Redigerer
Doktorgrad
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == {{refforbedreavsnitt}} <!-- Doktorgradens opprinnelse finnes i tittelen ''[[Ijazah|ijazat attadris wa 'l-ifttd]]'' ({{lang-ar| الإِجازَة }} «lisens til å undervise og utstede juridiske betenkninger»), som ble tildelt av islamske læresteder. Graden oppstod i det [[9. århundre]] etter opprettelsen av [[madhab]]-læresteder. For å oppnå graden måtte man normalt studere i fire år på lavere nivå og minst ti år på høyere nivå. Graden ble tildelt etter en [[disputas]]; en muntlig eksamen der originaliteten ved kandidatens teser og kandidatens evne til å forsvare sine teser mot alle innvendinger ble vurdert. Kandidatene fikk etter disputasen titler som ''[[faqih]]'', ''[[mufti]]'' eller ''mudarris'', som ble oversatt til latin som [[magister]], [[professor]] og [[doktor]]. --> Doktorgraden som konsept ble innført i middelalderens Europa som konsekvens av kontakten med den islamske verden som ble etablert under [[korstogene]], og oppdagelsen av islamsk vitenskap. I Europa var doktorgraden knyttet til retten til å undervise ved [[universitet]]er. Den første kjente tildelingen av en doktorgrad skjedde i [[Bologna]] i [[1219]], etter at pave [[Honorius III]] hadde bekreftet Bologna-universitetets doktorgradsordning. I [[middelalderen]] var doktorgraden den høyeste akademiske graden. Den ble kun brukt av de teologiske, juridiske og medisinske fakulteter; [[det filosofiske fakultet|filosofiske]] fakulteter tildelte gradene [[baccalaureus]] og [[magister]], der magister var likestilt med doktorgraden. I 1603 ble den dansk-norske legen [[Villads Nielsen]] den andre som ble [[promovere|promovert]] som doktor ved det medisinske fakultet ved [[Københavns Universitet]]. Det skjedde etter at han forsvarte teser forfattet av [[Thomas Fincke]]. Først 50 år senere ble det vanlig at doktorander forfattet sine avhandlinger selv. Innholdet i doktorgraden har variert betydelig med tid og sted. Frem til det 20. århundre hadde for eksempel få universitetsansatte i engelskspråklige land doktorgrad. Doktorgraden slik den kjennes i dag i det meste av verden, utviklet seg i Tyskland rundt 1800, der den som ville undervise ved et universitet, måtte ha gjennomført et forskningsarbeide som ledet til en doktorgrad. Etter tysk forbilde spredte denne praksisen seg til universiteter i de fleste europeiske land og mye av verden forøvrig i løpet av 1800- og 1900-tallet. I noen land brukes ordet «doktor» fortsatt også i grader som ikke er vitenskapelige doktorgrader, for eksempel i de amerikanske gradene Juris Doctor (JD) og Medicinæ Doctor (MD), som er utdannelser tilsvarende [[embedseksamen]]. I de fleste engelskspråklige land er [[filosofisk doktorgrad]] etter hvert den vanligste vitenskapelige doktorgraden. I Storbritannia ble uttrykket doktorgrad tradisjonelt brukt om [[høyere doktorgrad]]er som [[Doctor of Letters]] og [[Doctor of Science]]; disse gradene var ikke noen forutsetning for en forskerkarriere, men ble for det meste tildelt som en æresbevisning til høyt meritterte akademikere (for det meste professorer). PhD-graden ble innført i Storbritannia i det 20. århundre som en «lavere doktorgrad» for å tiltrekke seg amerikanske studenter og forskere, og innebar sjelden noen [[disputas]]; graden hadde et omfang som tilsvarte norsk [[magister]]grad og ble i Norge regnet som en grad på samme nivå som magister. Det er først de siste årene at det har blitt normalt i Storbritannia å ta en PhD-grad som en inngangsbillett til en forskerkarriere, og eldre professorer har i mange tilfeller ikke doktorgrad.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon