Redigerer
Diameter
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Generalisering== Ved en projeksjon vil en sirkel forandres til en [[ellipse]] eller et annet [[kjeglesnitt]]. Disse [[kurve]]ne kan derfor også sies å ha en diameter. I alminnelighet defineres en diametral linje for en kurve som midtpunktet av parallelle [[korde]]r. Vanligvis er denne linjen ikke rett, men en [[kurve]]. Men for [[kjeglesnitt]]ene kan det vises at de diametrale linjene er [[linje|rette linjer]], og de kalles for diametre. De ble først studert systematisk av den greske matematiker [[Apollonios fra Perge|Apollonios]] for over to tusen år siden. Som for sirkelen har hvert kjeglesnitt uendelig mange diametre. Hver av dem går gjennom kjeglesnittets sentrum. ===Konjugerte diametre=== [[Fil:Conjugate Diameters.svg|left|300px|thumb|Konjugerte diametre i en ellipse. Den er innskrevet i et tangentparallellogram.]] For et [[kjeglesnitt]] er to diametre ''konjugerte'' hvis kordene som er parallelle til den ene diameteren, halveres av den andre. Ut fra dette følger at tangenten til kjeglesnittet i de to punktene en diameter skjærer kjeglesnittet, vil være parallell med den konjugerte diameteren. For en ellipse vil derfor hvert par av konjugerte diametre gi opphav til et tangentparallellogram. Disse har alle samme areal, et resultat som går tilbake til [[Apollonios fra Perge|Apollonios]]. [[Fil:Parabel-psehnen.png|right|200px|thumb|Diameter (rød) i en [[parabel]] som midtpunktet av parallelle [[korde]]r.]] For en [[sirkel]] står to konjugerte diametre [[vinkelrett]] på hverandre. Det betyr at tangentparallellogrammet er et [[kvadrat]] med sidekant like stor som selve diameteren. Når kjeglesnittet er en [[hyperbel]], vil man kunne trekke parallelle korder som ligger på begge av dens to grener. Deres halveringslinje vil gå gjennom hyperbelens sentrum, men den vil ikke selv være en korde. Derimot vil den være en korde i den [[hyperbel|konjugerte hyperbelen]]. For en [[parabel]] vil også alle diametrene gå gjennom dens sentrum. Men da dette ligger uendelig langt borte i retning av dens akse, vil de alle være parallelle med aksen. Dette kommer tydelig frem i figuren til høyre. Da parabelens sentrum ligger uendelig langt borte, er også her som i ellipsen hver diameter en korde.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon