Redigerer Dyrsku’n (avsnitt)

== Historikk ==
Opprettelsen av Dyrsku’n var et ledd i en nasjonal strategi om å øke matforsyninga i Norge til en sterkt økende befolkning. Kunnskapen om husdyrhold var noe begrenset på gårdene og det var relativt lite produksjon per kyr. Avlen var heller ikke tilfredsstillende i forhold til behovet som styresmaktene så for seg. Dette, i tillegg til premiering av de beste dyra, var starten på arrangementet. Etter innarbeidingen av Dyrsku’n kan vi se en merkbar endring i husdyrholdet i Norge. Fesjå ble avholdt i [[Vest-Telemark]] på [[1850-tallet]] for å styrke posisjonen til [[ku]]rasen [[telemarksfe]]. Det første fesjået ble arrangert i [[Kviteseid (tettsted)|Kviteseid]] i 1856 etter initiativ fra statsagronomen [[Johan Lindeqvist]]. Da fesjåene ble en stor begivenhet, vokste det frem et behov for en fast plass med tilstrekkelig areal, og Even Høyesen Nordgarden stilte med et 100 dekar stort område til disposisjon i Seljord. Kommunestyret i Seljord søkte om å få avholde et årlig dyrskue til Indre-Departementet, gjennom Kongelig Resolusjon og deretter til endelig godkjenning i Stortinget 28. november 1865. I februar 1866 løyvet Stortingen 300 Spd. til årlig drift av statsdyrskuet i Seljord, og 750 Spd. til bygging av fjøs.  Den [[17. september]] 1866 ble så ''Statens første årlige Kvæg-Udstilling i Seljord'' arrangert. Fjøset står der fortsatt, midt i hjertet av Dyrskuplassen.