Redigerer Drottningholm slott (avsnitt)

==Slottets historie==
===1500-tallet===
[[Fil:Drottningholms slott 1650-tal.jpg|miniatyr|Drottningholms slotts forløper, 1650-tallet. Nord er til høyre.]]
Allerede under [[Gustav Vasa]] fantes det på stedet for det nåværende Drottningholm, en kongsgård med navnet ''[[Torvesund]]''. Her fikk Gustav Vasas andre sønn [[Johan III av Sverige|Johan III]] med byggestart i 1579 oppført et slott som fikk navnet Drottningholm, etter hans gemal dronningen. Som arkitekt ble kunstneren og arkitekten [[Willem Boy]] engasjert. Kort etter byggestart brøt pesten ut i Stockholm og byggingen ble forsinket. Dronningen var [[katolikk]] og Drottningholm kom til å spille en spesiell rolle som tilfluktssted for de siste katolikkene, som ble forfulgt i andre deler av riket.<ref>{{Kilde www |url=http://old.stockholmslansmuseum.se/site_media/upload/pdf2006/20067Drott.pdf |tittel=Stockholms länsmuseum: Kulturmiljöanalys av Drottningholmsmalmen, Lovö socken, Ekerö kommun, Uppland. |besøksdato=2017-04-24 |arkiv-dato=2020-09-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200919142707/http://old.stockholmslansmuseum.se/site_media/upload/pdf2006/20067Drott.pdf |url-status=yes }}</ref>

Da Katarina Jagellonica døde i 1583 var slottsbygget ennå ikke ferdig. Johan III besøkte etter hustruens død bare ved enkelte tilfeller Drottningholm, siste gangen var sommeren 1592. Slottet var fra 1603 eid av dronning [[Katarina Stenbock|Katarina]] (Stenbock) og etter hennes død kom flere eiere som dronningene [[Christina av Sverige|Christina]] og [[Maria Eleonora av Brandenburg|Maria Eleonora]].<ref>Malmborg (1966), s. 7</ref>

Omkring 1650 overtok [[Magnus Gabriel De la Gardie]] Drottningholm, han interesserte seg for bygningen og dens vedlikehold. Han startet også et restaureringsarbeide under ledelse av arkitekt [[Jean de la Vallée]].<ref>Malmborg (1971), s.135</ref>

Da Hedvig Eleonora ervervet slottet i 1661 var det et steinhus i to etasjer med et tårn som bestod av over 20 rom i den nedre etasjen og omkring 10 rom i den øvre etasjen. Dessuten fantes et kapell og en stor sal med 36 vinduer.<ref>Malmborg (1971), s.137</ref>

===1600- og 1700-tallet===
1500-tallsslottet brant ned 30. desember 1661, samme år som Hedvig Eleonora hadde kjøpt det. Etter den ødeleggende brannen fikk [[arkitekt]] Nicodemus Tessin d.e. i oppdrag å reise en ny slottsbygning utfra de gjenstående murene og kjellerhvelvene fra Johan IIIs slott. Allerede på våren 1662 forelå et ferdig forslag som ble godkjent av dronningen. Denne planen over anlegget fulgte den moderne oppbygningen for slott som ble kalt ''Entre cour et jardin'', som betyr at slottet har en representativ fasade mot en gård foran slottet og bak slottet brer en hage seg ut.

Mens hovedbygningen ble ferdigstilt fortsatte Tessin d.e. med prosjekteringen av hele anlegget. Bygningsarbeidene gikk ganske raskt framover siden arbeidsstyrken var stor. Foruten fagfolk var det også utkommanderte soldater. Totalt kunne det være 400 mann som arbeidet samtidig med slottsbygget.<ref name=s.143>Malmborg (1971), s. 143</ref>

{{Dobbeltbilde|center|Suecia 1-078 ; Drottningholms slott 1692.jpg|400|Suecia 1-077 ; Drottningholms slott öst 1692.jpg|400|{{center|Drottningholm i 1692, fra [[Suecia antiqua et hodierna]]. Kobberstikk av [[Wilhelm Swidde]].<br> Venstre bilde: Fasade mot vest med et idealbilde av Broderiparterren. Høyre bilde: Fasade mot øst med havneanlegget.}} }}

