Redigerer Drapet på George Floyd (avsnitt)

==Bakgrunn==
I 2019 ble {{formatnum:1099}} personer drept av politiet i USA<ref>{{Kilde avis|tittel=Protests sparked by George Floyd’s death are still raging|url=https://www.economist.com/united-states/2020/05/31/protests-sparked-by-george-floyds-death-are-still-raging|avis=The Economist|besøksdato=2020-06-03|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|dato=31. mai 2020|side=|sitat=In Louisville, Kentucky, protesters marched in memory of Breonna Taylor, a 26-year-old African-American emergency-room technician whom police officers killed while executing a “no-knock” warrant at her apartment (police claim they identified themselves; the family disputes this). Crowds across America have chanted “Hands up, don’t shoot”, a slogan used to draw attention to the abnormally high number of police killings in America—1,099 people last year—particularly of African-Americans, who are three times more likely than white people to be killed by police.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200531183647/https://www.economist.com/united-states/2020/05/31/protests-sparked-by-george-floyds-death-are-still-raging|arkivdato=2020-05-31|url-status=live}}</ref> (1021 ble drept i 2020)<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/pa-seks-ar-har-politiet-i-usa-drept-over-6000-mennesker-1.15593715|tittel=På seks år har politiet i USA drept over 6000 mennesker|besøksdato=2021-08-05|dato=2021-08-02|fornavn=Ingrid Emilie|etternavn=Waaler|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=I 2020 døde 1021 mennesker etter å ha blitt skutt av politiet. Det til tross lovnader om bot og bedring, pandemi og nedstenging.}}</ref> noe som tilsvarer 30 per 10 millioner innbyggere. I Norge er dette tallet nær 2, i Storbritannia 0,5 og Brasil nær 300. Fra 1990 til 2015 ble til sammen 55 personer drept i politiaksjoner i Storbritannia. Blant amerikanske byer har [[St. Louis]] relativt flest drepte med 180 per 10 millioner innbyggere, mens Minneapolis har 30 drepte per 10 millioner. Blant storbyen har New York færrest med 13 per 10 millioner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnbc.com/2020/06/01/george-floyd-death-police-violence-in-the-us-in-4-charts.html|tittel=These 4 charts describe police violence in America|besøksdato=2020-06-25|dato=2020-06-01|fornavn=Tucker Higgins,John W.|etternavn=Schoen|språk=en|verk=CNBC}}</ref><ref>''Dagens Perspektiv'', 5. juni 2020.</ref> Regnet som andel av alle drap (''homicide'') i landet er andelen drept av politiet i USA 8 %, Storbritannia 0,2 %, Tyskland 1 % og Brasil 4 %.<ref name=":6">Bonnet, F. (2019). ''The Upper Limit: How Low-Wage Work Defines Punishment and Welfare.'' University of California Press, s. 65.</ref> Fra 2013 til 2019 ble {{formatnum:7663}} personer drept av politiet i USA. I samme periode ble 95 politimenn tiltalt i forbindelse med disse sakene, av disse ble 48 dømt.<ref>{{Kilde avis|tittel=America, race and the police|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2020/06/05/america-race-and-the-police|avis=The Economist|besøksdato=2020-06-06|issn=0013-0613|dato=|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200606005124/https://www.economist.com/graphic-detail/2020/06/05/america-race-and-the-police|arkivdato=2020-06-06|url-status=live}}</ref>

For én av {{formatnum:1000}} svarte menn som dør i USA er politiet dødsårsak; dette er 2,5 ganger høyere enn tallet for hvite menn.<ref>{{kilde www
| url=https://www.aljazeera.com/indepth/interactive/2020/05/mapping-police-killings-black-americans-200531105741757.html
| tittel=Mapping US police killings of Black Americans
| utgiver=[[Al-Jazeera]]
| dato=2020-05-31
| språk=en
| forfatter=Mohammed Haddad
| besøksdato=2020-06-10
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200608172549/https://www.aljazeera.com/indepth/interactive/2020/05/mapping-police-killings-black-americans-200531105741757.html
| arkivdato=2020-06-08
| url-status=live
