Redigerer Driveplikt (avsnitt)

==Jordloven==
Prinsipielt er driveplikten fastlagt i [[jordloven]]s § 8:
§ 8. Vern av dyrka jord.<br />
''All dyrka jord som kan gi grunnlag for lønsam drift skal haldast i hevd.
''Kommunen og fylkesmannen kan leggja ned forbod mot tiltak som kan føra til''
''at dyrka jord vert vanhevda. Kommunen skal gi tilråding om tiltak som bør'' 
''setjast i verk dersom jord ligg vanhevda eller unytta.''
''Finn departementet at dyrka jord er vanhevda eller ligg unytta'','' 
''kan det gi eigaren eller leigaren pålegg om kva tiltak han skal 
''setje i verk for at jorda etter tilhøva kan gi lønsam drift.''
''Eigaren kan og påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år''.
''For dyrka jord som ikkje kan gi grunnlag for lønsam drift, kan departementet gi pålegg'' 
''om at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet.''
''Om pålegg ikkje er etterkome når fristen er ute, kan departementet gjera avtale om'' 
''bortleige av heile eller delar av jorda for ei tid av inntil 10 år.''
''Pålegg kan givast på slike vilkår som er nødvendig av omsyn til dei føremåla lova skal fremja.''

Eieren trenger ikke selv å drive jorden, det holder at den leies ut eller lånes bort, slik at jorden holdes i hevd. Reglene om driveplikt er imidlertid ganske "ulne" og gjenstand for skjønn.

Både vilkåret om at arealet kan betegnes som "dyrket mark", vilkåret om at det skal være mulig å drive arealet med overskudd (''"lønnsom drift"''), og vilkåret om at jorden blir "vannhevdet" er gjenstand for skjønnsmessige vurderinger som kan prøves for retten.

Tvangstiltakene som loven tillater at det offentlige iverksetter er blitt svært lite praktisert. Tidligere inneholdt jordloven også en mulighet for [[ekspropriasjon]] av dyrket mark som ikke holdes i hevd, men denne muligheten ble fjernet ved lovendring som trådte i kraft i [[2007]], da den nesten aldri hadde vært benyttet.