Redigerer Domenico Ghirlandaio (avsnitt)

== Omdømme og ettermæle ==
[[Fil:Domenico Ghirlandaio.jpg|thumb|left|«Bebudelsen» (1486-1490). [[Freske]] i Cappella Tornabuoni, [[Santa Maria Novella (Firenze)|Santa Maria Novella]].]]
Ghirlandaio arbeidet hovedsakelig med freskomalerier med et antall betydningsfulle verker utført i [[tempera]]. Vasari uttalte at Ghirlandaio var den første som oppga, for en stor del, å benytte forgylling i sine bilder, representerte i å male ethvert objekter som var gjort av [[gull]]. Det var ikke gjeldende for hele hans produksjon, enkelte av hans bilder, eksempelvis alterstykket til ''Gjeternes tilbedelse'' (i dag i akademiet i Firenze) ble lagt med bladgull.

[[Fil:Announcement of Death to St Fina.jpg|thumb|''Pave [[Gregor I den store|Gregor]] annonserer sankt Finas død'', Colleggiata, San Gimignano. ca 1477.]]
I henhold til [[William Michael Rossetti]] var Ghirlandaios «komposisjonelle skjema samtidig storslått og passende i overensstemmelse med 1400-tallets beherskete og klassifiserende forsøk. Hans ''[[chiaroscuro]]'', i betydningen av realistisk sjattering og tredimensjonalisering, var rimelig avansert, slik hans perspektiv var det.»<ref name="Britannica">''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.) (1911)</ref> I henhold til Vasari var hans følelse for [[perspektiv]] så skarpsindig at han da han tegnet antikke romerske monumenter som [[Colosseum]] arbeidet han utelukkende ved øyet, og da det senere ble målt ble det vist å ha matematisk nøyaktige proporsjoner og lineært perspektiv.<ref name="Britannica" />

Ghirlandaio er kreditert som lærer av [[Michelangelo]]. [[Francesco Granacci]] er en annen av hans elever. I henhold til Vaseri ble de to sendt av Ghirlandaio til Mediciakademiet da [[Lorenzo de'Medici]] anmodet om hans to beste elever. Selv om Michelangelo vurderte seg selv som hovedsakelig en [[skulptør]], etterfulgte han sin mester som freskomaler i [[Det sixtinske kapell]] og da i en slik grad at han overgikk alle andre der.<ref>Goldscheider, Ludwig  (1953): ''Michelangelo'', Phaidon</ref>

Ghirlandaio ble meget høyt verdsatt av Vasari: «[Ghirlandaio] som, fra hans talent og fra hans storhet og det store antall av hans verker, kan bli kalt for en av de aller viktigste og mest framragende mestre i sin tid...»<ref name="Vasari" /> På [[1800-tallet]] priste [[Jacob Burckhardt]] og andre ham for hans komposisjoner, for hans tekniske dyktighet, og for den levende kvaliteten i hans figurer, vurdert av Archibald Joseph Crowe og Giovanni Battista Cavalcaselle som å være like innovative som de til [[Giotto]] hadde vært. Tidlig på 1800-tallet hadde derimot beundringen for hans verker dalt og det var ikke før i [[1994]], jubileet på 500 år for kunstnerens død at ny interesse ble vekket. På denne tiden ble det holdt symposium og større monografier ble utgitt.