Redigerer Dublin (avsnitt)

== Etymologi ==
Navnet Dublin stammer fra det irske ordet ''Duibhlinn'', tidlig klassisk irsk ''Dubhlind/Duibhlind'', fra ''dubh'' i betydningen «svart, mørk», og ''linn'', «basseng» (engelsk: ''pool'', jf. [[Liverpool]]), en henvisning til et mørkt tidevannsbasseng. Dette tidevannsbassenget lå der elven Poddle kom inn i [[Liffey]] på stedet for dagens borggården på baksiden av [[Dublin Castle]]. På moderne irsk er navnet ''Duibhlinn'', og irske rim fra grevskapet Dublin viser at i Dublin på leinsterirsk ble det uttalt ''Duílinn''. Den opprinnelige uttalen er bevart i navnene for byen på andre språk som [[angelsaksisk]]e ''Di'''f'''elin'', [[Norrønt|norrøne]] ''Dy'''f'''lin'', moderne [[islandsk]] ''Dy'''f'''linn'' og moderne [[Manx (keltisk språk)|manx]] ''Di'''v'''lyn'' samt [[walisisk]]e ''Du'''lyn''''' og [[bretonsk]]e ''Du'''lenn'''''. Andre lokaliteter i Irland bærer også navnet ''Duibhlinn'', forskjellig anglisert som Devlin,<ref>[http://www.logainm.ie/en/14364 «Duibhlinn/Devlin»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> Divlin<ref>[http://www.logainm.ie/en/13534 «Béal Duibhlinne/Ballydivlin»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> og Difflin.<ref>[http://www.logainm.ie/en/16486 «Duibhlinn/Difflin»], ''Placenames Database of Ireland''</ref> Historisk sett skrev skriftlærde som brukte [[Insulær skrift|den gæliske skriften]] ''bh'' med en prikk over b-en, og gjengav ''Duḃlinn'' eller ''Duiḃlinn''. De uten kunnskap om irsk utelot prikken, og stavet navnet som Dublin. Variasjoner av navnet finnes også i tradisjonelt [[skotsk-gælisk]]-talende områder i [[Skottland]] ([[gàidhealtachd]], beslektet med irsk [[gaeltacht]]), for eksempel ''An Linne Dhubh'' («det svarte bassenget»), som er en del av [[Loch Linnhe]].

Det antas nå at før bosetningen av norrøne nordboere var det en kristen kirkelig bosetning kjent som ''Duibhlinn'', som ''Dyflin'' tok navnet sitt fra.<ref>Clarke, Howard (1995): ''Medieval Dublin, the making of a metropolis''. Irish Academic Press. ISBN 978-0716524595; s. 44. </ref> Fra 900- og 1000-tallet var det to bosetninger der den moderne byen nå ligger. Vikingbosetningen rundt 841, ''Dyflin'', og en irsk-gælisk bosetning, ''Áth Cliath'' («Inngjerdet vadested»)<ref>Tambling, Jeremy (2017): ''The Palgrave Handbook of Literature and the City''. Palgrave Macmillan. ISBN 978-1137549105; s. 98.</ref> lenger opp i elven, ved dagens bro Father Mathew Bridge (også kjent som Dublin-broen), nederst i Kirkegate. ''Baile Átha Cliath'', som betyr «Byen med inngjerdete vadestedet», er det vanlige navnet på byen på moderne irsk. ''Áth Cliath'' er et stedsnavn som refererer til et punkt hvor det var et vadested ved elven Liffey nær den nevnte broen. ''Baile Átha Cliath'' var et tidlig kristent [[kloster]], antatt å ha vært i området Aungier Street, for tiden er kirken Whitefriar Street Carmelite Church lokalisert der. Det er andre byer med samme navn, for eksempel Àth Cliath i [[East Ayrshire]] i Skottland, som er anglifisert som [[Hurlford]]. Byen blir også referert til som ''Bleá Cliath'' og ''Blea Cliath'' på irsk, spesielt når den snakkes. Dette er sammentrukne versjoner av ''Baile Átha Cliath''.<ref>[https://www.logainm.ie/ga/1375542 «Dublin/Baile Átha Cliath»], ''Placenames Database of Ireland''</ref>