Redigerer Donau (avsnitt)

== Navn og etymologi ==
På [[latin]] var Donau kjent som ''Danubius'', ''Danuvius'' og ''Ister''. Det latinske navnet ''Dānuvius'' er en av en rekke [[gammeleuropeiske elvenavn]] hentet fra [[proto-indoeuropeisk]] ''*dānu''. Andre elvenavn av samme rot er [[Don (Russland)|Don]], [[Donets]], [[Daugava|Dzvina/Düna]], [[Dysna]], [[Dnepr]] og [[Dnestr]]. På [[rigvedisk sanskrit]] betyr ''dānu'' «dråpe», «væske»; på [[avestisk]] betyr det samme ordet «elv». I [[Rigveda]] fremtrer ''[[Danu (indisk mytologi)|Dānu]]'' én gang som [[Vrtra]]s mor. Det er mulig at ''dānu'' på [[skytisk]], som på avestisk, var et generisk ord for «elv»; Dnjepr og Dnjestr, fra ''Danapris'' og ''Danastius'', antas å være respektive videreføringer av skytisk ''*dānu apara'' – «fjern elv», og ''*dānu nazdya-'' – «nær elv».<ref name="Mallory, J.P 2000. s. 106">Mallory, J.P. and Victor H. Mair.  ''The Tarim Mummies: Ancient China and the Mystery of the Earliest Peoples from the West''.  London: Thames og Hudson, 2000. s. 106.</ref> Elvens nedre løp (en vanlig betegnelse på strekningen nedenfor [[Jernporten]]) ble også kalt ''Hister'' eller ''Ister''; enkelte romerske byer langs nedre Donau bar tilleggsbetegnelsen ''ad Istrum'', for eksempel [[Nicopolis ad Istrum]].

Alle moderne språk som snakkes i Donaus [[nedbørsfelt]] har navn som er avledet fra det latinske ''Dānuvius'': [[tysk]]: ''Donau''; [[bayersk]]: ''Doana''; [[jiddisk]]: דוניי, ''Duney''; [[schlesisk]]: ''Důnaj''; [[høysorbisk]]: ''Dunaj''; [[slovakisk]]: ''Dunaj''; [[ungarsk]]: ''Duna''; [[kroatisk]]: ''Dunav''; [[serbisk]] og [[bulgarsk]]: ''Дунав'', ''Dunav''; [[rumensk]]: ''Dunărea''; [[romani]]: ''Dunaja''; [[ukrainsk]]: ''Дунай'', ''Dunai''.

For [[antikkens grekere]] var elven kjent som '''Istros''', ''Ἴστρος'', et låneord fra et [[trakisk]]/[[dakisk]] navn som betyr «sterk», «rask» (jamfør [[Sanskrit]] ''iṣiras'', «rask»).<ref name="KaticicRadoslav" /> Det [[gresk]]e navnet på Donau blir av [[Hesiod]] brukt som navnet på [[Okeanos]]' og [[Tethys]]' sønn.{{Tr}} ''Istros'' føres også tilbake til det keltiske ordene ''ys'' («rask») og ''ura'' («vann», «elv»).{{Tr}} Det dakiske/trakiske navnet var ''Donaris'' for øvre Donau, og ''Istros'' for nedre Donau.<ref name="KaticicRadoslav">[[Radoslav Katičić|Katičić, Radoslav]]. ''Ancient Languages of the Balkans, Part One''. Paris: Mouton, 1976: 144.</ref> Det trakisk-[[frygisk]]e navnet var ''Matoas'',<ref>{{Cite journal|url=http://www.jstor.org/discover/10.2307/40266286?uid=3739008&uid=2&uid=4&sid=21100741675271 |title=Matoas, the Thraco-Phrygian name for the Danube, and the IE root *madų |first=Robert |last=Dyer |page=91 |journal=Glotta |volume=52 |year=1974 |issue=1/2 |publisher=Vandenhoeck & Ruprecht (GmbH & Co. KG)}}</ref> «lykkebringeren».<ref name="Šašel2009">{{Cite book |first=Marjeta |last=Šašel Kos |language=slovensk, abstrakt på engelsk nederst |url=http://iza.zrc-sazu.si/pdf/Sasel_Kos_Ukrocena_lepotica.pdf |pages=42–50 |chapter=Reka kot božanstvo&nbsp;— Sava v antiki |trans_chapter=River as a Deity&nbsp;– The Sava in Antiquity |editor-first=Jožef |editor-last=Barachini |title=Ukročena lepotica: Sava in njene zgodbe |trans_title=The Tamed Beauty: The Sava and Its Stories |isbn=978-961-92735-0-0 |year=2009 |place=Sevnica |publisher=Javni zavod za kulturo, šport, turizem in mladinske dejavnosti |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20160304041135/http://iza.zrc-sazu.si/pdf/Sasel_Kos_Ukrocena_lepotica.pdf |archivedate=2016-03-04 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-04-13 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304041135/http://iza.zrc-sazu.si/pdf/Sasel_Kos_Ukrocena_lepotica.pdf |arkivdato=2016-03-04 |url-status=død }}</ref>

Det latinske navnet er hankjønnsord ([[maskulinum]], jamfør navnet på [[Rhinen]], ''[[Rhenus Pater]]'' – «fader Rhinen»). Det tyske ''Donau'' ([[tidlig nyhøytysk]]: ''Donaw'', ''Tonaw'';<ref>''Tonaw'' i [[Sebastian Franck]], ''Weltbuch'' (1542), [https://books.google.ch/books?id=dk9QLBxWmxcC&dq=tonach&pg=PT167#v=onepage&q=tonach&f=false 81]. ''Donaw'' i Leonhard Thurneisser zum Thurn, ''Pison'' (1572), [https://books.google.ch/books?id=PWhWAAAAcAAJ&pg=PR186#v=onepage&q&f=false 186]; fra 1600-tallet ''Donau''.</ref> [[middelhøytysk]]: ''Tuonowe''<ref>Grimm, ''[[Deutsche Grammatik]]'', [https://books.google.ch/books?id=Nc12irFmr6gC&pg=PA407 407].</ref>) er [[femininum]], da det har blitt omtolket til å inneholde [[suffiks]]et ''[[Aue (toponymi)|-ouwe]]'' – «våtmark».