Redigerer Dvergsikader (avsnitt)

== Utseende ==
[[Fil:Homo-frogghopper-sucing-mou.gif|thumb|180px|left|Sugende munn. Dvergsikade]]

Kroppen er hos de fleste, bredest foran, og smalner bakover. [[Bein (insekt)|Beina]] er korte, unntatt bakbeina, som er lange. De kan brukes til å gjøre lange hopp med.  Dvergsikadene kan gjøre svært lange hopp i forhold til sin lille kropp.  Alle bein har tre fotledd hver (''tarsi'').  Leggen (''tibia'') på bakerste beinparet har mange små torner eller kraftige børster i en eller flere rader.  Slike børste- eller tornrekker er det bare dvergsikadene (Cicadellidae) som har, noe som skiller dem fra andre grupper av sikader.  

[[Hode (insekt)|Hodet]] er som regel like bredt som forryggen (''pronotum'').  Issen er ofte spiss, framoverettet og går over i pannen i en, enten litt butt bue, eller nesten skarpt avsatt kant.  Pannen er høy og uten noen kjølaktig opphøyninger.  Munnen er plassert langt ned, nesten under hodet.  På denne måten får hodet en slags båtform (baugen).  Det er to store [[fasettøye|fasettøyne]]ne og to små [[Medianøye|punktøyne]] (''ocelli'') midt imellom fasett øynene.  Munnen (''rostrum''), er en sugesnabel, som den bruker til å stikke inn i planter og bladnerver av trær, for å suge plantesaft. Den korte snabelen ligger bakoverbøyd, under hodet og mellom fremste lår, når den ikke er i bruk.  Antennen hos flere arter kan være ganske lang, de første ledd er noe tykkere og kort. Hos noen arter har [[pronotum]] ulike slags utvekster, for eksempel to høye, ørelignende kjøler hos [[øresikade]]n (''Ledra aurita'').

[[Vinge (insekt)|Vingene]] holdes taklagt bakover kroppen i hvile . De fremste, er mer læraktige og uten et tydelig ribbenett, de bakre vinger er gjennomskinnelige og er uten farge, men er ofte irrisiderende (lyset brytes i alle regnbuens farger).  Vingene er ganske gode flygevinger, men dvergsikader bruker vanligvis bare å ta korte flygeturer.