}}</ref> For dødsfall blant svarte menn i aldersgruppen 20–24 år er politiets bruk av makt årsak til 1,6&nbsp;% av alle dødsfall, og det er den sjette vanligste dødsårsaken i denne aldersgruppen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Risk of being killed by police use of force in the United States by age, race–ethnicity, and sex|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences|doi=10.1073/pnas.1821204116|url=https://www.pnas.org/content/116/34/16793|dato=2019|forfattere=|fornavn=Frank|etternavn=Edwards|etternavn2=Lee|fornavn2=Hedwig|etternavn3=Esposito|fornavn3=Michael|via=|serie=34|språk=en|bind=116|hefte=|sider=16793–16798|issn=0027-8424|pmid=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200422125345/https://www.pnas.org/content/116/34/16793|arkivdato=2020-04-22|url-status=live|besøksdato=2020-06-02|sitat=Police use of force accounts for 0.05&nbsp;% of all male deaths in the United States and 0.003&nbsp;% of all female deaths, a low overall share. However, this ratio is strongly correlated with age and race and is starkly unequal across racial groups. Police use of force is responsible for 1.6&nbsp;% of all deaths involving black men between the ages of 20 y and 24 y. At this age range, police are responsible for 1.2&nbsp;% of American Indian/Alaska Native male deaths, 0.5&nbsp;% of Asian/Pacific Islander male deaths, 1.2&nbsp;% of Latino male deaths, and 0.5&nbsp;% of white male deaths.}}</ref> Svarte menn i USA har fem ganger så stor sannsynlighet for å bli drept ubevæpnet som hvite.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Police killings and their spillover effects on the mental health of black Americans: a population-based, quasi-experimental study|publikasjon=The Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(18)31130-9|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0140673618311309|dato=2018-07-28|forfattere=|fornavn=Jacob|etternavn=Bor|etternavn2=Venkataramani|fornavn2=Atheendar S|etternavn3=Williams|fornavn3=David R|etternavn4=Tsai|fornavn4=Alexander C|via=|serie=10144|språk=en|bind=392|hefte=|sider=302–310|issn=0140-6736|besøksdato=2020-06-02|sitat=Black Americans are nearly three times more likely than are white Americans to be killed by police—accounting for more than 40&nbsp;% of victims of all police killings nationwide—and five times more likely than are white Americans to be killed unarmed.}}</ref> I 1978 var halvparten av personer drept av politiet svarte noe som tilsvarer 8 per 1 million innbyggere, mot 1 per 1 million innbyggere. I 1998 var tallene 4,8 per 1 million svarte innbyggere, og 1,2 per 1 million innbyggere.<ref>Brown, J. M. (2001). ''Policing and homicide, 1976-98: Justifiable homicide by police, police officers murdered by felons''. US Department of Justice, Office of Justice Programs, Bureau of Justice Statistics.</ref>

Statistikken viser at afroamerikanske borgere per 2020 fortsatt utgjorde en uforholdsmessig høy andel av dødsofre i væpenede politiaksjoner. Mens de utgjorde 31 per én million innbyggere, ble 13 hvite borgere drept per million.<ref>{{kilde www
| url=https://www.statista.com/statistics/1123070/police-shootings-rate-ethnicity-us/
| tittel=Rate of fatal police shootings in the United States from 2015 to June 2020, by ethnicity 
| dato=Juni 2020
| utgiver=Statista
| språk=en
| besøksdato=2020-07-30
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200727232429/https://www.statista.com/statistics/1123070/police-shootings-rate-ethnicity-us/
| arkivdato=2020-07-28
| url-status=live
}}</ref>

