Redigerer Dragestil (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Dragestilen var resultatet av de første bevisste bestrebelsene for å skape en nasjonal norsk trearkitektur. Inspirasjonen kom  særlig fra stavkirker og deres ornamentikk, formidlet gjennom illustrert arkeologisk litteratur og ikke minst fra [[Lorentz Dietrichson|Dietrichsons]] bok om stavkirkene fra 1892. Arkitektene foretok også egne studiereiser. De gikk ikke ut fra en spesiell stavkirke eller portal, men [[Urnes stavkirke]] og særlig [[Borgund stavkirke]] var viktige forbilder. Motivene med ranker, [[dyreornamentikk]] og drageslyng ble i begynnelsen kopiert etter forbilder fra middelalderen, men senere også utviklet i friere retning etter fantasien. Dragehoder ble gjerne plassert på gavlspissene og nederst på vindskiene, etter forbilder fra mange av stavkirkene. Dette var opphavet til stilens populære navn. Bygningsformer ble også hentet fra gårdsbebyggelsen i innlandsbygdene, særlig fra loft, stabbur og svalgangshus oppført på 1700-tallet og i første del av 1800-tallet. 

I tillegg hadde stilen klare trekk fra [[sveitserstil]]en, slik som grunnmurer i naturstein, asymmetrisk grunnplan og dekorative snekkerdetaljer på svaler og gavler. Konstruksjonene var en blanding av [[Lafteverk|laft]] og [[stavkirke|stav]]teknikk.

Viktige monumenter er [[Frognerseteren|Frognerseteren restaurant]] fra 1890 og ''Holmenkollen Turisthotell'' som ble bygget i 1889, men som brant i 1895. Begge var tegnet av [[arkitekt]] [[Holm Munthe]]. [[Dalen Hotel]] (1894) i Telemark tegnet av arkitekt [[Haldor Larsen Børve]] er av [[Riksantikvaren]] betegnet som et nasjonalt umistelig eksempel på dragestilhoteller fra forrige århundreskifte.

Tidlig på 1900-tallet kom det en reaksjon mot dragestilen blant ledende arkitekter, og den gikk snart av mote. Noen arkitekter som arbeidet innenfor [[jugend]]stilen tok opp elementer fra dragestilens ornamentikk. Arkitekt [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]] inkorporerte dragestilsornamenter i [[Regjeringskvartalet|regjeringsbygningen]] fra [[1904]].

Dragestilen ble også tatt opp i møbelproduksjon og smykkekunst.

I sølvsmedkunsten dukket dragestilen opp i 1870-årene og blomstret særlig i 1890-årene med Jacob Tostrup Prytz, David Andersen, Torolf Prytz, Th. Olsen). Det samme gjelder for møbelkunsten.