Redigerer E-navigasjon (avsnitt)

== Bakgrunn ==
[[Fil:Ships AIS display with lists of nearby vessels.jpg|miniatyr|AIS - her vist ved en AIS-mottaker på en norsk ferge - er en av flere komponenter i E-navigasjon]]
Japan, Marshalløyene, Nederland, Norge, Singapore og Storbritannia sendte i 1985 et innspill til den 81. sesjonen av IMOs maritime sikkerhetskomité (Maritime Safety Committee). Innspillet understreket behovet for å kunne tilby navigatører om bord og personer med ansvar for navigasjonssikkerhet på landsiden, som ved hjelp av moderne verktøy ytterligere styrker navigasjonssikkerhet og kommunikasjon og derved reduserer muligheten for [[menneskelige feil]]. Behovet ble identifisert som spesielt viktig i tilfeller hvor potensialet for tap av menneskeliv, skader, miljøforurensning og unødvendig materielle kostnader var størst. Økt sjøsikkerhet, som er hovedmålet for e-navigasjon, ble tidlig identifisert som en omfattende gevinst for medlemsland, rederier og sjøfarende.

Ifølge Storbritannias Marine Accident Investigation Branch, har menneskelig svikt vært en faktor i over halvparten av hendelsene til sjøs som ble etterforsket mellom 2002 og 2005. Tendensen viste at ulykker til sjøs fortsatte å øke − til tross for utviklingen og tilgjengelighet av teknologiske hjelpemidler som skal styrke situasjonsforståelse og beslutningstøtte hos sjøfarende og landbasert maritim virksomhet. Disse hjelpemidlene inkluderer AIS ([[Automatisk identifikasjonssystem|Automatic Identification System]]), ECDIS (Electronic Chart Display and Information System), IBS/INS (Integrated Bridge Systems/Integrated Navigation Systems), ARPA (Automatic Radar Plotting Aids), radio navigation, LRIT (Long Range Identification and Tracking), VTS ([[Trafikksentral (maritim)|Vessel Traffic Service]]) og GMDSS ([[Global Maritime Distress Safety System]]).

Det ble derfor foreslått å tilføye e-navigasjon som et nytt tema på arbeidsprogrammet til IMOs underkomiteer NAV (Sub-Committe on Safety of Navigation) og COMSAR (Radiocommunications and Search and Rescue). Hensikten var å utvikle en strategisk visjon for bruk av eksisterende og nye navigasjonshjelpemidler, spesielt elektroniske virkemidler, på en helhetlig og systematisk måte. e-navigasjon kunne dermed bidra til å redusere navigasjonsulykker, -feil og -svikt ved å utvikle standarder som støtter nøyaktige og kostnadseffektive systemer som støtter opp under IMOs mål om sikker og effektiv sjøtransport på rene hav.

=== Det menneskelige elementet, opplæring og harmonisering ===
De siste tiårene har maritim virksomhet opplevd en stor teknologisk utvikling innenfor navigasjons- og kommunikasjonssystemer. Sjøfarende har aldri før hatt flere tekniske støttesystemer. Utviklingen har ført med seg et økende behov for en bedre koordinering av systemer og harmonisering av standarder.

Til tross for at skip har GNSS (Global Satellite Navigation Systems) og om kort tid vil få tilgang på pålitelig ECDIS data (Electronic Chart Displays and Information Systems), er ikke disse integrert og harmonisert med andre eksisterende systemer og systemer om bord i andre skip og på land.

Samtidig har man erfart at det menneskelige elementet, som omhandler opplæring, kompetanse, språkferdigheter, arbeidsbelastning og motivasjon, er essensielle i maritim virksomhet. Administrative byrder, informasjonsoverbelastning og ergonomi er fremtredende utfordringer. Et klart behov for å innføre gode ergonomiske prinsipper i et godt strukturert menneske-maskin grensesnitt ble identifisert som en viktig del av e-navigasjonsstrategien.

=== Definisjon av e-navigasjon ===
Under MSC 85, basert på innspill fra industri og andre relevante organisasjoner, godkjente komiteen en strategi for utviklingen og innføringen av e-navigasjon. Det ble også enighet om en definisjon av e-navigasjon: 
''e-navigation er en strategi som er utviklet av FNs sjøfartsorganisasjon IMO, International Maritime Organization, for å øke sjøsikkerhet innen kommersiell skipsfart ved hjelp av bedre organisering av data om bord i skip og på land, og bedre utveksling og kommunikasjon av elektronisk informasjon mellom skip og mellom skip og land.''

=== Fordeler for brukere og interessenter ===

I et globalt perspektiv vil e-navigasjon:
* Standardisere brodesign som videre styrker muligheten for arbeid på tvers av landegrenser, effektiviserer opplæringen og reduserer materielle kostnader. 
* Redusere handelsbarrierer ved å redusere lokale løsninger og byråkrati. 
* Redusere risikoen for hendelser og ulykker.

For kyststater, flaggstater og havnestater vil e-navigasjon:
* Styrke effektiviteten i opplæring, sertifisering og tilsyn.
* Forbedre situasjonsforståelse ved å gi enkel tilgang til standardisert og pålitelig informasjon.
* Forbedre effektivitet i tilsyn, koordinering, kontroll og informasjon.
* Redusere risikoen for hendelser og ulykker gjennom effektiv bruk av VTS-tjenester.

For bransjer, organisasjoner og industri vil e-navigasjon:
* Tilby fleksibilitet i tilknytning til opplæring og rotasjon som følge av et mer standardisert og effektivt marked for standardiserte broprodukter. 
* Forenkle rapportering og redusere arbeidsmengden ved operasjoner.
* Styrke sikkerheten for egen flåte.
* Styrke situasjonsforståelsen for personell på bro, og dermed fremme hurtigere og mer effektiv beslutningstaking ombord.
* Øke navigasjonssikkerheten i VTS-regulerte områder.
* Gi en retning for utvikling av nye produkter i et omfattende marked.
* Åpne for nye produkter og muligheter.

For sjøfarende vil e-navigasjon:
* Forenkle arbeidet i hverdagen og opplæring. 
* Styrke brukergrensesnittet mellom menneske-maskin, øke brukervennlighet og kunnskap om utstyr/systemer, og forbedre navigasjonssikkerhet. 
* Gi bedre tidsbesparelser og effektivitet om bord gjennom enklere tilgang til informasjon, og dermed styrke brobesetningens responstid.
* Styrke navigasjonssikkerheten ved hjelp av redusert administrativ arbeidsmengde.
* Styrke tilliten til bruk av navigasjonsutstyr.
* Styrke kvalitet, nøyaktighet og pålitelighet til informasjon, og dermed forbedre situasjonsforståelse og navigasjonssikkerhet. 
* Gi enkel tilgang til nødvendig informasjon et felles sted på en brukervennlig måte.
* Styrke kunnskapen om systemer gjennom standardisering.
* Styrke tjenester og sikkerheten i VTS-regulerte områder gjennom enkel tilgang til tilgjengelige tjenester og varsler.
* Redusere byråkrati og dermed støtte opp under mer effektiv bruk av ressurser på bro.
* Redusere risikoen for ulykker.