Redigerer Diego von Bergen (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Von Bergen var sønn av den tyske [[konsul]]en i [[Siam]], [[Werner von Bergen]], og hans spanske hustru Isabel født de Alcalá. Han ble oppdrtt som lutheraner. Han tilbrakte de første barndomsår i Bangkok, [[Saigon]] og [[Guatemala]] til han kom til internatskole i [[Roßleben]] i 1881. Etter at han ble uteksaminert fra gymnasiet i 1888, studerte han [[jus]] ved [[Universitetet i Berlin]]. 

===Tidlig karriere i diplomatiet===
Han tok juridisk doktorgrad og begynte i [[Auswärtiges Amt]] (utenrikstjenesten) samme år. Hans første diplomatiske plassering var som attaché i Guatemala. Etter å ha fullført forberedende tjeneste ble han legasjonssekretær i 1898. Året etter ble han utnevnt til annensekretær ved legasjonen i [[Beijing|Peking]] og var der under [[bokseropprøret]], i 1901 til [[Brussel]], i 1905 til [[Madrid]].<ref> Adalbert Erler: ''[https://www.deutsche-biographie.de/pnd116130113.html Bergen, Carl -Ludwig Diego von], i: '' Neue Deutsche Biographie '' 2, 1955, s. 78.</ref>

===Ambassadør til Den Hellige Stol for Preussen=== 
I 1906 ble han sendemann for [[kongedømmet Preussen]] til [[Den hellige stol]] (Vatikanet). 

Etter hjemkomsten jobbet han for utenriksdepartementet fra 1911 til 1919, og steg raskt i gradene. Hans siste stilling var som ministerialditigent fra 1917 til 1919 i politisk avdeling. Under første verdenskrig fikk von Bergen i oppgave å smugle [[Vladimir Lenin]] gjennom Tyskland og via Sverige til Russland.

===Ambassadør til Den Hellige Stol for Tyskland=== 
I mai 1919 ble han igjen sendemann til Vatikanet. Fra 1920 til 1943 hadde han rang som ambassadør. Fra 1930 til 1943 var han ''[[doyen]]'' for ambassadører akkreditert til Den hellige stol. Denne forrang innebar at han fikk tale ved [[pave Pius XI]]s begravelse 1939. Han oppfordret da kardinalene til å velge en ny pave som ville samarbeide med de fascistiske regjeringer i Europa for «å bygge en ny verden over ruinene av en fortid som i då meget ikke har noen grunn til fortsettet å eksistere».{{Tr}}

Etter utbruddet av [[andre verdenskrig]] var det økende spenning mellom Tyskland og Vatikanet. Etter [[pave Pius XII]]s julebudskap i 1942 beordret Tysklands utenriksminister [[Joachim von Ribbentrop]] ambassadør Bergen om å true Vatikanet med gjengjeldelser. Ambassadør Bergen fulgte instruksjonene fra sin overordnede i Berlin, og rapporterte tilbake at paven først hadde lyttet til ham i stillhet. Da sa han rolig at han ikke var bekymret for hva som skulle skje med ham. Men dersom det skulle bli en konflikt mellom kirken og den tyske stat, ville staten tape på det.{{Tr}}

Von Bergen, som også hadde vært medlem av [[NSDAP]] siden november 1939, ikke desto mindre ikke ansett som tilstrekkelig pro-nazistisk, og var blitt marginalisert i en årrekke. Han ble til slutt erstattet som ambassadør til Pavestolen i midten av 1943 av den tidligere statssekretær i utenriksdepartementet, [[Ernst von Weizsäcker]].<ref>[http://www.apostolische-nachfolge.de/dipl__korps.htm {{Wayback|url=http://www.apostolische-nachfolge.de/dipl__korps.htm |date=20160125132336 }} |wayback=20160125132336 ''Das Diplomatische Korps beim Heiligen Stuhl'', 2019-09-01</ref>