Redigerer EØS (avsnitt)

==Historie==
=== Bakgrunn ===
[[EFTA]] ble etablert i 1960 for å verne om handelsinteressene til de europeiske landene som ikke var medlemmer av EU. Da EU senere gjennomførte [[det indre marked]], risikerte EFTA-landene å møte handelshindringer som da var avviklet internt i EU. Det var behov for en avtale som forhindret slike handelshindringer.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/handbok_ny/id2505163/|tittel=Ny utgave av EU/EØS-håndboken|besøksdato=2019-02-17|forfattere=|dato=2016-06-17|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|side=6, 20|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/politiklexikon/17435/europaeische-freihandelszone-efta|tittel=Europäische Freihandelszone (EFTA) {{!}} bpb|besøksdato=2021-03-16|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=bpb.de}}</ref>

[[Europakommisjonen]] ved sin president [[Jacques Delors|Jaques Delors]], inviterte i 1989 EFTA-landene til et «strukturert partnerskap». Delors fryktet at en utvidelse av EU utover de tolv daværende medlemslandene, ville føre til mindre fordypning av den [[Europeisk integrasjon|europeiske integrasjon]] enn ønskelig. Østerrike oppfattet dette som en et forsøk på å hindre fullt medlemskap for andre land. Landet søkte derfor sommeren 1989 om fullt medlemskap. Østerrike og senere også Finland, Sverige og Norge, anså EØS som et forstadium til fullt medlemskap i EU.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.cvce.eu/obj/un_espace_economique_europeen_de_l_arctique_a_la_mediterranee_dans_frankfurter_allgemeine_zeitung_4_janvier_1994-fr-1c2bacc7-3ff3-4d69-997b-54ddb0cf675d.html|tittel="Un espace économique européen de l'Arctique à la Méditerranée" dans Frankfurter Allgemeine Zeitung (4 janvier 1994)|besøksdato=2021-03-15|dato=2012-09-19|språk=fr|verk=CVCE.EU by UNI.LU (Universitetet i Luxembourg)|forlag=Artikkel i Frankfurter Allgemeine Zeitung 4. januar 1994}}</ref>

EØS-avtalen ble undertegnet av [[De europeiske fellesskap|EF]] og [[EFTA]]-landene i [[Porto]] 2. mai 1992, og trådte i kraft 1. januar 1994.

=== Tilslutning ===
[[Sveits]] vedtok ved folkeavstemning i 1992 å holde seg utenfor EØS.<ref name=":1" /> Landet har knyttet seg til EØS gjennom [[bilateral]]e [[avtale]]r med [[EU]] på alle EØS-feltene utenom [[tjeneste]]r og [[investering]]er og også på felter innenfor Luxembourg-avtalen (som bl.a. omfattet miljøvern og utdanning) og ved å gjennomføre EU-regler om utestående spørsmål direkte i egen lovgivning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/handbok_ny/id2505163/|tittel=Ny utgave av EU/EØS-håndboken|besøksdato=2019-02-17|forfattere=|dato=2016-06-17|etternavn=[[Utenriksdepartementet]]|språk=no|sider=7|verk=Regjeringen.no|forlag=|sitat=}}</ref> [[Liechtenstein]] trakk seg første omgang, da landet var i [[tollunion]] med Sveits. Nye forhandlinger måtte til, og dette førte til forsinkelse med avtalen.<ref name=":1" />

I Norge foreslo partiene [[Kristelig Folkeparti]], [[Fremskrittspartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Senterpartiet]] i forbindelse med [[Trontalen|trontaledebatten]] i 1991 å avholde en [[rådgivende folkeavstemning]] om EØS-avtalen dersom det ble oppnådd en forhandlingsløsning mellom EFTA og EF, men dette fikk ikke flertall i [[Stortinget]].<ref>Votering 15. oktober 1991 i Stortinget. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1991-92&paid=7&wid=a&psid=DIVL14&pgid=a_0237 Stortingstidende 1991–1992 side 233.]</ref>

Den 16. oktober 1992 ga Stortinget<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1992-93&paid=7&wid=a&psid=DIVL14&pgid=a_0344 Stortingstidende 1992–1993 side 340]. Stemmetallene var 130 for og 35 mot. Det vil si at alle Stortingets dengang 165 medlemmer avga stemme.</ref><ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=4494 Saksopplysninger]: Samtykke til ratifikasjon av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet ( EØS-avtalen) undertegnet i Oporto 2. mai 1992</ref> med 3/4 flertall etter [[Grunnloven]] §&nbsp;93 (nå § 115) samtykke til at Regjeringen kunne [[Ratifikasjon|ratfisere]] EØS-avtalen. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemte samlet mot å gi samtykke. Med unntak av enkeltrepresentanter fra Kristelig folkeparti, Fremskrittspartiet og [[Arbeiderpartiet]], stemte resten av Stortinget samlet for avtalen. Samtykke ble gitt etter Grunnloven § 93, i motsetning til § 26, fordi EØS-avtalen overfører [[suverenitet]] til [[EFTAs overvåkningsorgan]] (ESA) og [[EFTA-domstolen]] med hensyn til håndhevelse av konkurransereglene.<ref>[[Utenriks- og konstitusjonskomiteen]]s flertall (medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti) uttalte:

:«Flertallet viser til at Grunnlovens §&nbsp;93 ikke kommer til anvendelse der avtalene binder statene, og avtalen ikke får virkning for borgere og selskaper før reglene er gjennomført ved nasjonal beslutning. Det vises til EØS-avtalens artikkel 103, der det bl.a. heter:

::«Dersom en beslutning i [[EØS-komiteen]] kan bli bindende for en avtalepart først etter at forfatningsrettslige krav er oppfylt, ...»

:Grunnlovens §&nbsp;93 blir først aktuell hvis Stortinget skal tillate vedtak i overnasjonale organer får direkte rettsvirkning for norske borgere og selskaper. Det er viktig å legge merke til at i forhold til EØS-avtalen er det avgivelse av en viss myndighet til EFTAs eget organ for overvåkning, håndhevelse av konkurransereglene og til EFTA-domstolen når det gjelder overprøving av beslutninger i overvåkningsorganet på dette området som faller inn under Grunnlovens §&nbsp;93. På alle andre punkter er EØS en [[Folkerett|folkerettslig]] avtale.

:Flertallet understreker at utvikling av EØS-reglene forutsetter enstemmighet mellom avtalepartnerne [sic]. EØS-samarbeidet bygger ikke på bindende flertallsvedtak.»

([https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1991-92&paid=6&wid=aIb&psid=DIVL760&pgid=aIb_0727 Innst. S. nr. 248 (1991–92)]. Innstilling fra utenriks- og konstitusjonskomiteen om samtykke til ratifikasjon av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), undertegnet i Oporto 2. mai 1992. [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1991-92&paid=6&wid=aIb&psid=DIVL760&pgid=aIb_0810 side 84].)</ref> 

Avtalen ble ratifisert av Norge 6. november 1992.<ref>[[Norges traktater]]: [https://lovdata.no/traktat/1992-05-02-1 Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde]</ref> Den reviderte avtaleteksten som følge av Sveits' nei til EØS-avtalen ble behandlet i Stortinget 29. april 1993, med stemmetallene 119 for og 36 mot.<ref>Stortingstidende 1992–1993 [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1992-93&paid=7&wid=a&psid=DIVL14&pgid=c_0131 side 3497]. Norges traktater: [https://lovdata.no/traktat/1993-03-17-3 Protokoll som justerer Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde]</ref> Stortinget avholdt 21. oktober 1993 på nytt en avstemning om EØS-avtalen, denne gang et forslag fra [[Erling Folkvord]] ([[Rød Valgallianse]]) om hvorvidt [[Stortingsvalget 1993|det nyvalgte storting]] skulle behandle spørsmålet om Norges tilknytning til EØS-avtalen. Dette forslaget falt med 112 stemmer mot, 39 stemmer for.<ref>Stortingstidende 1993–1994 [https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1993-94&paid=7&wid=a&psid=DIVL14&pgid=a_0252 side 248]. Erling Folkvord: [https://frifagbevegelse.no/ble-eosavtalen-vedtatt-pa-demokratisk-vis-6.158.72569.1b54978c32 Ble EØS-avtalen vedtatt på demokratisk vis?] (08.10.2012)</ref>

I 1994 ble det holdt folkeavstemninger om medlemskap i EU, i søkerlandene Østerrike, Sverige, Finland og Norge. Samtlige land sa ja til medlemskap, bortsett fra Norge.<ref name=":1" />
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*