Svarte i USA blir også klart hyppigere utsatt for politivold enn hvite.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Protecting Whiteness: White Phenotypic Racial Stereotypicality Reduces Police Use of Force|publikasjon=Social Psychological and Personality Science|doi=10.1177/1948550616633505|url=https://doi.org/10.1177/1948550616633505|dato=2016-07-01|forfattere=|fornavn=Kimberly Barsamian|etternavn=Kahn|etternavn2=Goff|fornavn2=Phillip Atiba|etternavn3=Lee|fornavn3=J. Katherine|etternavn4=Motamed|fornavn4=Diane|via=|serie=5|språk=en|bind=7|hefte=|sider=403–411|issn=1948-5506|besøksdato=2020-06-02|sitat=It is hypothesized that the Whiter one appears, the more the suspect will be protected from police force. Internal use of force case files from a large police department were coded for severity of police force, and suspects’ booking photographs were scored for phenotypic racial stereotypicality. Regression analyses confirmed that police used less force with highly stereotypical Whites, and this protective effect was stronger than the effect for non-Whites.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Police Brutality and Black Health: Setting the Agenda for Public Health Scholars|publikasjon=American Journal of Public Health|doi=10.2105/AJPH.2017.303691|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5388955/|dato=|forfattere=|fornavn=Sirry|etternavn=Alang|etternavn2=McAlpine|fornavn2=Donna|etternavn3=McCreedy|fornavn3=Ellen|etternavn4=Hardeman|fornavn4=Rachel|via=|serie=5|bind=107|hefte=|sider=662–665|issn=0090-0036|pmc=5388955|pmid=28323470|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200116185510/https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5388955/|arkivdato=2020-01-16|url-status=live|besøksdato=2020-06-02|sitat=Blacks are significantly more likely to experience police brutality than are Whites, and whiteness affords protection against police use of force.}}</ref> En analyse viser at ubevæpnede svarte har 3,5 ganger så stor sannsynlighet som hvite å bli drept av politiet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Multi-Level Bayesian Analysis of Racial Bias in Police Shootings at the County-Level in the United States, 2011–2014|publikasjon=PLOS ONE|doi=10.1371/journal.pone.0141854|url=https://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0141854|dato=2015-11-05|forfattere=|fornavn=Cody T.|etternavn=Ross|via=|serie=11|språk=en|bind=10|hefte=|sider=e0141854|issn=1932-6203|pmc=PMC4634878|pmid=26540108|besøksdato=2020-06-07|sitat=The results provide evidence of a significant bias in the killing of unarmed black Americans relative to unarmed white Americans, in that the probability of being {black, unarmed, and shot by police} is about 3.49 times the probability of being {white, unarmed, and shot by police} on average.}}</ref> Svarte og «hispanics» blir hyppigere stanset på gaten og undersøkt av politiet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=An Analysis of the New York City Police Department's “Stop-and-Frisk” Policy in the Context of Claims of Racial Bias|publikasjon=Journal of the American Statistical Association|doi=10.1198/016214506000001040|url=https://amstat.tandfonline.com/doi/abs/10.1198/016214506000001040|dato=2007-09-01|forfattere=|fornavn=Andrew|etternavn=Gelman|etternavn2=Fagan|fornavn2=Jeffrey|etternavn3=Kiss|fornavn3=Alex|via=|serie=479|bind=102|hefte=|sider=813–823|issn=0162-1459|besøksdato=2020-06-02|sitat=We find that persons of African and Hispanic descent were stopped more frequently than whites, even after controlling for precinct variability and race-specific estimates of crime participation.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Aggressive Policing and the Educational Performance of Minority Youth|publikasjon=American Sociological Review|doi=10.1177/0003122419826020|url=https://doi.org/10.1177/0003122419826020|dato=2019-04-01|fornavn=Joscha|etternavn=Legewie|etternavn2=Fagan|fornavn2=Jeffrey|serie=2|språk=en|bind=84|sider=220–247|issn=0003-1224|besøksdato=2020-06-02}}</ref> Sett i forhold til folketallet blir langt flere i USA drept av politiet enn i andre vestlige land.<ref>{{Kilde avis|tittel=By the numbers: US police kill more in days than other countries do in years|url=https://www.theguardian.com/us-news/2015/jun/09/the-counted-police-killings-us-vs-other-countries|avis=The Guardian|dato=2015-06-09|besøksdato=2020-06-02|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Jamiles|etternavn=Lartey|side=|sitat=Still, looking at our data for the US against admittedly less reliable information on police killings elsewhere paints a dramatic portrait, and one that resonates with protests that have gone global since a killing last year in Ferguson, Missouri: the US is not just some outlier in terms of police violence when compared with countries of similar economic and political standing. America is the outlier – and this is what a crisis looks like.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200422004030/https://www.theguardian.com/us-news/2015/jun/09/the-counted-police-killings-us-vs-other-countries|arkivdato=2020-04-22|url-status=live}}</ref> Ordensforstyrrelser («disturbances») var den vanligste situasjonen der politiets maktbruk førte til dødsfall (23&nbsp;% av tilfellene i [[The Guardian|''The Guardian''s]] opptelling). I 44&nbsp;% av tilfellene med dødelig resultat var personen ubevæpnet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Reducing Fatal Police Shootings as System Crashes: Research, Theory, and Practice|publikasjon=Annual Review of Criminology|doi=10.1146/annurev-criminol-032317-092409|url=https://www.annualreviews.org/doi/full/10.1146/annurev-criminol-032317-092409|dato=2018-01-13|fornavn=Lawrence W.|etternavn=Sherman|serie=1|språk=en|bind=1|sider=421–449|issn=2572-4568|besøksdato=2020-06-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191029171932/https://www.annualreviews.org/doi/full/10.1146/annurev-criminol-032317-092409|arkivdato=2019-10-29|url-status=live}}</ref> Politiet i Minneapolis har brukt fysisk makt mot svarte innbyggere syv ganger så hyppig som mot hvite siden år 2000. Omkring 20&nbsp;% av byens innbyggere er svarte, mens 60&nbsp;% av tilfellene der politiet bruker fysisk (spark, kvelertak, slag, tasers og lignende) er mot svarte ifølge politiets egne tall. For hele USA har 3,5&nbsp;% av de svarte innbyggerne opplevd fysisk maktbruk fra politiet, mot 1,4&nbsp;% av hvite, ifølge justisdepartementets egen undersøkelse publisert i 2015.<ref>{{Kilde avis|tittel=Minneapolis Police Use Force Against Black People at 7 Times the Rate of Whites|url=https://www.nytimes.com/interactive/2020/06/03/us/minneapolis-police-use-of-force.html|avis=The New York Times|dato=2020-06-03|besøksdato=2020-06-10|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Richard A. Oppel|etternavn=Jr|fornavn2=Lazaro|etternavn2=Gamio|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200605011817/https://www.nytimes.com/interactive/2020/06/03/us/minneapolis-police-use-of-force.html|arkivdato=2020-06-05|url-status=live}}</ref>

I 1992 var det omfattende demonstrasjoner etter arrestasjonen av [[Rodney King]] i [[Los Angeles]] endte med at politimennene ble frikjent. 59 personer omkom i urolighetene. I 2014 døde Eric Garner da han ble holdt nede av flere politimenn under en pågripelse (politimennene mistenkte Garner for ulovlig salg av sigaretter). Hendelsen ble filmet av tilskuere Politimennene ble ikke tiltalt, noe som også ble fulgt av store demonstrasjoner. Politimannen Daniel Pantaleo som hindret Garner i puste hadde fra før minst 10 klager mot seg og beholdt jobben etter hendelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/fra-rodney-king-til-george-floyd-_-30-ar-med-politibrutalitet-og-opptoyer-i-usa-1.15035890|tittel=Fra Rodney King til George Floyd – 30 år med politibrutalitet og opptøyer i USA|besøksdato=2020-06-02|dato=2020-05-31|fornavn=Kristian|etternavn=Elster|språk=nb-NO|verk=NRK|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200602032948/https://www.nrk.no/urix/fra-rodney-king-til-george-floyd-_-30-ar-med-politibrutalitet-og-opptoyer-i-usa-1.15035890|arkivdato=2020-06-02|url-status=live}}</ref> <ref>{{Kilde avis|tittel=Following George Floyd’s death, New York opens police records|url=https://www.economist.com/united-states/2020/06/09/following-george-floyds-death-new-york-opens-police-records|avis=The Economist|besøksdato=2020-06-11|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|dato=10. juni 2020|side=|sitat=Both killings—of George Floyd last month and Eric Garner in 2014, respectively—were caught on video and ignited bitter protests. Both officers’ conduct had been the subject of more than a dozen previous complaints. But there the similarities end. Mr Chauvin, promptly sacked, faces murder charges in a Minnesota jail. Mr Pantaleo was never charged with a crime and kept his job for five more years, only to be fired last year.}}</ref> Spørsmålet om politiets voldsbruk mot svarte personer ble særlig satt på dagsorden etter at 18 år gamle Michael Brown ble skutt av en politimann i [[Ferguson (Missouri)|Ferguson, Missouri]] i 2014. Browns død ble fulgt av store demonstrasjoner i Ferguson og andre deler av USA.<ref name=":6" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.newyorker.com/magazine/2015/08/10/the-cop|tittel=The Man Who Shot Michael Brown|besøksdato=2020-06-26|fornavn=Jake|etternavn=Halpern|språk=en-us|verk=The New Yorker}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=How one shooting sparked national protests|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-30193354|avis=BBC News|dato=2015-08-10|besøksdato=2020-06-26|språk=en-GB|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=The city of Ferguson, Missouri, has been a flashpoint for nationwide protests since the killing of an unarmed black teenager by a white police officer last year.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Police violence in America: six years after Ferguson, George Floyd's killing shows little has changed|url=https://www.theguardian.com/us-news/2020/may/30/michael-brown-ferguson-america-george-floyd|avis=The Observer|dato=2020-05-30|besøksdato=2020-06-26|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=|etternavn=|side=|sitat=After the African American teenager Michael Brown was shot dead by a white police officer in Ferguson, Missouri in August 2014, the epidemic of police violence against people of color in the US captured national and global attention, for a time.}}</ref>

Siden 2015 har Minneapolis-politiets bruk av voldelige metoder mot afroamerikanere ved konfrontasjoner vært syv ganger så utbredt som mot hvite borgere.<ref>{{kilde www
| url=https://www.nytimes.com/interactive/2020/06/03/us/minneapolis-police-use-of-force.html
| tittel=Minneapolis Police Use Force Against Black People at 7 Times the Rate of Whites
| utgiver=[[The New York Times]]
| dato=2020-06-03
| språk=en-US
| forfattere=By Richard A. Oppel Jr. og Lazaro Gamio
| besøksdato=2020-06-10
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200609052304/https://www.nytimes.com/interactive/2020/06/03/us/minneapolis-police-use-of-force.html
| arkivdato=2020-06-09
| url-status=live
}}</ref> Siden 2012 har politiet i Minneapolis brukt [[Kvelertak (nakkegrep)|kvelertak]] («neck restraint») ved pågripelser 428 ganger, hvorav 14&nbsp;% av disse tilfellene førte til at personen mistet bevisstheten. Av de som ble utsatt for kvelertak var to tredeler svarte personer selv om disse kun utgjør 19&nbsp;% av byens innbyggere. Metoden ble ofte brukt i situasjoner som begynte med noe bagatellmessig («minor provocation»). Politiets instruks i Minneapolis tillater kvelertak «på en eller begge sider av en persons hals med en arm eller et ben, uten at det blir satt direkte press på luftveier eller luftrør» («one or both sides of a person's neck with an arm or leg, without applying direct pressure to the trachea or airway»). Denne metoden er tatt ut av bruk i mange andre deler av USA fordi metoden er farlig og fordi politifolk ofte misforstår offerets oppførsel. Plasseres kneet eller armen feil kan metoden være dødelig, ifølge Shawn Williams ved St. Cloud State University in Minnesota. I Minneapolis har det siden 2012 vært en nedgang i bruk av metoden.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/politiet-i-minneapolis-har-atte-ganger-sa-ofte-brukt-kvelertak-pa-svarte-1.15038198|tittel=Politiet i Minneapolis har åtte ganger så ofte brukt kvelertak på svarte|besøksdato=2020-06-03|dato=2020-06-03|fornavn=Kristian|etternavn=Elster|språk=nb-NO|verk=NRK|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200603062018/https://www.nrk.no/urix/politiet-i-minneapolis-har-atte-ganger-sa-ofte-brukt-kvelertak-pa-svarte-1.15038198|arkivdato=2020-06-03|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/06/02/us/mn-minneapolis-police-neck-restraints-george-floyd-invs/index.html|tittel=Two-thirds of people put in neck restraints by Minneapolis police were black, department data shows|besøksdato=2020-06-03|forfattere=|dato=2. juni 2020|fornavn=Casey Tolan|etternavn=CNN|verk=CNN|forlag=|sitat=But the Minneapolis department does allow officers to compress "one or both sides of a person's neck with an arm or leg, without applying direct pressure to the trachea or airway," according to a section of the manual that is marked as last being updated in 2012. It calls the method a "non-deadly force option."|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200602090247/https://www.cnn.com/2020/06/02/us/mn-minneapolis-police-neck-restraints-george-floyd-invs/index.html|arkivdato=2020-06-02|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nbcnews.com/news/us-news/minneapolis-police-rendered-44-people-unconscious-neck-restraints-five-years-n1220416|tittel=Minneapolis police made 44 people unconscious with neck restraints|besøksdato=2020-06-03|forfattere=|dato=1. juni 2020|språk=en|verk=NBC News|forlag=|sitat="If it's not used correctly, and the arm is placed in the wrong place, you're talking about damage to one's trachea and you're talking about taking someone's life."|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200602122316/https://www.nbcnews.com/news/us-news/minneapolis-police-rendered-44-people-unconscious-neck-restraints-five-years-n1220416|arkivdato=2020-06-02|url-status=live}}</ref> I Norge har ikke politiet hatt tillatelse til å bruke halsgrep etter at [[Tonny Askevold]] døde under en pågripelse i 1990.<ref>Hansen, Kåre M.; ''Politiet nektes å ta halsgrep'', Aftenposten Morgen 6. juli 1991, side 9</ref>

USA har ikke en felles standardisert politiutdanning, og kravene for å bli politibetjent varierer mellom byer og delstater. Den korteste utdanningen er på tre måneder og den lengste er på to år. I Minneapolis er utdanningen på 16 uker etter generell utdanning eller fem års militærtjeneste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/xPLovj|tittel=Politiutdanningen i USA og Norge: – Kan vanskelig sammenlignes|besøksdato=2020-06-04|forfattere=|dato=2. juni 2020|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=– Politiutdanningen i USA og Norge er svært forskjellig og kan vanskelig sammenlignes, forteller avdelingsleder ved Politihøgskolen i Oslo, Geir Valaker.}}</ref> Til forskjell fra det som er vanlig i Europa, er politiet i USA hovedsakelig en del de lokale myndighetene. Det er i alt {{formatnum:18000}} politietater eller politi-lignende etater («law enforcement agencies»); av disse er 65 føderale. Borgermesteren i byene utpeker den tilhørende politimesteren, mens sheriffer som leder politietater i landdistriktene stort sett blir valgt. Politiet i USA har blitt stadig tyngre bevæpnet, blant annet i form av gratis overskuddsutstyr fra den amerikanske hæren. Blant annet har politiet fått overført mer grovkalibrede automatvåpen, panserede beltevogner og granatkastere. [[President Obama]] strammet inn praksisen og tillot ikke at vanlig politi fikk bajonetter og granatkastere, en beslutning president Trump reverserte. Politiet har satset på oppbygging av «[[SWAT]]»-styrker. Ifølge [[American Civil Liberties Union]] er opp til 71 % av SWAT-utrykningene rettet mørkhudete innbyggere (''people of color'') og lite mindretall av operasjonen gjelder hvite