Midtsommers i 1664 stod hovedbygningen ferdig og året etter var taket lagt. Bygningskomplekset er omkring 160 meter langt (inklusive hjørnetårnene) og omkring 50 meter bredt. Fasadefargen var ikke den samme som i dag, murflatene var malt med en rødfarge, mens taklist og snekkerarbeidene var malt i en gråfarge. Over slottets midtparti ble det plassert et tårn prydet med en krone, som fremdeles synes på [[Wilhelm Swidde]]s kobberstikk fra 1692, tårnet ble dog tatt ned allerede i 1686. I dag finnes bare et lite kobberkledt tårn med flaggstang. Fløybygningene mot øst, på begge sider av havnen, planlagt av Tessin d.e., ble aldri bygd, heller ikke balkongen mot hagen.<ref>Malmborg (1972), s. 142-143</ref>

Fram til 1680 var Tessin d.e. ansvarlig arkitekt. Etter hans død gikk oppdraget til hans sønn Nicodemus Tessin d.y., da stod alt ferdig bortsett fra den nordre kuppelen og tilgrensende deler. Også innredningsarbeidene hadde blitt påbegynt. Drottningholms slott ble Tessin d.e. største arbeide.<ref name=s.143/>
[[Fil:Drottningholms slott trapphall 2011a.jpg|miniatyr|[[Trapphuset (Drottningholms slott)|Trappehuset]], øvre vestibyle, september 2011.]]
Nicodemus Tessin d.y. fikk ansvaret for innredningen, og til den fikk han hjelp av landets fremste kunstnere. Innredningsarbeidene på slottet under Hedvig Eleonoras tid kan deles opp i to perioder. Den første med overdådig barokk under Tessin d.e. og den andre, noe enklere, under hans sønn, som mente at slottets utsmykninger ''«icke hållit takt med tiden»''.<ref>Malmborg (1971), s. 145-146</ref>

Tessins hovedbygning, som utseendemessig er påvirket av [[Frankrike|fransk]]-[[Nederland|hollandsk]] [[klassisismen|klassisisme]], rommer det praktfulle trappehuset og paraderommene, mens de to fløyene inneholder boligrommene. [[Trapphuset (Drottningholms slott)|Trappehusets]] skulpturelle utsmykning ble utført av billedhuggeren [[Nicolaes Millich]] fra [[Antwerpen]]. Hans statuer som viser Apollo og Musene ble levert på 1670- og 1680-tallet. [[Stukkatur]]arbeidene i trappehallen og på fasadene ble utført av [[Giovanni Carove|Giovanni]] og [[Carlo Carove]]. Berømte er [[Hedvig Eleonoras paradsängkammare]] og [[Lovisa Ulrika av Preussen|Lovisa Ulrikas]] [[Gustaviansk stil|gustavianske]] [[Drottningholms slottsbibliotek|bibliotek]] med innredninger tegnet av [[Jean Eric Rehn]], der dronningen gjerne samlet lærde venner, blant dem botanikeren [[Carl von Linné]], bergsrådet [[Daniel Tilas]], matematikeren [[Samuel Klingenstierna]], språkviteren [[Johan Ihre]] og historikeren [[Swen Lagerberg]]. Ved siden av paradesoveværelset ligger [[Ehrenstrahlsalongen]] med [[allegorisk]]e skildringer utført av hoffmaleren [[David Klöcker Ehrenstrahl]]. Under Hedvig Eleonoras tid bygdes også [[Drottningholms slottskyrka]] som ligger i det nordre tårnet. Innredningen kom til senere, og er inspirert av Carl Hårleman.
 
Drottningholms slott kom til å forbli de kongelige damenes slott og i 1744 ble det gitt som bryllupsgave til Lovisa Ulrika da hun giftet seg med den svenske tronfølgeren [[Adolf Fredrik]]. I 1745 ga Lovisa Ulrika arkitekt Carl Hårleman i oppdrag å bygge på fløyene mot nord og syd med en etasje for å romme tidsmessige boligrom, bibliotek og portrettgalleri. Byggearbeidene ble utført fra våren 1746 til midten av 1750-tallet. Hårlemans påbygg føyer seg pietetsfullt til Tessins tidligere arkitektur og i dag er det knapt synlig at det dreier seg om senere tilbygg.<ref>Malmborg (1972), s. 177</ref>

Det var også på Lovisa Ulrikas initiativ at Drottningholmsteatern ble anlagt og i 1737 fikk hun Carl Hårleman til å tegne [[Drottningholms slottsstall]] nord for slottskirken. Stallen ble til- og påbygd i 1770 og 1777, sannsynligvis etter tegninger av [[Carl Fredrik Adelcrantz]]. Bygningen rommer i dag ''[[högvakten]]'' på Drottningholms slott. Nord for Kina slott fikk Lovisa Ulrika og Adolf Fredrik oppført et lite brukssamfunn for produksjon av elegante produkter som kunstsmedarbeider, blondekniplinger og slikeveveri. Området ble på 1700-tallet kalt for ''[[Drottningholms Hall- och Manufakturrätt]]'' og er i dag delvis bevart med sine bygninger langs Cantongatan.<ref name="Malmborg172">Malmborg (1966), s. 172</ref>

