Redigerer Diplomati (avsnitt)

== Historie: Fra bilateralt til multilateralt diplomati ==
Diplomatiet har røtter i oldtiden, da herskere begynte å sende representanter, såkalte [[diplomat]]er,  til hverandre. På 1400-tallet innførte [[de italienske bystatene]] en fast representasjon. 

Ordene diplomati og diplomat er avledet av ordet ''[[diplom]]'', som i denne sammenhengen betyr et rettslig dokument, tilsvarende dagens bruk av ordet ''traktat''.

Før andre verdenskrig var det i regelen bare stormaktene som utvekslet [[ambassadør]]er og som dermed hadde etablert [[ambassader]] hos hverandre. Stormaktenes representanter i andre stater og andre staters representanter hadde lavere rang og ble kalt [[minister]]. Representasjonene ble kalt [[legasjon]]er. Fra 1930-tallet begynte land i [[Sør-Amerika]] å utveksle ambassadører seg imellom, en praksis som spredte seg.<ref>[[Iver B. Neumann]] og [[Halvard Leira]]: ''Aktiv og avventende. Utenrikstjenestens liv 1905–2005'', Oslo: Pax Forlag, 2005, s. 543.</ref> I dag kalles i hovedregelen alle lands øverste utsending til et annet land ambassadør, med unntak av landene i [[Samveldet av nasjoner]], som utveksler [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissærer]].

Tradisjonelt var diplomati et tosidig forhold mellom stater og dermed begrenset til samarbeid mellom en stat og en annen. Dette kalles ''bilateralt diplomati''. Unntaket fra det bilaterale diplomatiet var enkeltstående internasjonale kongresser, der flere stater møttes for å drøfte og avgjøre spørsmål av felles interesse for alle, slik som ved omfattende fredsslutninger som den som endte med [[freden i Westfalen]] i 1648 eller [[Wienerkongressen]] 1814–1815. Denne type flersidig diplomati kalles ''multilateralt diplomati''. Etter [[første verdenskrig]] og med etableringen av [[Folkeforbundet]] kom det multilaterale diplomati inn i fastere og mer permanente former. Diplomati ble i hovedsak multilateralt ved etableringen av [[De forente nasjoner]] og tilknyttede mellomstatlige organisasjoner som [[Verdensbanken]] i 1945.<ref>Sigvald Hauge og Iver B. Neumann: ''Hva er diplomati'', Oslo: Universitetsforlaget, 2011, s. 11.</ref>

Til store, internasjonale konferanser møter deltagerstatene med sendelag, [[Delegasjon (diplomati)|delegasjoner]]. Etter hvert som det multilaterale diplomati gjennom mellomstatlige organisasjoner har blitt viktigere, har statene også opprettet fast diplomatisk representasjon ved disse organisasjonenes hovedkvarter. Også disse stasjonene kalles delegasjoner, en betegnelse som også benyttes for diplomatiske stasjoner opprettet av [[Den europeiske union]].
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*