alle klostrene som de kom til. Navnene på lederne som drepte kongen var Hingwar og Hubba. På samme tid kom de til Medhamsted, brente og ødela, og drepte abbeden og munkene, og alle som de fant der. De gjorde så store herjinger der at et kloster, som før var rikt, var nå redusert til ingenting. Det samme året døde erkebiskop Ceolnoth, og Ethered, biskop av Witshire, ble valgt til erkebiskop av Canterbury.» <small>(Basert på oversettelsen til Ingram 1823)</small></ref> Tradisjonen sier at Edmund ble født i 841 og arvet tronen i East Anglia en gang rundt 855.<ref> Ridyard 1988, ''The Royal Saints of Anglo-Saxon England'', s. 61.</ref> Ingenting er kjent om hans liv eller styre, da ingen samtidige dokumenter fra East Anglia fra denne perioden har overlevd. Danske vikingers ødeleggelser i East Anglia antas å ha ført til at alle bøker eller [[charter]]e som refererte til Edmund også ble ødelagt,<ref> Yorke 2002, ''Kings and Kingdoms of Early Anglo-Saxon England'', s. 58.</ref> og mangelen på samtidig dokumentasjon betyr at det ikke vites med sikkerhet når hans styre begynte eller hvor gammel han var da han ble konge. Senere kronikører i middelalderen har skrevet upålitelige biografier om Edmund. Den mest pålitelige teorien for Edmunds herkomst antyder at Ælhhere, svoger til kong [[Æthelstan av Kent]], var Edmunds faktiske far, og Edith, Æthelstans søster, var hans mor.<ref> Hervey 1907, «Corolla Sancti Eadmundi. The Garland of Saint Edmund, King and Martyr», Forord 43.</ref>

Edmund kan ikke bli plassert innenfor noe kongedynasti. [[Numismatikk|Myntvitenskapelige]] spor antyder at han etterfulgte Æthelweard. I henhold til historikeren Susan Ridyard kan Abbo av Fleurys utsagn at Endmund var ''ex antiquorum Saxonum nobili prosapia oriundus'' bli forstått som at han nedstammet fra et edelt og gammelt folk.<ref>Ridyard 1988, ''The Royal Saints of Anglo-Saxon England'', s. 217.</ref>

Det er kjent at et mangfold av forskjellige mynter ble preget av Edmunds myntverksteder under hans styre.<ref> [http://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-25748576 «Treasure hunters found nearly 1,000 items in 2012»]. ''BBC News'' 16. januar 2014.</ref> Bokstavene AN, som står for ''Anglia'', opptrer kun på myntene til Edmund og Æthelstan av East Anglia: de opptrer på Edmunds mynter som en del av frasen ''+ EADMUND REX AN''. Senere utgaver har ''+ EADMUND REX,'' og det er således mulig å organisere myntene hans kronologisk.<ref>Grierson & Blackburn 1986, ''Medieval European Coinage'', s. 294.</ref> Bortsett fra dette finnes det ingen bekreftet kronologi i mynter fra Edmunds styre.<ref> Grierson & Blackburn 1986, ''Medieval European Coinage'', s. 588.</ref>

=== Død ===
[[Fil:England Great Army map.svg|thumb|Kartet viser rutene som den store hedenske hæren gjorde fra 865 til 878.]]
''Den angelsaksiske krønike'', som bare beskrev noen få saker knyttet til East Anglia og kongene deres, er den eneste kilden for en beskrivelse av hendelsene i året [[869]] som førte til Edmunds nederlag i møte med danenes hær. Den angelsaksiske teksten er som følgende: 

<blockquote>«Her rad se here ofer Mierce innan East Engle and wiñt setl namon. æt Đeodforda. And þy wint' Eadmund cying him wiþ feaht. and þa Deniscan sige naman þone cyning ofslogon. and þæt lond all ge eodon.»</blockquote>

Oversatt til norsk: 

<blockquote>«Her red hæren over Mercia og inn i East Anglia, og tok vinterkvarter ved Thetford; og om vinteren kjempet kong Edmund mot dem, og danene tok seieren, og drepte kongen og erobret hele landet.»<ref>Norsk tekst basert på engelsk original: «Here the army rode across Mercia into East Anglia, and took winter-quarters at Thetford; and that winter King Edmund fought against them, and the Danish took the victory, and killed the king and conquered all that land.», jf. Earle 1865, Two of the Saxon Chronicles Parallel, s. 72, 74; Swanton 1997, ''The Anglo-Saxon Chronicle'', s. 70.</ref></blockquote> 

Tradisjonen har navngitt de [[norrøn]]e lederne som drepte kongen som Ivar Beinlause og hans bror Ubba.

Sammen med andre styrker invaderte den store hedenske hæren deretter Wessex, muligens i desember 870 (hvilket ville være noen få uker etter Edmunds død), eller kanskje etter å ha tilbrakt ett år med plyndring og konsolidering av makt i East Anglia. Deretter fortsatte hedningene med å angripe Merica og Northumbria.<ref>Yorke 1995, ''Wessex in the Early Middle Ages'', s. 109.</ref><ref> Ridyard 1988, ''The Royal Saints of Anglo-Saxon England'', s. 211.</ref>