{{Dobbeltbilde|center|Drottningholm ritning huvudvåningen.jpg|400|Drottningholm ritning övervåningen.jpg|400|<div style="text-align:center">Drottningholms slott, plantegninger, hovedetasjen (til venstre) og overetasjen. Hagen ligger ned på tegningen.</div>}}

Ved slottet ble det også anlagt en eklusiv fransk barokkpark som ble utformet etter tegninger av Tessin d.y. og som i stor grad er bevart til vår tid. Allerede på Johan IIIs tid fantes det en kjøkkenhage, som sannsynligvis lå mellom slottet og Drottningholmsmalmen nord for slottet. Først på midten av 1660-tallet fikk Hedvig Eleonora utarbeidet en generalplan for en større lysthage i den daværende beitemarka vest for slottet. Generalplanen som ble utarbeidet av Tessin d.e. viste en kraftig markert midtakse som utgikk vinkelrett fra slottsbygningen. En ny generalplan ble lagt fram i 1681 av Tessin d.y. Ifølge den strakte barokkparken seg også et langt stykke mot nord.<ref>Malmborg (1971), s.226</ref>

Parkens bronseskulpturer er verk av en av den nordeuropeiske [[renessansen]]s mest framtredende skulptører, [[Adrian de Vries]]. Samlingen ble hentet til Sverige som krigsbytte dels fra [[Praha]], dels fra [[Frederiksborg slott]] i [[Danmark]].

[[Fil:Drottningholm karta 1700-talet.jpg|miniatyr|Slottet og parken på slutten av 1700-tallet.]]
På Drottningholmsmalmen ble det oppført boliger for slottets personale og gjester. I utkanten av parken ligger Kina slott med [[Confidencen (Kina slott)|Confidencen]], et lite lystslott fra 1769 som erstattet den eldre trepaviljongen fra 1753. Fra samme tid stammer Lilla Kina, Cantongatan 11. Huset ble utleid på livstid til [[Anna Sophia Hagman]], hertug [[Fredrik Adolf]]s offisielle [[elsker]]inne. Kina slott samt det tilliggende [[Vakttältet (Drottningholm)|Vakttältet]] er tegnet av [[Carl Fredrik Adelcrantz]], og hoffintendent [[Jean Eric Rehn]] ledet arbeidet med innredningen av lystslottet. Lovisa Ulrika hadde lenge problemer med dårlig økonomi. I 1777 ble hun derfor nødt til å selge Drottningholm inklusive sine samlinger til staten.<ref>Malmborg (1972), s. 203</ref>

Slottets vedlikehold ble forsømt, men Gustav III fikk anlagt den engelske parken med [[Fredrik Magnus Piper]] som arkitekt. Fra Gustav IIIs tid stammer også det Götiska tornet som ble den eneste realiserte av flere bygninger han planla i parken.

Under Gustav III hadde Drottningholms slottsteater sin glanstid. På kongens initiativ ble teateret påbygd med [[Déjeunersalongen]] ([[fransk]] for ''frokostsalongen''), som ble tegnet i 1791 av [[Louis Jean Desprez]]. Salongen ble restaurert på slutten av 1990-tallet ved Statens fastighetsverk og gir med sin nåværende utforming en god oppfatning om hvordan rommet så ut i 1791.<ref>[http://www.sfv.se/globalassets/kulturvarden/1999_02/s21-dejeunersalongen_aterstalls.pdf Déjeunersalongen återställs, Marie Edman Franzén] {{Wayback|url=http://www.sfv.se/globalassets/kulturvarden/1999_02/s21-dejeunersalongen_aterstalls.pdf |date=20170417235604 }}, besøkt 29. april 2017.
</ref>