personer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aclum.org/en/news/family-elderly-black-man-killed-during-swat-raid-sues-and-officers-defense-will-turn-your|tittel=Family of elderly Black man killed during SWAT raid sues, and the officer’s defense will turn your stomach|besøksdato=2020-06-20|forfattere=|dato=2015-09-29|språk=en|verk=ACLU Massachusetts|forlag=|sitat=An ACLU survey of departments throughout the nation found that 71% of the targets of these militarized raids are people of color. Moreover, as my colleagues argue in their brief, Black and Latino people are subjected to more police stops than whites, even when controlling for crime and other factors. Studies show that “race can [] influence the probability that the police will erroneously harm an innocent person during an encounter.”}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://time.com/2916554/aclu-police-militarized-report-swat-war-comes-home/|tittel=SWAT Teams Treat U.S. Neighborhoods 'Like a War Zone'|besøksdato=2020-06-20|forfattere=|dato=|verk=Time|forlag=|sitat=50% people impacted by SWAT deployments from 2011 to 2012 are black or Latino. Whites account for 20%.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=How to fix American policing|url=https://www.economist.com/united-states/2020/06/04/how-to-fix-american-policing|avis=The Economist|besøksdato=2020-06-06|issn=0013-0613|dato=|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200605131822/https://www.economist.com/united-states/2020/06/04/how-to-fix-american-policing|arkivdato=2020-06-05|url-status=live}}</ref><ref>''Dag og Tid'', 5. juni 2020, oppgir 70 % SWAT-operasjoner mot svarte personer.</ref> Jonathan Mummolo ved [[Princeton University]] påviste ikke redusert vold eller mer sikkerhet for politimenn ved denne militariseringen av politiet. Politi med militær utrustning brukes oftere i deler av byen med overveiende svart befolkning. Ifølge Mummolo fikk befolkningen mindre tillit til politiet som følge av militarisering.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Militarization fails to enhance police safety or reduce crime but may harm police reputation|publikasjon=Proceedings of the National Academy of Sciences|doi=10.1073/pnas.1805161115|url=https://www.pnas.org/content/115/37/9181.short|dato=2018-08-20|forfattere=|fornavn=Jonathan|etternavn=Mummolo|via=|serie=37|språk=en|bind=115|hefte=|sider=9181–9186|issn=0027-8424|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200606181124/https://www.pnas.org/content/115/37/9181.short|arkivdato=2020-06-06|url-status=live|besøksdato=2020-06-06|sitat=Using an array of administrative data sources and original experiments I show that militarized “special weapons and tactics” (SWAT) teams are more often deployed in communities of color, and—contrary to claims by police administrators—provide no detectable benefits in terms of officer safety or violent crime reduction, on average.}}</ref>

Sommeren 1967 og 1968 oppsto en rekke opptøyer og protester mot politivold og rasediskriminering. Ved presidentvalget i 1968 gikk [[Richard Nixon]] og [[Spiro Agnew]] til valg på et lov-og-orden-program og lovet å slå ned på opprøret. Hvite velgeres bekymring ga trolig republikanerne en økt oppslutning på 1,5 til 7,5&nbsp;%, noe som avgjorde valget.<ref>{{Kilde avis|tittel=The violence in American cities reflects the fury of polarisation|url=https://www.economist.com/united-states/2020/06/02/the-violence-in-american-cities-reflects-the-fury-of-polarisation|avis=The Economist|besøksdato=2020-06-04|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|dato=2. juni 2020|side=|sitat=The turmoil of 1968 is the most obvious parallel to today’s. Then, the Republican Party’s Richard Nixon and Spiro Agnew were the candidates of “law and order,” pledging to crack down on the violence and extend sentences for rioters. That year’s election was also a major catalyst for the marriage of race and political party in America.