Redigerer Dietrich von Hildebrand (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn, virke i Tyskland===
Dietrich von Hildebrand vokste opp i en sekularisert [[protestantisk]] kunstnerfamilie i Firenze som sønn av skulptøren [[Adolf von Hildebrand]]. Da han ble 15 år gammel ble han sendt til Tyskland for videre skolegang. Han konverterte i 1914 til [[katolisisme]]n. 

Han studerte ved [[universitetet i München]] og [[universitetet i Göttingen]], under [[Edmund Husserl]], og var ekstraordinær professor i München. Gjennom sin kontakt med Husserl ble han [[fenomenologi|fenomenolog]], og virket i samme etterfølgelse som [[Adolf Reinach]], og mente at det var mulig å oppstille en [[materiell etikk]] der verden med nødvendighet gir visse verdisvar (beundring, glede, nysgjerrighet, handlinger etc.).

===Flyktning fra Nazi-Tyskland===
Han var uttalt og høyrøstet motstander av [[Adolf Hitler]] og [[nazismen]], og måtte derfor flykte til [[Wien]] i [[Østerrike]] i 1933, da Hitler grep makten i Tyskland. Med støtte fra den østerrikske kansleren [[Engelbert Dollfuß]] grunnla han en antinazistisk ukeavis, ''Der Christliche Ständestaat''. Av den grunn ble han i hjemlandet dømt [[in absentia]] til døden.

Da Hitler rykket inn i Østerrike i 1938 flyktet han atter en gang. Han tillbragte elleve måneder i [[Sveits]], i nærheten av [[Fribourg]], og flyttet så til [[Fiac]] i [[Frankrike]], i nærheten av [[Toulouse]], og begynte å undervise ved [[Det katolske universitet i Toulouse]]. I 1940 invaderte nazistene Frankrike, og von Hildebrand gikk under jorden. Med hjelp av noen franskmenn, blant andre [[Edmond Michelet]], som utviste stor heroisme, og hjelp fra den amerikanske journalisten  Varian Fry, kunne han sammen med sin hustru, sønn og svigerdatter flykte til [[Portugal]]. Derifra tok de en båt til [[Brasil]], og så videre til [[New York]]. 

I New York ble han professor i [[filosofi]] ved [[jesuittordenen]]s [[Fordham University]] på Rose Hill i [[The Bronx]].

Hildebrand trakk seg tilbake i 1960, og brukte resten av sitt liv på at skrive mange bøker både på tysk og engelsk. Han ble en sterkt kritiker av mange av de måter [[Det andre Vatikankonsil]] (1962-1965) ble implementert, særdeles på liturgiens område. På grunn av dette hjalp han med å fremme verdsettelsen av den tradisjonelle messe.<ref>{{cite book|last=Hildebrand|first=Dietrich von|title=Der verwüstete Weinberg|publisher=Habbel|year=1973|location=Regensburg|language=de}}</ref> Han var viserektor for [[Luigi Villa]]s ''Chiesa viva''<ref>{{cite encyclopedia|last=Heckenkamp|first=Kathleen|title=In Defense of Fr. Luigi Villa|encyclopedia=Star of the Stormy Sea|publisher=The Apostolate of Our Lady of Good Success|type=Quarterly newsletter|location=[[Oconomowoc]]|url=https://cdn.shopify.com/s/files/1/1164/7336/files/2014_Winter.pdf|date=2014|access-date=1. juli 2018|pages=2–5}}</ref> Hans personalistiske arbeider — for eksempel om personers frihet og om det unitive endemål av seksuelt samleie — hjsalp også med å berede veien for mange aspekter ab Vatikankonsiles læredokumenter, og Hildebrand gikk alltid inn for at Konsilets tekster måtte leses ut fra den katolske kirkes tradisjon. Han var en av grunnleggene av [[Una Voce America]].  Hans samlede verker ble utgitt i ti bind i [[Regensburg]] fra 1971.

Han var først gift med Margaret Denck (død 1957), og siden, fra 1959, med [[Alice von Hildebrand|Alice Jourdain]] (født 1923), også hun teolog og filosof. Han var en av grunnleggerne av ''Una Voce America''.