Gustav III fullførte utformingen av Teaterplanen foran slottsteateret, som Lovisa Ulrika hadde påbegynt. På den vestre siden fikk han oppført to fløybygninger i stein (nå kalt ''Hovmarskalksflygeln'' og ''Drottningens paviljong'') etter tegninger av C.F. Adelcrantz. På den østre siden fantes det fra 1760-tallet to fløybygninger i tre (nå kalt ''Kyrkpaviljongen'' og ''Jaktpaviljongen''), som senere ble pusset for å bedre passe inn i miljøet med steinhus.<ref>Malmborg (1971), s. 206</ref> På Gustav IIIs tid ble også den ''Kinesiska salongen'' innredet. Med sine kineserier står den i dag som et godt eksempel på 1700-tallets interesse for det eksotiske. Her finnes det en merkelig kakkelovn i kinesisk stil hvis historie ikke helt har kunnet utredes, sannsynligvis kommer den fra England.<ref>Malmborg (1971), s. 205 och 207</ref>

Gustav III sørget også for at den lange besværlige veien fra Stockholm til Lovön ble forbedret. Det var et omfattende [[infrastruktur]]prosjekt som også innbefattet bygging av flere broer; forløperne til dagens [[Tranebergsbron]],  [[Nockebybron]] og [[Drottningholmsbron]]. Arkitekt for alle tre broene var C.F. Adelcrantz. Tidligere hadde de kongelige måttet reise til slottet på Drottningholm via den lange omveien gjennom [[Solna socken]] og [[Bällsta]] til [[Tyska botten]], for derfra å bli ferjet over til Lovön. Til tross for at Gustav III gjerne besøkte Drottningholms slott på somrene var hans store interesse [[Hagaparken]] og bygningene der, spesielt prosjektet med det uferdige [[Stora Haga slott]]. På slutten av livet bodde han der i [[Gustav III:s paviljong]].

===Fasadeutsmykning===
Da hovedbygningen stod klar omkring midtsommer i 1664 begynte arbeidene med fasadeutsmykningene. Fra Italia hentet man [[stukkatur|stukkatøren]] Giovanni Carove, som utførte våpenskjold med svenske og [[Holstein-Gottorp]]ske våpen og den rikt utsmykkede taklisten med løvehoder, konsoller samt ørner i taklistens ytre hjørner. Fra 1665 stod han og Mario Carove (sannsynligvis brødre) også for stukkaturarbeidene i [[Trapphuset (Drottningholms slott)|trappehuset]]. Steinhuggerne Johan Larsson Wimmer og Johan Köpke skapte hver seg fire par liggende figurer over fire vinduer (to på øst- og to på vestfasaden). Det dreier seg om grovt utførte mannlige og kvinnelige figurer i halvt liggende stilling. I to nisjer over inngangen mot hagen ble det plassert antikke skulpturer, som ble hentet fra [[Stockholms slott]]. Disse ble i 1966 flyttet tillbak til [[Gustav III:s antikmuseum]] siden de hadde blitt erstattet av kopier. Sannsynligvis var det meningen å også fylle andre tomme nisjer med skulpturer, men det ble aldri gjennomført.<ref name=s.143/>

====Fasadedetaljer====
<gallery>
File:Drottningholms slott fasadutsmyckning 2011d.jpg
File:Drottningholms slott fasadutsmyckning 2011b.jpg
File:Drottningholms slott klocka 2012.jpg
File:Drottningholms slott fasadutsmyckning 2011c.jpg
File:Drottningholms slott fasadutsmyckning 2011a.jpg
</gallery>

===1800- og 1900-tallet===
[[Fil:Drottningholm entrevalvet 2011.jpg|miniatyr|Inngangen på østsiden.]]
[[Fil:Drottningholm porslinsrummet 2011.jpg|miniatyr|[[Porslinsrummet]].]]

Siden [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]] foretrakk Haga og [[Haga slott]] som bolig for seg og sin familie ble Drottningholms slott stående ubebodd i lang tid og ble hovedsakelig brukt bare i forbindelse med noen festlige anledninger.

På [[Karl III Johan]]s tid ble omgivelsene sør for slottet oppgradert, der arkitekt Per Axel Nyström i 1834 bygde om ''«Sjö- och Economie Flyglarna»''. Ellers hendte det ikke mye og slottet begynte å forfalle. En samtidig kronikør skrev blant annet: ''«Murarna började visa betänkliga sprickor, putsen lossnade, fönstren voro flerstädes utslagna, stucken föll bitvis ned i rummen, där taken ägde sådan, väggbeklädningen föll söner…»''. Det forekom også auksjoner der inventar ble solgt for skrappris og fjernet.<ref name=s.215-216>Malmborg (1971), s. 215-216</ref>

Forfallet varte til 1846, da [[Oscar I]], delvis på egen bekostning, fikk startet en reparasjon av slottet, blant annet var [[Rikssalen (Drottningholm)|Rikssalen]] inkludert i dette arbeidet, der förfallet hadde gått svært langt. [[Josefine av Norge og Sverige|Dronning Josefina]] anskaffet mange portretter av samtidige europeiske regenter og forvandlet, ved hjelp av arkitekt Fredrik Wilhelm Scholander, Rikssalen til et magnifikt fyrstegalleri og en festlig bankettsal. I hovedetasjen ble "[[Stensalen]]", et minnerom over Karl XIV Johan innredet, der man også mintes hans fredlige bedrifter.<ref name=s.215-216/> Minnerommet ble dog senere under [[Gustaf V]] fjernet. I Stensalen feirer kongefamilien sin tradisjonelle jul.