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200603173325/https://www.economist.com/united-states/2020/06/02/the-violence-in-american-cities-reflects-the-fury-of-polarisation|arkivdato=2020-06-03|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Agenda Seeding: How 1960s Black Protests Moved Elites, Public Opinion and Voting|publikasjon=American Political Science Review|doi=10.1017/S000305542000009X|url=https://www.cambridge.org/core/journals/american-political-science-review/article/agenda-seeding-how-1960s-black-protests-moved-elites-public-opinion-and-voting/136610C8C040C3D92F041BB2EFC3034C|dato=2020|forfattere=|fornavn=Omar|etternavn=Wasow|via=|språk=en|bind=|hefte=|sider=1–22|issn=0003-0554|besøksdato=2020-06-04|sitat=I find violent protests likely caused a 1.5–7.9&nbsp;% shift among whites toward Republicans and tipped the election.|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200603231616/https://www.cambridge.org/core/journals/american-political-science-review/article/agenda-seeding-how-1960s-black-protests-moved-elites-public-opinion-and-voting/136610C8C040C3D92F041BB2EFC3034C|arkivdato=2020-06-03|url-status=live}}</ref> President Donald Trump hintet til sommeren 1968 i sin kommentar til opptøyene etter Floyds død.<ref>{{Kilde avis|tittel=Far worse than Nixon|url=https://www.economist.com/united-states/2020/06/04/far-worse-than-nixon|avis=The Economist|besøksdato=2020-06-04|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|dato=4. juni 2020|side=|sitat=As the demonstrations against George Floyd’s asphyxiation began to boil in Minneapolis, the president warned that any looters would be shot, using a phrase synonymous with the violence of half a century ago. Emerging from his White House bunker he declared, “I am your president of law and order,” an echo of Richard Nixon campaigning for election that year. “SILENT MAJORITY!” Mr Trump tweeted in a reference to Nixon’s success—and his hopes of emulating it in November.|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200604190721/https://www.economist.com/united-states/2020/06/04/far-worse-than-nixon|arkivdato=2020-06-04|url-status=live}}</ref> 

''BBC News'' påpeker flere grunner som har medvirket til sinnet og demonstrasjonene etter Floyds død; blant annet flere kjente saker de siste årene der svarte amerikanere har blitt drept av politiet, blant annet Eric Garner i juli 2014 som også døde etter kvelertak, samt at svarte oftere blir arrestert enn hvite i blant annet narkotikasaker selv om narkotikabruk er like utbredt blant begge de to. Floyd døde etter at flere profilerte saker de forestående ukene hadde satt rasisme på dagsordenen i USA. I gjennomsnitt er svarte sosialt og økonomisk sett mer vanskeligstilte enn hvite; for eksempel har hvite familier i gjennomsnitt ti ganger så høy formue som svarte. Svarte arbeider oftere i dårlig betalte servicejobber, og de var derfor de første som mistet jobben under koronavirusepidemien i landet. Floyd mistet selv jobben under nedstengingen. President Trump har provosert demonstrantene ytterligere.<ref>{{Kilde avis|tittel=Five pieces of context to understand the US protests|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-52904593|avis=BBC News|dato=2020-06-05|besøksdato=2020-06-10|språk=en-GB|fornavn=Alice|etternavn=Cuddy|arkivurl=https://web.archive.org/web/20200610084041/https://www.bbc.com/news/world-us-canada-52904593|arkivdato=2020-06-10|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=The power of protest and the legacy of George Floyd|url=https://www.economist.com/leaders/2020/06/11/the-power-of-protest-and-the-legacy-of-george-floyd|avis=The Economist|besøksdato=2020-06-11|issn=0013-0613|etternavn=|fornavn=|dato=11. juni 2020|side=|sitat=The scale of the protests has something to do with Mr Trump, too. When Mr Garner was killed, America had a president who could bring together the nation at moments of racial tension, and a Justice Department that baby-sat recalcitrant police departments. Today they have a man who sets out to sow division.}}</ref>