Redigerer Dynamisk posisjonering (avsnitt)

== Innledning==
Anvendelsene av dynamisk posisjonering har økt med tiden. Det er spesielt [[offshoreindustrien]] som trenger fartøyer med dynamisk posisjonering. Dykkebåter, [[Tankskip|shuttletankere]], [[Forsyningsskip|supplybåter]], kabelleggere, rørleggingsfartøy, steindumpere, kranfartøy, [[Halvt nedsenkbar plattform|halvt nedsenkbare plattformer]] og boreskip benytter i utstrakt grad teknologien. Noen [[cruiseskip]] bruker også dynamisk posisjonering i stedet for anker eller fortøyning.

Dynamisk posisjonering kan være basert på en absolutt posisjon over et fast punkt, eller det kan være relativt til et bevegelig objekt som et skip, halvt nedsenkbare plattformer eller en undervannsfarkost. Et eksempel er når [[flotell]] plasseres inntil flytende [[produksjonsplattform]]er.

Fartøyer som bruker dynamisk posisjonering trenger:
* Å vite sin posisjon og kurs.
* En datamaskinregulator som hele tiden beregner nødvendige korrigeringer for å holde posisjon, og gir instrukser til propellene.
* Propeller som kan tilføre krefter på skipet i henhold til korrigeringer beregnet av datamaskinregulatoren.

Når en konstruerer et dynamisk posisjoneringssystem må en ta nøye hensyn til referansesystemer og propeller. Spesielt i dårlig vær så må propellene ha kapasitet til å kontrollere langskip-, tverrskips- og rotasjonsaksene. De største leverandørene for dynamisk posisjonering er [[Kongsberg Maritime]], [[Converteam]], [[L-R Communications]], [[Thrustmaster]] (tidligere [[Rolls-Royce Holdings|Rolls-Royce]])<ref>https://www.tu.no/artikler/kongsbergs-overtakelse-av-rolls-royce-marine-er-fullfort/461904</ref>, [[Marine Technologies]], [[Navis Engineering Oy]] og [[Brunvoll AS]].

Et DP-fartøy må også oppfylle krav til sikkerhet og pålitelighet for DP-operasjonene. En enkelt feil ikke skal medføre at fartøyet mister
posisjoneringsevnen. Hvor strengt dette må følges vil være avhengig av risikoen i operasjonen. Fartøyene er derfor inndelt i tre utstyrsklasser:
* I DP-klasse 1 tillates at fartøyet mister posisjoneringsevnen ved en feil.
* I DP-klasse 2 skal en ikke miste posisjoneringsevnen ved en feil i en aktiv komponent eller system.
* I DP-klasse 3 skal en ikke miste posisjoneringsevnen ved en hvilken som helst feil, også ved brann og vanninntrenging. 
Menneskelige feil skal også anses som enkeltfeil. Designen av alt utstyret må ta hensyn til dette. Hvilken DP-klasse som skal benyttes bestemmes av
kyststat, flaggstat, kontraktør eller reder. For norsk sektor reguleres valget av DP-klasse av [[Petroleumstilsynet]]s aktivitetsforskrift.