Under [[Karl XV]]s tid ble ingen større forandringer gjennomført, kongen konsentrerte i stedet all sin innsats på innrede [[Ulriksdal|Ulriksdals slott]]. Først [[Oscar II]] tok nye initiativ og innredet for eksempel "Oskarssalen" og "[[Porslinsrummet]]" med Agi Lindegren som arkitekt. Oscar II og tidligere Oscar I bodde Lovisa Ulrikas etasje i slottets nordvestre del.<ref>Malmborg (1972), s. 220</ref>

Først da Gustaf V tiltrådte Drottningholm i 1907 ble slottet restaurert grundig med Erik Lallerstedt som ansvarlig arkitekt. Arbeidene pågikk til 1911 og på høsten samme år kunne kongen og [[Victoria av Baden|drottning Victoria]] flytte inn. Kongen hadde sin leilighet i den nordøstre fløyen mens dronningen disponerte den nordvestre delen. I forbindelse med at Gustaf V flyttet inn ble det også gjennomført en større nymøblering av rommene.<ref>Malmborg (1972), s. 221</ref>

De forandringene som ble gjennomført under [[Gustaf VI Adolf]] var mest motivert av antikvariske og praktiske grunner og forandret ikke slottets karakter, men ga slottet et mer moderne og mer levende preg. Han og dronningen foretrakk slottets søndre del, den gamle kronprinsdelen, som bolig.<ref>Malmborg (1972), s. 222</ref>

Siden 1981 har kong Carl XVI Gustaf og dronning Silvia sitt offisielle bosted i slottets søndre del,<ref name="dekungligaslotten"/> da de flyttet fra prinsesse Sibyllas etasje på [[Stockholms slott]]. [[Victoria av Sverige|Kronprinsesse Victoria]] bor ikke lenger på Drottningholm. Hun flyttet sommeren 2010 med [[Daniel av Sverige|prins Daniel]] til [[Haga slott]] i Hagaparken.

Som et kuriosum kan det nevnes at Tessins [[Kaskaderna (Drottningholm)|kaskadeanlegg]] fra 1685 aldri fungerte og ble revet på 1820-tallet. Da barokkhagen ble restaurert på Gustaf VI Adolfs tid ble kaskadene gjenskapt av daværende slottsarkitekt [[Ivar Tengbom]] og ble innviet i 1961. Ved hjelp av et moderne pumpeanlegg og tidsmessige rørinstallasjoner ble kaskadene og den nærliggende fontenen ''[[Kronan (fontene)|Kronan]]'' forsynt med vann og barokkparkens kaskader og ''Kronan'' fungerte for første gang slik det var tenkt knapt 300 år tidligere. En minneplakett er satt opp i den anledning.<ref>{{Kilde www |url=http://www.sfv.se/sv/fastigheter/sverige/stockholms-lan-ab/tradgardar_o_parker/drottningholms_slottspark/undersidor/drottningholms-slottspark-vattenparterren/ |tittel=Statens fastighetsverk (SFV) om Drottningholms kaskader. |besøksdato=2017-04-25 |arkiv-dato=2017-04-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170423063936/http://www.sfv.se/sv/fastigheter/sverige/stockholms-lan-ab/tradgardar_o_parker/drottningholms_slottspark/undersidor/drottningholms-slottspark-vattenparterren/ |url-status=død }}</ref>

{{Panoramabilde|Drottningholms slott panorama 2011.jpg|1000px|<div style="text-align:center">Drottningholms slott, fasade mot vest med barokkhagen og ''Vattenparterren'', august 2011.</div>}}

{{Panoramabilde |Sjöparterren Drottningholm 2011.jpg|1000px|<div style="text-align:center">Drottningholms slott, ''Sjöparterren'', utsikt mot øst med ''Neptunus med treudd'' i midten og [[Mälaren]] i bakgrunnen, september 2011.</div>}}