Redigerer
Domenico Ghirlandaio
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Omdømme og ettermæle == [[Fil:Domenico Ghirlandaio.jpg|thumb|left|«Bebudelsen» (1486-1490). [[Freske]] i Cappella Tornabuoni, [[Santa Maria Novella (Firenze)|Santa Maria Novella]].]] Ghirlandaio arbeidet hovedsakelig med freskomalerier med et antall betydningsfulle verker utført i [[tempera]]. Vasari uttalte at Ghirlandaio var den første som oppga, for en stor del, å benytte forgylling i sine bilder, representerte i å male ethvert objekter som var gjort av [[gull]]. Det var ikke gjeldende for hele hans produksjon, enkelte av hans bilder, eksempelvis alterstykket til ''Gjeternes tilbedelse'' (i dag i akademiet i Firenze) ble lagt med bladgull. [[Fil:Announcement of Death to St Fina.jpg|thumb|''Pave [[Gregor I den store|Gregor]] annonserer sankt Finas død'', Colleggiata, San Gimignano. ca 1477.]] I henhold til [[William Michael Rossetti]] var Ghirlandaios «komposisjonelle skjema samtidig storslått og passende i overensstemmelse med 1400-tallets beherskete og klassifiserende forsøk. Hans ''[[chiaroscuro]]'', i betydningen av realistisk sjattering og tredimensjonalisering, var rimelig avansert, slik hans perspektiv var det.»<ref name="Britannica">''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.) (1911)</ref> I henhold til Vasari var hans følelse for [[perspektiv]] så skarpsindig at han da han tegnet antikke romerske monumenter som [[Colosseum]] arbeidet han utelukkende ved øyet, og da det senere ble målt ble det vist å ha matematisk nøyaktige proporsjoner og lineært perspektiv.<ref name="Britannica" /> Ghirlandaio er kreditert som lærer av [[Michelangelo]]. [[Francesco Granacci]] er en annen av hans elever. I henhold til Vaseri ble de to sendt av Ghirlandaio til Mediciakademiet da [[Lorenzo de'Medici]] anmodet om hans to beste elever. Selv om Michelangelo vurderte seg selv som hovedsakelig en [[skulptør]], etterfulgte han sin mester som freskomaler i [[Det sixtinske kapell]] og da i en slik grad at han overgikk alle andre der.<ref>Goldscheider, Ludwig (1953): ''Michelangelo'', Phaidon</ref> Ghirlandaio ble meget høyt verdsatt av Vasari: «[Ghirlandaio] som, fra hans talent og fra hans storhet og det store antall av hans verker, kan bli kalt for en av de aller viktigste og mest framragende mestre i sin tid...»<ref name="Vasari" /> På [[1800-tallet]] priste [[Jacob Burckhardt]] og andre ham for hans komposisjoner, for hans tekniske dyktighet, og for den levende kvaliteten i hans figurer, vurdert av Archibald Joseph Crowe og Giovanni Battista Cavalcaselle som å være like innovative som de til [[Giotto]] hadde vært. Tidlig på 1800-tallet hadde derimot beundringen for hans verker dalt og det var ikke før i [[1994]], jubileet på 500 år for kunstnerens død at ny interesse ble vekket. På denne tiden ble det holdt symposium og større monografier ble utgitt.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon